Salmer er sanger som er diktet i kirken i etterbibelsk tid og som særlig etter reformasjonen har fått en fast plass i kirkens gudstjeneste, ikke minst i den lutherske kirke. Det er vanlig å dele inn salmene i tre grupper: a) hymner (lovsanger) og takkesalmer, b) bønnesalmer og c) betraktningssalmer, der dikteren henter frem ting fra Bibelen og den kristne tro og gjør dem nærværende.

I oldtiden ble salmer diktet på gresk og latin. I middelalderen ble det diktet salmer på latin og til dels på folkespråket. Først etter reformasjonen ble salmedikting på folkemålet vanlig.

Salmebøkene er samlinger av sanger til bruk under gudstjenesten og i hjem og skole. Martin Luther utgav den første salmebok i 1524. Presten Hans Thomissøns salmebok var den offisielle i Danmark-Norge 1569–1699, da den ble avløst av Kingos salmebok. I 1778 kom Guldbergs salmebok og allerede i 1798 Den evangelisk kristelige salmebok. Fra 1840 begynte man å arbeide for en ny salmebok i Norge; mest utbredt ble M. B. Landstads salmebok fra 1869, men noen menigheter tok i bruk Andreas Hauges salmebok (autorisert i 1873).

I 1892 ble en rekke nynorske salmer autorisert til kirkebruk gjennom Elias Blix' samling Nokre salmar. Stiftsprost Gustav Jensen reviderte Landstads salmebok; Landstads reviderte salmebok ble autorisert i 1924 og inneholdt salmer i begge målformer. I 1925 kom Nynorsk salmebok, ved Peter Hognestad, Bernt Støylen og Anders Hovden. Den hadde bare nynorske salmer, men i 1927 fikk den et tillegg på 200 salmer på bokmål. I 1954 ble det nedsatt en salmeboknemnd, som leverte et utkast til en ny felles salmebok i 1967. Liturgikommisjonen av 1965 overtok ved sin salmebokkomité arbeidet med ny norsk salmebok. I 1973 gav den ut Salmer 1973 til bruk ved siden av de autoriserte salmebøker.

Liturgikommisjonen sendte i 1981 ut sitt Forslag til felles salmebok for Den norske kirke (NOU 1981: 40), som ble godkjent 1984 og utgitt som Norsk Salmebok 1985. Nytt salmeboktillegg ble tatt i bruk fra 1997.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. august 2011 skrev Beate Eiklid

Dette opplever jeg som både upresist og uklart. Og kanskje også direkte feil?

Hva vil det si at noe er "diktet _i_ kirken? Salmetekster er diktet av prester, legfolk navngitte og ikke navngitte, i og etter "bibelsk tid". Det er feil å si at de kommer fra etterbibelsk tid, da mange salmer er nettopp bibelske salmer, diktet i førkristen tid. Salmer er jo også både tekst og musikk, mye av musikken til salmer er populærmusikk og folkemusikk, og har på ingen måte oppstått "i kirken".

Salmer fra før 500 er ikke bare diktet på gresk og latin, selv om dette er hva man gjorde i det som senere ble den romerske og den ortodokse kirke. Det fantes kirker i Midt-Østen og Afrika, jeg er usikker men jeg tror at det ble diktet salmer på andre språk der. Dessuten er som jeg skrev over mange av salmene fra Den Hebraiske Bibelen, og disse er diktet og skrevet ned på Hebraisk, selv om de også fantes i gresk oversettelse.

15. august 2011 svarte Ida Jackson

Hei Beate!

Jeg er helt enig med deg i at denne artikkelen er upresist. Jeg tror den må nyskrives fullstendig. Tusen takk for at du gjør meg oppmerksom på dette. Jeg leter etter en ny fagansvarlig for kategorien "salmesang" i leksikonet for øyeblikket, siden det egentlig bare er meg som skjøtter disse artiklene nå. Om du har forslag på mulige fagansvarlige, eller har lyst på et fagansvar selv, er jeg veldig takknemlig.

Etter at jeg begynte som redaktør for Religion og livssyn, virker det som om alle artiklene i leksikonet har et veldig protestantisk bias. Jeg tror det er derfor Davids salmer fra den hebraiske bibelen og f.eks salmer fra den koptiske kirken ikke er nevnt med et ord.

Mvh
Ida Jackson
Redaktør og nettansvarlig

28. oktober svarte Roman Hankeln

Hei Beate og Ida, jeg er absolutt enig i hva som ble sagt her. De protestantiske "salmer" har sitt opphav i tradisjonen av den katolske kirken hvor Davisssalmene var fra starten av sentrale tekster. Martin Luther tok faktisk ofte utgangspunkt i denne tradisjonen når han skapte nye kirkesanger på morsmålet med utgangspunkt i latinske salmer. Man må altså starte en slik artikkel med å henvise først på de jødiske salmer, oversettelsene til gresk og latin, og dens senere bruk i den latinske kirken for å forklare gjenbruket og gjendiktningen av Davissalmene i den protestantiske gudstjenesten som førte til slutt til at praktisk alle kirkesanger ble kalt "salme". Hilsen, Roman Hankeln NTNU.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.