George Gershwin, amerikansk komponist og pianist; bror av I. Gershwin. Han var klassisk skolert, men ble tidlig fanget inn av jazzen. Ideen bak hans kunst var å skape en genuin amerikansk musikk, med røtter både i den europeiske, klassiske tradisjon og i det svarte Amerikas musikk. Han var en dyktig pianist og dirigent ved fremførelser av egen musikk, også ved plateinnspillinger.

Verker. Gershwin er en av grunnleggerne av moderne musikkteater. Hans karierre begynte og sluttet med musikkteatret, og hoveddelen av hans verker består av musikk for scenen. Han debuterte 23 år gammel med La La Lucille 1919, og utviklet seg deretter fra revy (George White's Scandals 1920–24), gjennom musikaler (Lady Be Good! 1924, Funny Face 1927, Girl Crazy 1930, Strike Up the Band! 1927 og 1930, Of Thee I Sing 1931) til mesterverket, folkeoperaen Porgy and Bess (1935). Fra 1924 var broren Ira Gershwin hans faste tekstforfatter, og stykkene inneholder en rekke sanger som er blitt evergreens, som The Man I Love (1924) og Someone to Watch over Me (1926).

Inspirert av bl.a. Debussy, Ravel og Schönberg skapte han en jazzpreget symfonisk form med de mesterlige orkesterverkene Rhapsody in Blue (1924, for klaver og orkester) og An American in Paris (1928). Også betydelige er Piano Concerto in F (1925), Second Rhapsody (1931) og Cuban Overture (1932).

Musikken til filmene Shall We Dance? og A Damsel in Distress (begge 1937) er skrevet i nært samarbeid med hovedrolleinnehaver og koreograf Fred Astaire. Senere filmer der Gershwin's musikk har stått sentralt er bl.a. The Barkleys of Broadway (1948) og An American in Paris (1951). Hans liv ble skildret – om enn noe fritt – i filmen Rhapsody in Blue (1945), og Woody Allen hyllet ham i Manhattan (1979).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.