Paul Hindemith, tysk komponist, en av de førende i sin samtids musikk.

Hindemith ble utdannet både i fiolinspill og komposisjon ved Hochs konservatorium i Frankfurt am Main. I årene 1915–23 var han konsertmester ved operaen i Frankfurt. Sammen med fiolinisten Licco Amar grunnla han i 1922 Amar-kvartetten, der han selv spilte bratsj. Hindemith var en allsidig musiker som også var kjent som en av sin tids store bratsjsolister. I 1920-årene deltok han som komponist, bratsjist og organisator ved samtidsmusikkfestivalen i Donaueschingen (Donaueschinger Musiktage), et årlig arrangement som i noen tilfeller ble lagt til Baden-Baden og Berlin. Hindemith vant snart et internasjonalt navn og ble den ledende innen nyere tysk musikk. 1927–35 virket Hindemith ved musikkhøyskolen i Berlin. Han ble en ettertraktet pedagog og en ivrig forkjemper for amatørenes musikkutøvelse. I 1934 ble hans verker forbudt av naziregimet. Det ble dermed vanskelig for ham å virke i hjemlandet. I 1935 ble han kalt til Tyrkia, for å organisere musikklivet der etter vestlig mønster; i årene 1937-39 foretok han tre konsertreiser til USA. Han bosatte seg i USA i 1940 og ble sjef for musikkavdelingen ved Yale University. Han ble amerikansk statsborger i 1946. Hindemith virket fra 1940 ved Yale University, etter 1951 vekselvis der og ved universitetet i Zürich, hvor han også var professor.

I sine første verker var Hindemith påvirket av Johannes Brahms og Max Reger. Senere merkes påvirkningen fra Richard Strauss og Claude Debussy, til han ca. 1920 blir en representant for neoklassisisme og Neue Sachlichkeit (Ny saklighet). Fra da av får hans verker en mer objektiv karakter og produksjonen viser særlig vekt på det kammermusikalske. Samtidig inkluderer Hindemith både filmmusikk, jazzinnslag og mekaniske instrumenter i sin musikk. Han blir også en viktig representant for den såkalte Gebrauchsmusik (bruksmusikk), som bevisst er rettet mot konkrete formål og samfunnets behov for musikk til ulike anledninger. Hindemiths stil ble etter hvert sterkt polyfon, gjerne rytmisk markert, innenfor et tonespråk preget av fri dissonansbruk og utvidet tonalitet. Impulser fant han særlig i eldre musikk, og han knyttet gjerne an både til barokkformer og sonatesatsformen. I 1930-årene ble Hindemiths musikk mer klanglig avrundet og fastere tonalt organisert. Symfonien og operaen Mathis der Maler (1934–35) er klare eksempler på dette. Tonalt sett tok Hindemith i hele sitt liv klart avstand fra atonalitet og serielle teknikker.

Hindemith utviklet en egen tonalitetsoppfaning som han begrunnet teoretisk i Unterweisung im Tonsatz (2 bd., 1937–39). Han utgav lærebøker i musikk og boken A Composer's World (1952).

Das Nusch-Nuschi 1920
Cardillac 1926, omarbeidet 1952
Neues vom Tage 1929
Mathis der Maler 1934–35
Die Harmonie der Welt 1957
Nobilissima Visione 1938
Das Unaufhörliche (oratorium) 1931
Requiem "When lilacs last in the door-yard bloom'd" 1946
Mathis der Maler (symfoni) 1934
Symfoni i Ess 1940
Sinfonische Metamorphosen über Themen von Carl Maria von Weber 1943
Symphonia Serena 1946
Sinfonietta i E 1949
Symfoni for janitsjarorkester 1951
Die Harmonie der Welt (symfoni) 1951
Pittsburgh Symphony 1958
Klaver:

De fire temperamenter

1940

Konsert 1946
Fiolin:
Kammermusikk nr. 4 1925
Konsert 1939
Bratsj:
Kammermusikk nr. 5 1927
Konsert 1930
Der Schwanendreher 1935
Trauermusik 1936
Cellokonsert 1940
Hornkonsert 1949
Konsert for trompet og fagott 1949
Seks strykekvartetter
Kleine Kammermusik (for blåsekvintett) 1922
Kvartett for klarinett, fiolin, cello og klaver 1938
Fire sonater for fiolin og klaver 1918–39
To sonater for bratsj og klaver 1919, 1939
To sonater for cello og klaver 1919, 1948
Sonate for viola d'amore og klaver 1923
Sonate for fløyte og klaver 1936
Sonate for obo og klaver 1938
Sonate for fagott og klaver 1938
Sonate for klarinett og klaver 1939
Sonate for trompet og klaver 1939
Sonate for horn og klaver 1939
Sonate for engelsk horn og klaver 1941
Sonate for trombone og klaver 1941
Sonate for kontrabass og klaver 1949
Sonate for tuba og klaver 1955
Sonate 1917
Tre sonater 1936
Sonate for firhendig klaver 1938
Sonate for to klaverer 1942
Ludus tonalis 1942
Das Marienleben 1922–23, omarbeidet 1936–48
To sonater for solobratsj 1919, 1922
Sonate for solocello 1923
To sonater for solofiolin 1924
Tre sonater for orgel 1937–40
  • Bentzon, Niels Viggo: Paul Hindemith, 1997, isbn 87-89918-81-9, Finn boken
  • Bjerkestrand, Nils E.: Om satsteknikken i Paul Hindemiths musikk, 1998, isbn 82-7634-150-0, Finn boken
  • Briner, Andres m.fl.: Paul Hindemith: Leben und Werk in Bild und Text, 1988, isbn 3-7957-0204-6, Finn boken
  • Hindemith, Paul: Selected letters of Paul Hindemith, ed. by Geoffrey Skelton, 1995, isbn 0-300-06451-9, Finn boken
  • Neumeyer, David: The music of Paul Hindemith, 1986, isbn 0-300-03287-0, Finn boken
  • Skelton, Geoffrey: Paul Hindemith: the man behind the music: a biography, 1975, isbn 0-575-01988-3, Finn boken
  • Breivik, Magnar: Musical Functionalism: The Musical Thoughts of Arnold Schoenberg and Paul Hindemith, 2011, isbn 978-1576471708,

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.