Puerto Rico, øy i Karibia, utgjør sammen med nærliggende småøyer Commonwealth of Puerto Rico; den østligste og minste av de Store Antiller, ligger mellom Hispaniola og Jomfruøyene, med Atlanterhavet mot nord og Det karibiske hav mot sør; 9044 km2 med 3 615 086 innbyggere (2014). Hovedstad: San Juan. Puerto Rico er et selvstyrt, uinnlemmet territorium som tilhører USA.

Navnet (Puerto Rico) er spansk: ‘den rike havneby’.

Øya, som har tilnærmet rektangulær form, domineres av fjellkjeder i øst-vestlig retning. I Cordillera Central når Cerro de Punta opp i 1338 meter over havet. I nord og sør er det smale kystsletter. Største lengde øst-vest er 180 kilometer og største bredde nord-sør er 65 kilometer. Puerto Rico-dypet nord for øya utgjør det største havdyp (8605 meter) i det nordlige Atlanterhavet.

Øya har et fuktig tropisk klima, moderert av nordøstpassasjen, med enkelte tørrere områder langs sørkysten. Temperaturen er sjelden under 19 oC. Tropiske orkaner gjør ofte stor skade.

Ved kysten er det mangrove og palmer, i innlandet bambus ved vassdrag og veier. El Yunque-regnskogen har bregner og orkideer. Omkring en fjerdedel av arealet er dyrkbart og nærmere 40 prosent av arealet brukes til beite for kveg og sau.

Dyrelivet er relativt artsfattig, men det er mange fuglearter, ikke-giftige slanger og firfisler. I havene omkring er det mange fiskearter.

Puerto Rico har, blant annet på grunn av den store arbeidsløsheten, hatt en betydelig utvandring, særlig til USA. Det bor over 2 millioner puertoricanere i USA, hvor de har utgjort en marginal arbeiderklasse. I Puerto Rico lever 41 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Etter mange år med en sterk befolkningsøkning har befolkningsveksten gradvis sunket som følge av familieplanleggingsprogram.

Hvite utgjør 75,6 %, svarte 12,4 %, andre grupper 8,5 % samt 3,3 % av blandet etnisitet (CIA World Factbook 2015). 

Innflyttingen til byene har vært stor. I 2014 bodde 93,6 % i byer. Største by er hovedstaden San Juan.

Både spansk og engelsk er offisielle språk. Spansk er hovedspråket; engelsk tales av færre enn 10 % av innbyggerne.

Største kirkesamfunn er den romersk-katolske kirke (85 %). Protestanter og andre utgjør 15 %. 

Puerto Rico styres av en guvernør valgt for 4 år, et rådgivende organ med 17 medlemmer, et senat med 27 og et representanthus med 51 medlemmer. I USAs kongress representeres Puerto Rico av en «Resident Commissioner», som ikke har stemmerett.

Puertoricanere er amerikanske statsborgere og har mange av de samme rettigheter og plikter som i USA, men de har ikke stemmerett i nasjonale valg og betaler ikke føderal skatt.

Da Kristoffer Columbus kom i 1493, var Puerto Rico befolket av urbefolkningsgruppen arawak som var i ferd med å bli fortrengt eller utryddet av karib-folket. Arawakene kalte øya Borinquen. Spanierne grunnla en koloni i 1508. Det ble anlagt gullgruver med slavearbeidere fra urbefolkningen. Senere ble det anlagt sukkerplantasjer med afrikanske slaver som arbeidskraft. Stadige angrep fra britiske og nederlandske pirater førte til at spanierne bygde sterke festninger, men Puerto Rico forble stort sett økonomisk underutviklet til slutten av 1700-årene.

Etter 1830 ble det gradvis utviklet en plantasjeøkonomi basert på sukkerrør, kaffe og tobakk. Utover på 1800-tallet oppsto en puertoricansk frihets- og uavhengighetsbevegelse. I 1897 fikk øya av Spania en stor grad av indre selvstyre, men året etter brøt den spansk-amerikanske krig ut, noe som førte til at Puerto Rico ble avstått til USA. Næringslivet på Puerto Rico ble utviklet ensidig med sukkereksport til USA.

I 1917 fikk Puerto Rico begrenset indre selvstyre og innbyggerne ble amerikanske statsborgere. I 1930-årene strebet politiske partier enten for at Puerto Rico skulle bli en amerikansk delstat eller for uavhengighet. I 1946 ble en puertoricaner utnevnt til guvernør og to år senere ble direkte valg på guvernør innført. The Commmonwealth of Puerto Rico ble opprettet i 1952, og i 1950-årene foregikk en hurtig industrialisering. En folkeavstemning i 1967 ga flertall for å være assosiert med USA.

Bare en liten del av befolkningen ønsket full løsrivelse fra USA, noe president Ronald Reagan tilbød i 1982. I 1993 ble Puerto Ricos status som assosiert stat bekreftet. I 2006 avslo USAs høyesterett et krav om å gi puertoricanerne stemmerett ved landets presidentvalg. Det skjedde året etter at en folkeavstemning som ga en lokal styringsform.

Puerto Rico opplevde økonomisk resesjon 2006-2011 og i 2013.

Etter en lang periode med et ensidig næringsliv basert på sukkerproduksjon, er Puerto Rico blitt betydelig industrialisert, særlig som følge av liberale skattebestemmelser, lave lønninger og den tollfrie handel med USA. Det produseres blant annet forskjellige farmasøytika, tekstiler, datautstyr og elektroniske og elektriske varer. Ellers er handel og turistindustri viktige næringer. Puerto Rico beskes årlig av 4 millioner turister.

Jordbruket er stor grad basert på husdyrhold og produksjon av meierivarer samt dyrking av sukkerrør, bananer (vanlig spisebanan og melbanan), appelsiner, kaffe, bomull, tobakk og frukt. En del tidligere risdyrkingsområder er nå dyrket opp med andre produkter.

I 1970-årene ble det oppdaget betydelige forekomster av kobber, og det er små mengder av jernmalm, mangan, bly og sink.

Puerto Rico får betydelig bistand fra USA.

Det er obligatorisk skoleplikt for alle barn og unge i alderen 5–18 år. Det største og eldste universitetet er Puerto Ricos universitet. Det er flere private universitetet og høyskoler.

Det er en rekke radio- og fjernsynsstasjoner. I tillegg finnes 3 amerikanske radio- og fjernsynsstasjoner. De fleste av mange aviser utgis på spansk. Det er 4 dagsaviser og flere ukeaviser og regionale aviser.

Alejandro Tapia y Rivera (1826-82) regnes som den puertoricanske litteraturs far, mens Manuel A. Alonso (1822-89) er representant for den folkloristiske sjangeren og Santiago Vidarte (1828-48) er eksponent for romantikken. 1800-tallets fremste personlighet er tenkeren og politikeren Eugenio María de Hostos (1839–1903), som også skrev en del skjønnlitterære verker. 1900-tallets kanskje fremste dikter er Luis Palés Matos (1898–1959). Berømte nyere forfattere er blant annet Edgardo Vega Yungué (1936–2008), Luis Rafael Sanchez (1936–) og Miguel Piñero (1946–88).

Folkemusikken har spanske og afrikanske røtter da arawak-kulturen ble praktisk talt utryddet under koloniseringen. Danseformene boma, plena og baquiné med vekselsang og akkompagnement av tromme og andre instrumenter viser den afrikanske innflytelsen. Europeisk påvirkning er nedfelt i folkedanser som vals, criollo, mazurca og polca.

Kunstmusikken på 1800-tallet omfattet orkesterverker, kammermusikk, kirkemusikk og en stor mengde klavermusikk. Innen populærmusikk har komponisten Rafael Hernández (1892–1965) vunnet internasjonalt ry. De seneste tiårene har elementer fra puertoricansk musikk gjort seg gjeldende innen både jazz og popmusikk (salsa), ikke minst via musikere av puertoricansk avstamning bosatt i USA, som sangeren og gitaristen José Feliciano (1945-) og Ricky Martin (1971–).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.