Puerto Rico

Øya, som har tilnærmet rektangulær form, domineres av fjellkjeder i øst-vestlig retning. I Cordillera Central når Cerro de Punta opp i 1338 meter over havet. I nord og sør er det smale kystsletter. Største lengde øst-vest er 180 kilometer og største bredde nord-sør er 65 kilometer. Puerto Rico-dypet nord for øya utgjør den største havdybde (8605 meter) i det nordlige Atlanterhavet.

Øya har et fuktig tropisk klima, moderert av Nordøstpassasjen, med enkelte tørrere områder langs sørkysten. Temperaturen er sjelden under 19 °C. Tropiske orkaner gjør ofte stor skade.

Ved kysten er det mangrove og palmer, i innlandet bambus ved vassdrag og veier. El Yunque-regnskogen har bregner og orkideer. Omkring en fjerdedel av arealet er dyrkbart og nærmere 40 prosent av arealet brukes til beite for kveg og sau.

Dyrelivet er relativt artsfattig, men det er mange fuglearter, ikke-giftige slanger og firfisler. I havene omkring er det mange fiskearter.

Puerto Rico har, blant annet på grunn av den store arbeidsløsheten, hatt en betydelig utvandring, særlig til USA. Det bor anslagsvis 5,83 millioner puertoricanere i USA (US Census, 2019), hvor de har utgjort en marginal arbeiderklasse. I Puerto Rico lever 43,1 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen (US Census, 2018). Etter mange år med en sterk befolkningsøkning har befolkningsveksten gradvis sunket som følge av familieplanleggingsprogram.

98,7 prosent av befolkningen anser seg selv som «hispanic» eller «latino», hvorav 65,9 prosent anser seg som hvite, 11,7 prosent som svarte og 5,3 prosent som «blandet rase» (US Census, 2019).

Innflyttingen til byene har vært stor. I 2019 bodde 93,6 prosent av befolkningen i byer. Største by er hovedstaden San Juan.

Både spansk og engelsk er offisielle språk. Spansk er hovedspråket, mens engelsk er morsmål til færre enn ti prosent av innbyggerne.

Største kirkesamfunn er den romersk-katolske kirke med 85 prosent, mens protestanter og andre utgjør 15 prosent.

Puerto Rico styres av en guvernør valgt for fire år, et rådgivende organ med 17 medlemmer, et senat med 27 og et representanthus med 51 medlemmer. I USAs kongress representeres Puerto Rico av en «Resident Commissioner», en kommissær som ikke har stemmerett.

Puertoricanere er amerikanske statsborgere og har mange av de samme rettigheter og plikter som i USA, men de har ikke stemmerett i nasjonale valg og betaler ikke føderal skatt.

Da Kristoffer Columbus kom til Puerto Rico i 1493, var øya befolket av urbefolkningsgruppen arawak som var i ferd med å bli fortrengt eller utryddet av karib-folket. Arawakene kalte øya Borinquen. Spanierne grunnla en koloni i 1508. Det ble anlagt gullgruver med slavearbeidere fra urbefolkningen. Senere ble det anlagt sukkerplantasjer med afrikanske slaver som arbeidskraft. Stadige angrep fra britiske og nederlandske pirater førte til at spanierne bygde sterke festninger, men Puerto Rico forble stort sett økonomisk underutviklet til slutten av 1700-årene.

Etter 1830 ble det gradvis utviklet en plantasjeøkonomi basert på sukkerrør, kaffe og tobakk. Utover på 1800-tallet oppsto en puertoricansk frihets- og uavhengighetsbevegelse. I 1897 fikk øya en stor grad av indre selvstyre av Spania, men året etter brøt den spansk-amerikanske krigen ut, noe som førte til at Puerto Rico ble avstått til USA. Næringslivet på Puerto Rico ble utviklet ensidig med sukkereksport til USA.

I 1917 fikk Puerto Rico begrenset indre selvstyre og innbyggerne ble amerikanske statsborgere. I 1930-årene strebet politiske partier enten for at Puerto Rico skulle bli en amerikansk delstat eller for uavhengighet. I 1946 ble en puertoricaner utnevnt til guvernør og to år senere ble direkte valg på guvernør innført. The Commmonwealth of Puerto Rico ble opprettet i 1952, og i 1950-årene foregikk en hurtig industrialisering. En folkeavstemning i 1967 ga flertall for å være assosiert med USA.

Bare en liten del av befolkningen ønsket full løsrivelse fra USA, noe president Ronald Reagan tilbød i 1982. I 1993 ble Puerto Ricos status som assosiert stat bekreftet. I 2006 avslo USAs høyesterett et krav om å gi puertoricanerne stemmerett ved landets presidentvalg. Dette skjedde året etter en folkeavstemning som ga en lokal styringsform.

I en folkeavstemning i november 2020 var spørsmålet: «Bør Puerto Rico umiddelbart bli innlemmet som en delstat i unionen?» 52 prosent av velgerne svarte ja.

Etter en lang periode med et ensidig næringsliv basert på sukkerproduksjon, er Puerto Rico blitt betydelig industrialisert, særlig som følge av liberale skattebestemmelser, lave lønninger og den tollfrie handelen med USA. Det produseres blant annet forskjellige legemidler, tekstiler, datautstyr og elektroniske og elektriske varer. Ellers er handel og turistindustri viktige næringer. I 2017 forårsaket orkanen Maria alvorlig skade på øyas infrastruktur og turistnæring, og 2975 puertoricanere mistet livet. Økonomiske tap som følge av orkanen ble anslått til nær hundre milliarder dollar.

Puerto Ricos avhengighet av import av olje, råvarer og matvarer (85 prosent av matvarene importeres) gjør territoriet sårbart mot naturkatastrofer og endringer i verdensøkonomien. Puerto Rico får betydelig utviklingsbistand fra USA.

Det er obligatorisk skoleplikt for alle barn og unge i alderen 5–18 år. Det største og eldste universitetet er Universidad de Puerto Rico/University of Puerto Rico. Det er flere private universitetet og høyskoler.

Det er en rekke radio- og TV-stasjoner, inklusive noen basert i USA. De fleste av mange aviser utgis på spansk. Det er fire dagsaviser og flere ukeaviser og regionale aviser.

Alejandro Tapia y Rivera (1826–1882) regnes som den puertoricanske litteraturs far, mens Manuel A. Alonso (1822–1889) er representant for den folkloristiske sjangeren og José Santiago Vidarte (1828–1848) er eksponent for romantikken. 1800-tallets fremste personlighet er tenkeren og politikeren Eugenio María de Hostos (1839–1903), som også skrev en del skjønnlitterære verker. 1900-tallets kanskje fremste dikter er Luis Palés Matos (1898–1959). Berømte nyere forfattere er blant andre Edgardo Vega Yungué (1936–2008), Luis Rafael Sánchez (1936–) og Miguel Piñero (1946–1988).

Folkemusikken har spanske og afrikanske røtter da arawak-kulturen ble praktisk talt utryddet under koloniseringen. Danseformene boma, plena og baquiné med vekselsang og akkompagnement av tromme og andre instrumenter viser den afrikanske innflytelsen. Europeisk påvirkning er nedfelt i folkedanser som vals, criollo, masurca og polka.

Kunstmusikken på 1800-tallet omfattet orkesterverker, kammermusikk, kirkemusikk og en stor mengde klavermusikk. Innen populærmusikk har komponisten Rafael Hernández Marín (1892–1965) vunnet internasjonalt ry. De seneste tiårene har elementer fra puertoricansk musikk gjort seg gjeldende innen både jazz og popmusikk (salsa), ikke minst via musikere av puertoricansk avstamning bosatt i USA, som sangeren og gitaristen José Feliciano (1945-) og Ricky Martin (1971–).

• USAs geografi
• USAs historie
• Puerto Ricos historie
• Karibia
• Puerto Ricos litteratur
• musikk i Puerto Rico

• BBCs landside om Puerto Rico
• CIA World Factbook om Puerto Rico