Breakdance.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Breakdance, også kalt breaking, b-boying, er danseform med utspring i hiphop-kulturen fra USA. Dansen er preget av og tar utgangspunkt i den enkelte dansers fysiske forutsetninger, danseferdigheter og fantasi. Det er flest gutter som danser breakdance. Som i den norske danseformen halling, utfordrer breakere hverandre enten individuelt eller i gruppe som «crew».

Dansen består primært av fire ulike elementer: toprock, footwork, power moves, og freezes.

Toprock er et sentralt element i breakdance. Det utføres oppreist, er svært rytmisk, og brukes ofte som en innledning av en breakdance-serie. Det finnes ingen regler for hvordan toprock skal utføres, men ofte er bevegelsene store for å kunne skape fart inn i neste manøver, eller move. En viktig del av toprock er å få til en glidende overgang til for eksempel footwork eller power moves. Toprock uttrykker breakerens individuelle dansestil, og mange bruker mye tid på å utvikle det til å bli en del av en unik måte å danse på.

Footwork inkluderer alt fotarbeidet en danser gjør nede på golvet, og utføres normalt med hender og føtter på golvet. Det mest grunnleggende er den såkalte 6-step. Hvert steg i 6-stepen setter kroppen i en posisjon som kan brukes som et startpunkt for andre triks. 6-step kan utvikles til avanserte kombinasjoner og er ofte utgangspunktet for mer atletiske power moves.

Freeze innebærer å låse eller «fryse» kroppen i en posisjon, og er kanskje noe av det mest spektakulære ved breakdance. Freezes krever kroppskontroll og balanse, og det er viktig å lære seg dette elementet steg for steg.

I Norge var breakdancefilmen Beat Streets fra 1984 starten på en enorm interesse for hiphop. I begynnelsen av denne perioden var breakingen det mest sentralt elementet i den norske hiphop-kulturen. Deretter tok graffiti over, og fra 90-tallet og utover er musikken blitt stadig viktigere. Fra begynnelsen av dette årtusen har hiphop-kulturen blitt en etablert del av en bredere populærkultur, og allemannseie gjennom både musikken og dansens popularitet.

I kjølvannet av tv-programmet Dansefeber i 2006, hvor breakeren Adil Khan vant, startet en dansebølge i Norge med en økning i etableringen av dansegrupper og danseskoler spesielt rettet mot barn og unge i alderen 8-18 år. Videre hadde ungdomsserien AF1 – en hiphop-musikal og ulike breakdance crews (for eksempel Floorknights crew, King Wings crew, Absence Crew) sine opptredener på tv-showet Norske Talenter bidratt til en stadig økende interesse for breaking i Norge.

Hiphop-kulturen har vært med på å gjøre dans attraktivt for en ny generasjon, og motvirket tidligere rådende ideer i populærkulturen om at dans ikke er en legitim uttrykksform for gutter. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.