form (musikk)

Artikkelstart

Innen musikk er form rekkefølgen på musikalske hendelser og opplevd organiseringen av disse i større enheter. Dette kan skapes ved arkitektonisk og statisk regelmessighet eller ved dynamiske forløp i friere utfoldelse, der formen oppstår mellom ulike spenningsskapende og avspenningsskapende virkemidler.

Faktaboks

Etymologi
norrønt, av latin

Tradisjonell musikalsk form kan defineres som et samspill mellom gjentagelse, kontrast og variasjon, der grunnleggende parametre som tonehøyde, tonelengde, tonestyrke og toneklang er materialet.

I tonal musikk er blant annet modulasjon et tydelig formskapende element. Der det kadenseres til en ny toneart, avsluttes gjerne også en formdel. Innen sangrepertoaret er teksten en viktig medskapende formfaktor. I senromantikken ble ofte dynamikk et fremtredende formskapende element. I overgangen til atonalitet, og i denne, der dur/moll-tonalitetens iboende formskapende virkemidler er forlatt, veksler det mellom det strengt strukturerte og det improvisatoriske med innslag av tilfeldighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg