Soul er en stilretning innen populærmusikk som har sitt opphav i blues, rhythm & blues og gospel. Soulsjangeren oppsto i USA mot slutten av 1950-årene, først og fremst blant afroamerikanske musikere og artister. Soulsjangeren fikk etterhvert et mangfoldig og internasjonalt publikum, og preges i nyere tid av et bredt spekter musikalske strømninger og artister med ulik bakgrunn. Kjente representanter for soulsjangeren er blant andre Sam Cooke, Ray Charles, Aretha Franklin, Marvin Gaye og Amy Winehouse.

Allerede fra første halvdel av 1950-årene la en rekke artister, inkludert James Brown, Ray Charles, Etta James og Little Richard, det musikalske grunnlaget for det som skulle utvikle seg til soulsjangeren. Særlig Ray Charles hadde en rolle som en viktig foregangsperson for sjangeren, og låta I Got a Woman (1954) regnes som en av de første soul-innspillingene. Sam Cooke omtales som den første soulstjernen, og han hadde store hits med blant annet Only Sixteen (1959), Wonderful World (1960) og Chain Gang (1960). Cooke var blant de første soulartistene som hadde stor kommersiell suksess blant et mangfoldig og internasjonalt publikum.

1960-årene regnes som soulsjangerens gullalder. Ben E. King fikk en stor hit med Stand by Me i 1961. Plateselskapene Stax Records og Atlantic Records ble sentrale for utviklingen av sjangeren utover 1960-tallet, førstnevnte med artister som Otis Redding og Wilson Pickett. Redding fikk etterhvert store hits med Try a Little Tenderness (1966) og (Sittin' On) The Dock of the Bay (1967). De største soulartistene hos Atlantic Records var Solomon Burke og Aretha Franklin, og sistnevnte ble kjent som "dronningen av soul" med hits som Respect (1967 – opprinnelig skrevet og utgitt av Redding i 1965) og (You Make Me Feel Like) A Natural Woman (1967).

I løpet av 1960-årene utviklet det seg også et eget sound forbundet med plateselskapet Motown Records og artister som the Supremes, the Temptations, Marvin Gaye, Smokey Robinson og Stevie Wonder. Gaye står som en av soulsjangerens største artister, og er kjent for sanger som I Heard it Through the Grapevine (1968), What's Going On (1971) og Let's Get It On (1973). Wonder hadde stor suksess med sanger som Signed, Sealed, Delivered I'm Yours (1970), Superstition (1972) og Higher Ground (1973). Både Gaye og Wonder bidro til en stilistisk utvidelse av soulsjangeren ved overgangen til 1970-tallet, og de tok i bruk musikalske elementer fra sjangere som pop, funk, og jazz. Andre artister med stor suksess på 1970-tallet inkluderer Curtis Mayfield, Al Green og Earth, Wind & Fire.

Utover 1980-tallet utviklet soulsjangeren seg i retning den øvrige popmusikken, som i stor grad var preget av elektroniske instrumenter. Sjangergrenser innenfor populærmusikk blir forøvrig mindre tydelige i denne perioden. Blant de største artistene med tilknytning til soulsjangeren på 1980-tallet var Luther Vandross, Whitney Houston, Prince og Anita Baker, og flere av disse regnes også som representanter for den moderne R&B-sjangeren som oppstod mot slutten av tiåret.

Med opphav i tidligere soul-uttrykk og kontemporær R&B oppstod stilretningen neo-soul tidlig på 1990-tallet, med artister som Erykah Badu, D'Angelo, Lauryn Hill og Maxvell. Neo-soul skiller seg fra R&B sitt elektroniske og pop-orienterte sound ved å hente inspirasjon ifra 1960- og 1970-tallets soulproduksjoner, og kjennetegnes av et varmt lydbilde, analoge instrumenter og ofte politiske tekster.

Etter årtusenskiftet finner vi en rekke artister som på ulike vis kan knyttes til soulsjangeren. Sangere og låtskrivere som Adele, John Legend, Joss Stone og Amy Winehouse inkorporerer vokalteknikker og fraseringer fra den brede soultradisjonen i kombinasjon med stilistiske strømninger og produksjonselementer fra sjangere som pop, R&B, hiphop, og jazz. Andre legger seg tettere til soul-uttrykk ifra 1960- og 1970-tallet, og artister som Leon Bridges, Michael Kiwanuka, Raphael Saadiq og St. Paul and the Broken Bones knyttes ofte til betegnelsen "new old soul".

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.