Nirvana i 1990
Nirvana i 1990. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

grunge

Nevermind (album)
Utgivelsen av Nirvanas album Nevermind i 1991 regnes som et gjennombrudd for grunge-stilen.
Nevermind (album)
Av /DGC Records.

Grunge er en musikksjanger og subkultur som oppstod i Seattle i USA på midten av 1980-tallet. Den fikk et voldsomt gjennombrudd som preget både store deler av populærmusikken og hele populærkulturen på 1990-tallet.

Faktaboks

Uttale
grʌnʒ
Også kjent som
grønsj

Grungens gjennombrudd ble et markant skille i rock, hard rock og heavy metal, både i musikk, tekst, image og det visuelle. Grungekulturen var en motkultur med et tydelig fravær av pompøsiteten og glamouren som hadde preget deler av populærkulturen og rocken på 1970- og 1980-tallet, for eksempel i disko og glamrock. Grunge skulle i stedet være jordnært og «ekte» og blir ofte sett på som en motreaksjon til populærkultur fra 1980-årene.

Stilen fikk sitt gjennombrudd med gruppen Nirvanas album Nevermind (1991). Denne suksessen banet vei for grupper som Pearl Jam, Mudhoney, Alice In Chains og Soundgarden. Sentralt i stilretningens fremvekst står også plateselskapet Sub Pop, som ga ut de første platene.

Grungemusikken er gitarbasert tung rock i grenseland mellom hard rock og punk, for det meste med den klassiske besetningen gitar, bass, trommer og vokal. Et vanlig stiltrekk er bruk av støyelementer som feedback og vreng på bassen. Grunge er ofte også melodiøs, og musikken skaper kontraster mellom det støyende og det mer såre og melodiøse. Grungen var ikke eksplisitt politisk, men hadde allikevel samfunnskritisk brodd.

Etter at frontfiguren i Nirvana, Kurt Cobain, begikk selvmord i 1994, ble grunge brått frarøvet sitt kanskje viktigste band og en ikonisk figur. Den store grungeperioden varte til omkring årtusenskiftet, men stilen lever videre gjennom nye sjangre, som for eksempel post-grunge.

Historie

Nirvana i 1987
Fra venstre: David Grohl, Kurt Cobain og Kris Novoselik
Av /NTB.

Grungens historie kan deles inn i en tidlig formativ fase og en gjennombruddsfase. Tiden etter disse to hovedfasene er også en del av stilens historie, men den handler mer om hvordan band fra andre sjangre tar opp i seg elementer fra grunge eller skaper nye stiler og sjangre.

Tidlig grunge

Grunge har en sammensatt tidlig fase. Uttrykket utmeisles av flere aktører over tid. Akkurat når grunge oppstod, er derfor omdiskutert. Det er vanlig å trekke linjene tilbake til midten av 1980-tallet og bandene The Melvins eller Green River. Sistnevntes platedebut, EP-en Come On Down (1985), blir ofte referert til som den første grunge-utgivelsen. Samlealbumet Deep Six (1986) er også viktig med seks band fra Seattle og omegn. Andre vil trekke frem samlealbumet Sub Pop 200 fra 1988. Trolig er dette første gang begrepet grunge blir brukt i markedsføringsøyemed.

Plateselskapet Sub Pop var en viktig aktør når det gjaldt å samle, dokumentere og markedsføre sjangeren som et helhetlig og unikt fenomen til omverdenen i denne tidlige fasen.

Gjennombrudd

I 1991 og 1992 får grunge et kommersielt gjennombrudd. Høsten 1991 ble det sluppet tre album som alle gjorde det kommersielt svært bra: Nevermind av Nirvana, Ten av Pearl Jam og Badmotorfinger av Soundgarden. For de aller fleste var et eller flere av disse albumene det første møtet med grunge og kulturen rundt. Et annet band som hadde et stort gjennombrudd rundt samme tid, var Alice in Chains. I motsetning til tidligere ble grunge nå utgitt på store plateselskaper, og sjangeren ble raskt, og i de påfølgende årene, et svært synlig og hørbart populærkulturelt fenomen.

Sjangerens senere fase

Pearl Jam i 1993
Pearl Jam på Kalvøyafestivalen i 1993.
Av /Aftenposten/NTB.

Til tross for sin store appell og langt på vei populærkulturelle dominans klarte grunge-bandene forholdsvis lenge å bevare en etos av å fronte en motkultur. En indie-ideologi fulgte grunge som en skygge fra tidligere år. Konflikten mellom denne ideologien og sjangerens kommersielle suksess ble etter hvert et paradoks som truet med å undergrave sjangerens identitet. Spørsmål om hvem som var og ikke var ekte grunge, ble gjerne aktualisert av at det dukket opp band som ble markedsført som grunge, men som ikke hadde røtter i det opprinnelige grunge-undergrunnsmiljøet. Et tidlig eksempel på dette er bandet Stone Temple Pilots fra San Diego. Kurt Cobains selvmord i 1994 var også en hendelse som mange ser på som et symbolsk avslutningspunkt for grunge.

Slike fremstillinger av grunge har en retorisk kraft. Likevel er det overdrevent å snakke om sjangerens død. Snarere ble grunge-stilen og delvis også den motkulturelle etosen tatt opp av etablerte band som endret på lydbildet sitt, eller nyere band som skapte nye uttrykk hvor grunge-inspirasjon kun var et av flere elementer.

Musikk og tekster

Cortney Love

Som i rocken ellers på 1990-tallet var det få kvinnelige utøvere innen grunge. Bandet Hole, med Courtney Love i front og flere kvinner blant bandmedlemmene, regnes delvis til grunge-bølgen, selv om de musikalsk var mer preget av punk og etter hvert pop.

Av /Shutterstock editorial/NTB.

Musikalsk er det stor spennvidde mellom uttrykkene til de forskjellige bandene i den formative, tidlige fasen. Stilmessig kan det aller meste beskrives som gitarbasert rock, hard rock eller punk. Disse elementene er gjerne blandet i ett og samme musikalske uttrykk. Elementer fra pop, heavy metal og psykedelisk rock ble også brukt.

Det er også klare forskjeller mellom de mest kjente bandene i sjangeren. Der Nirvana var tydelig punk-inspirert, hadde Pearl Jam et uttrykk som trakk mer på klassisk hard rock som for eksempel Led Zeppelin. Alice in Chains og Soundgarden hadde igjen et tyngre sound som noen ganger kan minne om Black Sabbath og annen heavy metal. Slike forskjeller viser hvordan det kan være vanskelig å beskrive grunge som én etablert stil.

Generelle trekk

Grunge var en syntese av flere stiler som ble vektlagt ulikt av de forskjellige bandene. Noen generelle stiltrekk kan likevel trekkes fram. Det meste av grunge har en grunnbase i gitarbasert rock og den klassiske besetningen bestående av gitar, bass, trommer og vokal.

Et vanlig stiltrekk som skiller grunge fra mye annen rockbasert musikk, er hyppig bruk av støyelementer (blant annet feedback, vreng på bassen). Grunge er ofte også melodiøst, og kontraster mellom nettopp det støyende og det mer såre og melodiøse er vanlig.

I grunge er det ikke fokus på instrumental virtuositet. Særlig Kurt Cobain var negativ til profesjonalisering av musikere, fordi han mente dette sto i veien for verdier som originalitet og et mer «ekte» uttrykk. Sett i forhold til det meste som var populært på 1980-tallet, låter grunge «skittent». Noe av denne skittenheten ble tonet ned på albumene som slo bredt an, men en indie-inspirert «gjør det selv»-estetikk (DIY) skinner også igjennom der.

Musikken høres også «mørkere» ut enn mye annen rock-basert musikk, blant annet på grunn av en utbredt praksis med å stemme gitarene lavere enn det som er vanlig. Dette gir en karakteristisk tyngde til lydbildet og kan også gi en viss ustabilitet harmonisk.

Generelt er grunge sjeldent harmonisk rett fram, og man benytter kromatikk og disharmoniske elementer som for eksempel gitarbending som et viktig stiluttrykk. Vektingen av autentisk fremføring fremfor perfeksjonisme gjorde at urene toner instrumentalt eller vokalt kunne være en del av uttrykket.

Grunge skilte seg også ut fra det meste som var populært i samtiden, med realistiske tekster som går i dybden, og generelt med mer depressiv tematikk. Grunge var sjeldent eksplisitt politisk, men bandene hadde allikevel en samfunnskritisk brodd. Tekster som tok opp tabubelagte emner og sosiale forhold, for eksempel utenforskap, depresjon, skadelig bruk av rusmidler og selvmord, ble tatt opp på en naken og ufiltrert måte.

Grungekulturen

Nirvana i 1990
Grungen var en motkultur som la vekt på en avslappet og uflidd stil. Slitt, rutete flanellskjorte og hullete olabukse ble et vanlig antrekk for mange grunge-fans.
Av /NTB.

Grunge er en motkultur som la vekt på det jordnære og ekte. Et eksempel på hvordan artistene bevisst eller ubevisst formidlet en avslappet stil fri for kjendisfakter, var bruken av tydelig slitt tøy og en ellers uflidd, rufsete fremtoning i alle sammenhenger. Hverdagstøy som boots og flanellskjorter var vanlig og ble raskt populære markører for grunge-kulturen.

Gjennombruddet til grunge har vært gjenstand for mye spekulasjon, både i samtiden og i ettertiden. Det blir gjerne fremstilt som et undergrunns- og outsiderfenomen som egentlig ikke hadde forutsetninger for å slå igjennom i den grad det gjorde. Vanlige forklaringer peker gjerne på at musikken var bra, og at grunge-kulturen traff en ny tidsånd. Arnestedet Seattles avsidesliggende lokasjon vurderes gjerne også som en faktor.

Flere aktører i grunge-miljøet har i ettertid tegnet opp et bilde som understøtter slike forklaringer. Med hensyn til det kunstneriske beskrives et kreativt miljø preget av vennskapelig konkurranse som tidlig hevet nivået på bandene generelt. Det legges også ofte vekt på at få band utenfra tok turen innom Seattle på sine turneer. Det påvirket stilutviklingen fordi lokale band utviklet en egen og felles sound i et relativt lukket miljø.

Flere faktorer enn dette spiller nok inn. Uten Sub Pops vellykkede markedsføring av grunge som et unikt fenomen ville langt færre av bandene slått gjennom eller fått anledning til å signere med større, mer etablerte plateselskap senere. Nirvanas store gjennombrudd med albumet Nevermind og i første rekke låta Smells Like Teen Spirit var antakelig også en nødvendig faktor for at grunge ble så stort. MTV og andre store medier spilte i gjennombruddsfasen en stor rolle når det gjaldt å eksponere og selge inn grunge ikke bare som musikk, men også som en jordnær populærkulturell revolusjon.

Et annet moment er at det i forkant allerede eksisterte et stort publikum for grungemusikken og de indie-verdiene som preget grungekulturen. Dette publikumet var imidlertid spredt ut på flere mindre undergrunnsstiler og miljøer over et bredt spekter av populærmusikk, først og fremst innenfor punk, hardcore, alternativ rock og deler av heavy metal. Mye tyder på at grunge-publikumet var uensartet med hensyn til tidligere musikalske preferanser, og at grunge klarte å samle disse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg