I 1875 slo familien seg ned i Boston. Foreldrene var ikke innstilt på at datteren skulle slå inn på en profesjonell musikkarriere, og trosset dermed rådene om å sende datteren til et europeisk konservatorium. De engasjerte i stedet Ernst Parabo (1845–1920) som Amys privatlærer. Parabo var en tyskfødt pianist, komponist og en ettertraktet pedagog. Hennes neste pianolærer, Karl Bärmann (Carl Baermann) (1839–1913) var også en høyt verdsatt pianist og pedagog, født i Tyskland. Han hadde vært både elev og nær venn av Franz Liszt, og av ulike årsaker hadde han slått seg ned i Boston.
For Amy kom konkret opplæring i komposisjon til å begrense seg til et år med privattimer i harmonilære og kontrapunkt hos komponisten Junius W. Hill (1840–1916). Hun debuterte som pianist i Boston 24. oktober i 1883, med stor suksess. Hennes første av flere oppdrag med Boston Symphony Orchestra kom to år etter debuten, med Chopins klaverkonsert nr. 2 i f-moll, under dirigenten Wilhelm Gericke (1845–1925).
De gode kritikkene og den store oppmerksomheten Amy fikk gjennom denne konserten, gjorde at hennes utvikling tok en avgjørende vending. Fra nå av gikk den klart og uunngåelig i retning av en profesjonell karriere som musiker og komponist. Av gjestedirigenten Gericke, som hadde sitt faste tilhold i Wien, ble hun rådet til å tilegne seg komposisjonsferdigheter gjennom å studere de gamle mesterne. Dette førte til at Amy startet et omfattende selvstudium som inkluderte både partiturer og lærebøker, noe som ga henne grundig innsikt i både fuge og dobbeltfuge, komponering og orkestrering.
Amys utvikling ble fulgt og støttet av en gruppe musikk- og kulturpersonligheter i Boston, blant annet med utgangspunkt i Harvard University: Louis C. Elson, Percy Goetschius, H. W. Longfellow, Oliver Wendell Holmes og William Mason. Flere av disse er fremdeles kjent i dag. Også kirurgen Henry Harris Aubrey Beach (1843–1910), som underviste i anatomi ved Harvard University og i tillegg var en ivrig amatørsanger, var med i denne gruppen. Amy giftet seg med den 24 år eldre Henry H. A. Beach i 1885.
I tråd med tidens sosiale konvensjoner og synet på kvinnens kunstneriske muligheter og begrensninger endret Beachs offentlige liv seg betraktelig etter inngåelsen av ekteskapet. Antallet konserter ble etter ektemannens ønske begrenset til en i året, og honoraret gikk gjerne til veldedighet. I tråd med hans oppfordringer kom hun også til å satse mer på komposisjon. Henry H. A. Beach skrev for øvrig teksten til noen av hennes tidlige sanger. Det er betegnende at Amy Beach hele livet, som varte fram til første halvdel av 1940-tallet, utga sine komposisjoner under navnet Mrs. H. H. A. Beach. Dette var navnet hun først var blitt kjent gjennom, og dette kan også være grunnen til at hun holdt fast på det som komponistnavn også etter at mannen var død.
Etter ektemannens død i 1910 tok Beach opp igjen pianistkarrieren og turnerte i Europa fram til første verdenskrig. På europaturneene benyttet hun sitt eget navn. Hun dro tilbake til USA i 1914, først til San Francisco, siden til Hillsborough i New Hampshire. Hun kom også til å tilbringe tid i New York City. I USA fortsatte Beach sin virksomhet som utøver og komponist, nå innenfor friere sosiale rammer. I ekteskapet hadde hun gått med på å la være å undervise. Nå tok hun også på seg slike oppgaver. Hennes virksomhet som skribent, som også fant sted hovedsakelig fra og med 1914, er i stor grad pedagogisk preget. Beach kom også til å ha flere senere opphold i Europa.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.