Gunstig klima og natur gjorde at Europa tidlig fikk et godt utviklet jordbruk. Sammen med framveksten av bankvesen og senere industri dannet dette grunnlaget for den moderne økonomien, som i sin tid ga Europa en internasjonal lederrolle. Mineraler og fisk er blant de naturressurser som har hatt størst betydning i verdensdelens økonomiske historie. Likeså har nærheten til havet og de mange naturlige vannveiene vært en viktig forutsetning for samhandelen, både innad på kontinentet og oversjøisk. Det er store forskjeller mellom de ulike regionene og særlig mellom de økonomisk høyest utviklede landene i vest og de tidligere østblokkstatene. Den økende globaliseringen i de senere år har medført store utfordringer og betydelige omstillinger for næringslivet i Europa.
Den europeiske union (EU) med sitt indre marked er en nøkkelfaktor når det gjelder økonomisk utvikling og samarbeid i det moderne Europa i tiden etter andre verdenskrig. Etter at EU i flere omganger har tatt opp nye medlemsland, og Storbritannia i 2020 gikk ut av unionen, har EU 27 medlemsland; herunder Kypros som er et land i Asia. Ni land er kandidater for medlemskap i EU. Dato for kandidaturet er anført i parentes: Albania (april 2009), Bosnia-Hercegovina (desember 2022), Georgia (desember 2023), Moldova (juni 2022), Montenegro (desember 2008), Nord-Makedonia (desember 2005), Serbia (desember 2009), Tyrkia (desember 1999) og Ukraina (juni 2022).
Den andre store europeiske aktøren, frihandelsorganisasjonen EFTA, som ble etablert i 1960, har nå bare fire medlemmer: Island, Norge, Liechtenstein og Sveits. Island, Norge og Liechtenstein er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, mens Sveits har en bilateral avtale med EU.
Den økonomiske integrasjonen innen EU tok et nytt skritt med innføringen av felles myntenhet, euro og opprettelsen av felles sentralbank i Frankfurt i 1999. 20 land har sluttet seg til Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) (2024). Flere land har imidlertid hatt problemer med å oppfylle kravene når det gjelder rammene for budsjettunderskudd på maksimum tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Russland og en rekke andre stater øst i Europa innledet en storstilt omstillingsprosess i 1990-årene, med overgang fra sentralstyrt planøkonomi til markedsøkonomi. Dette har blant annet ført til en sanering innen tungindustrien, som var preget av lav produktivitet og stor miljøbelastning.
Det tradisjonelle næringslivet har vært under økende press siden 1970-årene, med bakgrunn i skjerpet internasjonal konkurranse og relativt høye arbeidskostnader. Gjennomsnittlig arbeidsledighet i de 27 EU-landene var i 2023 på 6,6 prosent. Størst var den i Spania (12,1 prosent), Hellas (11,1 prosent), Kroatia (7,8 prosent) og Italia (7,7 prosent). Av kandidatlandene for medlemskap i EU hadde følgende land ifølge Verdensbanken størst arbeidsledighet i 2022: Montenegro (15,3 prosent), Nord-Makedonia (14,4 prosent), Bosnia-Hercegovina (12,7 prosent), Georgia (11,7 prosent) og Tyrkia (10,6 prosent).
Ifølge The 2023 IMD World Competitiveness Ranking er 11 europeiske land (herunder alle de nordiske landene) blant 20 av verdens mest konkurransedyktige land: Danmark (nr. 1), Irland (nr. 2), Sveits (nr. 3), Nederland (nr. 5), Sverige (nr. 8), Finland (nr. 11), Belgia (nr. 13), Norge (nr. 14), Island (nr. 16), Tsjekkia (nr. 18) og Luxembourg (nr. 20). I lengre perspektiv har likevel Europa sakket akterut i forhold til USA og Asia. Dette har skjedd til tross for at EU våren 2000 lanserte sin konkurranseevnestrategi, den såkalte Lisboa-strategien. Målet var at EU innen 2010 skulle bli «den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.»
Tyskland har Europas største økonomi og verdens fjerde største BNP etter USA, Kina og Japan (2023). På listen over verdens største økonomier målt etter BNP var følgende tre EU-land på plass nummer 6–8: Storbritannia, Frankrike og Italia. Russland var på tiende plass (2023). I perioden 2009–2016 var Polen det EU-landet som hadde den raskest voksende økonomien. Flere av de andre øst- og sentraleuropeiske landene hadde også sterk økonomisk vekst i denne perioden. I 2023 økte BNP for de 27 EU-landene i gjennomsnitt med 0,4 prosent. Fem av de sentral- og østeuropeiske EU-landene hadde da en sterkere vekst enn dette gjennomsnittet: Kroatia (2,8 prosent), Latvia (2,5 prosent), Romania (2,1 prosent), Slovenia (1,6 prosent) og Slovakia (1,1 prosent). Av EU-landene hadde Malta sterkest vekst med 5,6 prosent.
Europas viktigste næringsgrener, regnet i verdiskapning og sysselsetting, er industri, finans- og eiendomsvirksomhet og handel. Her finner vi imidlertid store forskjeller fra land til land. Mer enn 10 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i jordbruket i Hellas og Polen. Mer enn 80 prosent av den yrkesaktive befolkning er sysselsatt i tjenesteytende virksomheter i Luxembourg, Storbritannia og Belgia. Viktige varer i europeisk handel er maskiner, biler og andre industriprodukter, kjemikalier, matvarer, energi og råvarer. Storbritannia og Tyskland fremstår som sentre for finansvirksomhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.