Frankfurt

Frankfurt am Main. Det gamle bysenteret ved domkirken på nordsiden av Main. I forgrunnen gangbroen Eiserner Steg, som fører over til Sachsenhausen, bydelen på sørsiden. Helt til venstre tårnet på Nikolaikirche ved Römerberg. Foto fra 1985. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Frankfurt am Main av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Frankfurt am Mains sentrum sett vestover. I forgrunnen sees Main. Til høyre ligger Römerberg med det gamle rådhuset, Paulskirche og domkirken. Bakover i bildet sees høyhusbebyggelsen med Den europeiske sentralbanken og de tyske storbankenes hovedkontorer som har gitt byen betegnelser som «Mainhattan» og «Bankfurt». Bygningen med spiss, opplyst topp er Messeturm. Midt i bildet ligger Commerzbank, Europas høyeste bygning (2005). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Frankfurt am Main av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Frankfurt am Main er en by i delstaten Hessen i Tyskland. Byen ligger på begge sider av elven Main, 30 km fra sammenløpet med Rhinen. Frankfurt har 733 000 innbyggere (2016). Utstrekningen til byen er på 248 km², noe som gir en befolkningstetthet på 2957 innbyggere per km². Sammen med blant annet nabobyene Mainz, Wiesbaden, Darmstadt, danner Frankfurt en større byregion, Rhein–Main.

Faktaboks

Uttale
frˈankfurt
Også kjent som

Frankfurt am Main

Næringsliv og kultur

Frankfurt er sete for Den europeiske sentralbank og Tysklands finansielle «hovedstad» med hovedsete for landets største banker, og sentrum for tyske forlag og tysk bokhandel. Byen er et ledende kongress- og messesenter. I de enorme messehallene holdes hvert år den store internasjonale bokmessen og en internasjonal bilmesse.

Industrien er betydelig, med blant annet trykkerier og produksjon av kunststoffer, papir, kjemikalier, maskiner og elektrisk utstyr. I Rüsselsheim, mellom Frankfurt og Mainz, ligger den store bilfabrikken Opel-Werke. Mange industrikonserner har sitt hovedkontor i Frankfurt, blant annet Hoechst.

Johann Wolfgang Goethe-Universitetet, grunnlagt i 1914, er et av de største i Tyskland med om lag 43 000 studenter. Videre finnes høyskoler for bildende kunst og musikk, jesuittisk høyskole, institutter og spesialskoler. Blant de tallrike kulturinstitusjonene hører museer (blant annet kunstmuseet Städel, Goethe-museet og det naturhistoriske museet), biblioteker og teatre, zoologisk og botanisk hage.

Samferdsel

Byen har Tysklands største og en av Europas største og viktigste lufthavner Frankfurt internasjonale lufthavn. Flyplassen hadde 61 millioner passasjerer og 457 000 flygninger i 2016. Frankfurt er også en viktig elvehavn og et knutepunkt for vei- og jernbanetrafikken. De interne kommunikasjonene omfatter både S-tog, T-bane og bytrikk.

Bybeskrivelse

Den middelalderlige bykjernen var godt bevart inntil den annen verdenskrig, da Frankfurt ble en av Tysklands mest bombede storbyer. Store deler av det gamle sentrum (Altstadt) er blitt rekonstruert, bl.a. byens viktigste symbol «der Römer» (rådhuset fra 1405) med keisersalen, der kroningsbankettene fant sted fra 1562 av. Også Goethehaus, dikterens fødehjem og senere museum, er gjenreist, likeså Paulskirche, hvor nasjonalforsamlingen 1848 holdt sine møter, og byens gamle operahus. Domkirken fra 1300-tallet som var kroningskirke 1562–1809, fikk mindre skader. Dagens bybilde domineres imidlertid av høyhus for banker, forsikringsselskaper, industrikonserner og storhoteller. Commerzbank-tårnet (tegnet av Norman Foster) fra 1997 var med sine 259 m (300 med antennen) lenge Europas høyeste hus. Messeturm er 257 m. Den spesielle blandingen av istandsatt 1800-talls bebyggelse, 1950-årenes gjenoppbygningshus, 1970- og 1980-årenes «nye» historiske hus og alle høyhusene, har gitt byen en helt annen karakter enn tidligere. Bydelen sør for Main, Sachsenhausen, kjent for sine eplevinkneiper, har utviklet seg til byens fornøyelseskvarter.

Historie

Frankfurt am Main oppstod som et overgangssted over Main, og romerne hadde bygd et kastell allerede på 100-tallet e.Kr. Franconofurd omtales 794. Karl den store holdt riksforsamling her, og under hohenstauferne vokste byen frem og fikk byrettigheter 1297. De årlige messene går tilbake til 1240. Byen var skueplass for kongevalgene fra 1356 og for keiserkroningene fra 1562. I periodene 1372–1806 og 1815–66 var Frankfurt fri riksstad. 1533 sluttet byen seg til reformasjonen. Byens jøder (bl.a. Rothschild-familien) betydde mye for byens posisjon som finanssenter, og 1811 ble ghettotvangen opphevet. Frankfurt var 1815–66 sete for forbundsforsamlingen, 1848 for nasjonalforsamlingen. I krigen 1866 mellom Preussen og Østerrike tok byen parti for Østerrike og ble etter nederlaget innlemmet i Preussen. Frankfurt-freden 1871 avsluttet den fransk-tyske krigen. Byggingen av jernbanene og kanaliseringen av Main (til Frankfurt 1886) gav grunnlaget for en sterk befolkningsvekst i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Folketallet var i 1860 72 000; i 1900 289 000 og i 1933 556 000.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg