Faktaboks

Frankfurt am Main
Etymologi

Fra gammelhøytysk Franchonôfurt, 'frankernes vadested'

Uttale
frˈankfurt
Skyline of Frankfurt am Main, Germany
Frankfurt am Mains "skyline". I forgrunnen brua Flößerbrücke over Main til den populære utelivsbydelen Sachsenhausen, til høyre ses tårnet på domkirken. Bakover i bildet høyhusbebyggelsen med Den europeiske sentralbanken og de tyske storbankenes hovedkontorer, som har gitt byen betegnelser som «Mainhattan» og «Bankfurt». Bak i bildet skimtes den spisse toppen til Messeturm, og fremst blant høyhusene er Commerzbank, Tysklands høyeste og Europas nest høyeste bygning (2023).
Frankfurt-Altstadt
Frankfurts historiske sentrum. I forgrunnen Paulskirche, som huset det første tyske, fritt valgte parlamentet (1848-49). Mot venstre i bakre del av bildet ses domkirken, til høyre og nærmere elva Nikolaikirche. Rett til venstre for Nikolaikirche er rådhuset fra 1253 (Römer).

Frankfurt am Main er den største byen i delstaten Hessen i Tyskland. Byen ligger på begge sider av elven Main, 30 kilometer nordøst for sammenløpet med Rhinen. Frankfurt har 759 224 innbyggere (2021/2022). Utstrekningen til byen er på 248 kvadratkilometer, noe som gir en befolkningstetthet på 3061 innbyggere per kvadratkilometer. Sammen med blant annet nabobyene Mainz, Wiesbaden og Darmstadt danner Frankfurt en større byregion, Rhein–Main.

Næringsliv og kultur

Demonstration anlässlich des Friedenspreises für Senghor, Daniel Cohn-Bendit, September 1968
Den tysk-franske studentaktivisten Daniel Cohn Bendit bryter seg gjennom politisperringene i Frankfurt a.M. i september 1968. Seinere ble han byråd for multikulturelle anliggender i Frankfurt (1989-1997) og medlem av Europa-parlamentet for partiet De grønne (1994-2014).
Demonstration anlässlich des Friedenspreises für Senghor, Daniel Cohn-Bendit, September 1968
Av /Institut für Stadtgeschichte Frankfurt am Main (ISG FFM); S7Wei/2021-20; Weiner, Kurt.

Frankfurt regnes som Tysklands finansielle «hovedstad», og er sete for Den europeiske sentralbank, Tysklands sentralbank (Deutsche Bundesbank) samt flere av landets største banker. Frankfurt-børsen er blant verdens største. Byen er et ledende kongress- og messesenter. I de enorme messehallene holdes i hvert år blant annet den store internasjonale bokmessen. Fram til 2019 fant også den store internasjonale bilmessen (IAA) sted i Frankfurt. Da profilen til dette prestisjefylte arrangementet ble endret i 2021, fra tradisjonell bilmesse til "mobilitetsplattform", fikk München tilslaget i konkurranse med andre interessenter. Videre er byen blitt et sentrum for ulike næringer innen kultur og medier, informasjonsteknologi og telekommunikasjon, bioteknologi og livsvitenskap.

Industrien er betydelig, med produksjon av kjemikalier, maskiner, elektrisk og farmasøytisk utstyr som de toneangivende bransjene. I Rüsselsheim, mellom Frankfurt og Mainz, ligger den store bilfabrikken Opel-Werke.

Johann Wolfgang Goethe-universitetet ble grunnlagt i 1914 og er et av de største i Tyskland med om lag 43 300 studenter (2023). Videre finnes høyskoler for bildende kunst og musikk, jesuittisk høyskole, og en rekke institutter og spesialskoler innen ulike fagområder, blant annet et anerkjent fredsforskningsinstitutt. Blant de tallrike kulturinstitusjonene hører biblioteker, teatre, opera, zoologisk og botanisk hage. Spesielt kjent er Frankfurt for sine museer, fremfor alt museumsområdet Museumsufer langs Main, kretset rundt det kjente kunstmuseet Städel.

Den tidligere institusjonen Deutsche Bibliothek i Frankfurt (grunnlagt 1947) utgjør i dag, sammen med Deutsche Bücherei i Leipzig (grunnlagt 1912), Det tyske nasjonalbiblioteket (Deutsche Nationalbibliothek).

Frankfurt som intellektuelt sentrum

Fra 1920-tallet og i tiårene framover utviklet Frankfurt seg som et intellektuelt sentrum. Med midler donert av byens storborgerskap ble Tysklands første professorat i sosiologi opprettet i 1919, og fire år seinere ble det snart så innflytelsesrike Institut für Sozialforschung grunnlagt. Slik oppstod Frankfurterskolen, med sin marxistisk og psykoanalytisk orienterte «kritiske teori», anført av toneangivende filosofer og sosiologer som Max Horkheimer, Theodor W. Adorno, Herbert Marcuse og, noe seinere, Jürgen Habermas. Slik ble Frankfurt også et sentrum for studentopprøret og 68-bevegelsen på 1960- og 1970-tallet, særlig med Theodor W. Adorno som premissleverandør, og med fransk-tyske Daniel Cohn-Bendit som den mest kjente studentaktivisten.

I dag utmerker Frankfurt seg også ved å huse hele seks Max Planck-institutter, flere enn noen annen by i Tyskland.

Samferdsel

Flughafen, Frankfurt a.M.
Frankfurt internasjonale lufthavn er landets største og en av Europas mest betydningsfulle flyplasser, med nesten 50 millioner passasjerer (2022).

Frankfurt er Tysklands viktigste trafikknutepunkt. Frankfurt internasjonale lufthavn er landets største og en av Europas mest betydningsfulle flyplasser med i overkant av om lag 49 millioner passasjerer i 2022, nesten en fordobling etter (korona-året) 2021. Byen er et sentrum for vei- og jernbanetrafikken, i tillegg til å være en viktig elvehavn. De interne kommunikasjonene omfatter både S-tog, T-bane og trikk.

Bybeskrivelse

Den middelalderlige bykjernen var godt bevart inntil andre verdenskrig, da Frankfurt ble en av Tysklands mest bombede storbyer. Store deler av det gamle sentrum (Altstadt) er blitt rekonstruert, deriblant byens fremste symbol, rådhuset (kalt «der Römer») fra 1405. Andre betydelige bygninger som er blitt gjenreist, inkluderer Goethe-Haus, dikterens fødehjem og senere museum, Pauluskirken (Paulskirche), hvor nasjonalforsamlingen holdt sine møter i 1848, domkirken fra 1300-tallet, som var kroningskirke 1562–1809, samt det gamle operahuset.

Dagens bybilde domineres imidlertid av høyhus for banker, store hoteller og administrasjonsbygg for større bedrifter. Commerzbank-tårnet fra 1997, tegnet av Norman Foster, var med sine 259 meter (300 meter med antennen) lenge Europas høyeste hus. Kontorbygget Messeturm er 257 meter høyt. Bydelen Sachsenhausen på sørsiden av Main er kjent for sine tallrike vinkneiper (med eplevin som en av spesialitetene) og er byens mest populære fornøyelseskvarter.

Historie

Frankfurt, Große Rittergasse 77
Bydelen Sachsenhausen i Frankfurt a.M. er kjent for sine mange restauranter og kafeer.

Frankfurt am Main oppstod som et vadested (tysk Furt), der elvevannet er spesielt grunt, slik at en lett kunne krysse elva. Romerne hadde bygd et kastell her allerede på 100-tallet evt. Stedet omtales i 794 som Franchonôfurt. Karl den store holdt riksforsamling her, og under hohenstauferne vokste byen frem og fikk byrettigheter i 1297. De årlige messene kan spores tilbake til 1240. Frankfurt var skueplass for kongevalgene fra 1356 og for keiserkroningene fra 1562. I periodene 1372–1806 og 1815–1866 hadde byen status som fri riksstad. I 1533 sluttet byen seg til reformasjonen.

Byens jøder, ikke minst Rothschild-familien, betydde mye for byens posisjon som finanssenter, og i 1811 ble ghettotvangen opphevet. Frankfurt var sete for forbundsforsamlingen fra 1815 til 1866, og i 1848 for nasjonalforsamlingen. Under den tysk-østerrikske krigen i 1866 tok byen parti for Østerrike, og ble etter nederlaget innlemmet i Preussen. Frankfurt-freden 10. mai 1871 avsluttet den fransk-tyske krigen.

Byggingen av jernbanene og kanaliseringen av Main la grunnlaget for en sterk befolkningsvekst i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Folketallet var cirka 72 000 i 1860, cirka 289 000 i 1900 og cirka 556 000 i 1933. I 1949 tapte Frankfurt avstemningen om å bli hovedstad i Vest-Tyskland med knapp margin, til fordel for Bonn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg