Frankfurt

Frankfurt am Main. Det gamle bysenteret ved domkirken på nordsiden av Main. I forgrunnen gangbroen Eiserner Steg, som fører over til Sachsenhausen, bydelen på sørsiden. Helt til venstre tårnet på Nikolaikirche ved Römerberg. Foto fra 1985. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Frankfurt am Mains sentrum sett vestover. I forgrunnen sees Main. Til høyre ligger Römerberg med det gamle rådhuset, Paulskirche og domkirken. Bakover i bildet sees høyhusbebyggelsen med Den europeiske sentralbanken og de tyske storbankenes hovedkontorer som har gitt byen betegnelser som «Mainhattan» og «Bankfurt». Bygningen med spiss, opplyst topp er Messeturm. Midt i bildet ligger Commerzbank, Europas høyeste bygning (2005). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Frankfurt am Main er den største byen i delstaten Hessen i Tyskland. Byen ligger på begge sider av elven Main, 30 kilometer nordøst for sammenløpet med Rhinen. Frankfurt har 753 056 innbyggere (2018). Utstrekningen til byen er på 248 km², noe som gir en befolkningstetthet på 3037 innbyggere per km². Sammen med blant annet nabobyene Mainz, Wiesbaden og Darmstadt danner Frankfurt en større byregion, Rhein–Main.

Faktaboks

uttale:
frˈankfurt
også kjent som:

Frankfurt am Main

Næringsliv og kultur

Frankfurt regnes som Tysklands finansielle «hovedstad», og er sete for Den europeiske sentralbank, Tysklands sentralbank (Deutsche Bundesbank) samt flere av landets største banker. Frankfurt-børsen er en av verdens største. Byen er et ledende kongress- og messesenter. I de enorme messehallene holdes hvert år blant annet den store internasjonale bokmessen og en internasjonal bilmesse. Videre er byen blitt en høyborg for den tyske reklamebransjen.

Industrien er betydelig, med produksjon av kjemikalier, maskiner, elektrisk og farmasøytisk utstyr som de toneangivende bransjene. I Rüsselsheim, mellom Frankfurt og Mainz, ligger den store bilfabrikken Opel-Werke.

Johann Wolfgang Goethe-universitetet ble grunnlagt i 1914, og er et av de største i Tyskland med om lag 47 000 studenter (2019). Videre finnes høyskoler for bildende kunst og musikk, jesuittisk høyskole, og en rekke institutter og spesialskoler innen ulike fagområder, blant annet et anerkjent fredsforskningsinstitutt. Blant de tallrike kulturinstitusjonene hører biblioteker, teatre, opera, zoologisk og botanisk hage. Spesielt kjent er Frankfurt for sine museer, fremfor alt museumsområdet Museumsufer langs Main, kretset rundt det kjente kunstmuseet Städel.

Samferdsel

Frankfurt er Tysklands viktigste trafikknutepunkt. Frankfurt internasjonale lufthavn er landets største og en av Europas mest betydningsfulle flyplasser med i overkant av 70 millioner passasjerer årlig (2019). Byen er et sentrum for vei- og jernbanetrafikken, i tillegg til å være en viktig elvehavn. De interne kommunikasjonene omfatter både S-tog, T-bane og trikk.

Bybeskrivelse

Den middelalderlige bykjernen var godt bevart inntil andre verdenskrig, da Frankfurt ble en av Tysklands mest bombede storbyer. Store deler av det gamle sentrum (Altstadt) er blitt rekonstruert, deriblant byens fremste symbol, rådhuset (kalt «der Römer») fra 1405. Andre betydelige bygninger som er blitt gjenreist inkluderer Goethe-Haus, dikterens fødehjem og senere museum, Pauluskirken (Paulskirche), hvor nasjonalforsamlingen holdt sine møter i 1848, domkirken fra 1300-tallet, som var kroningskirke 1562–1809, og det gamle operahuset.

Dagens bybilde domineres imidlertid av høyhus for banker, store hoteller og administrasjonsbygg for større bedrifter. Commerzbank-tårnet fra 1997, tegnet av Norman Foster, var med sine 259 meter (300 med antennen) lenge Europas høyeste hus. Kontorbygget Messeturm er 257 meter høyt. Bydelen Sachsenhausen på sørsiden av Main er kjent for sine tallrike eplevinkneiper, og er byens mest populære fornøyelseskvarter.

Historie

Frankfurt am Main oppstod som et overgangssted over Main, og romerne hadde bygd et kastell allerede på 100-tallet evt. Stedet omtales i 794 som Franconofurd. Karl den store holdt riksforsamling her, og under hohenstauferne vokste byen frem og fikk byrettigheter i 1297. De årlige messene kan spores tilbake til 1240. Frankfurt var skueplass for kongevalgene fra 1356 og for keiserkroningene fra 1562. I periodene 1372–1806 og 1815–1866 hadde byen status som fri riksstad. I 1533 sluttet byen seg til reformasjonen.

Byens jøder, ikke minst Rothschild-familien, betydde mye for byens posisjon som finanssenter, og i 1811 ble ghettotvangen opphevet. Frankfurt var sete for forbundsforsamlingen fra 1815 til 1866, og i 1848 for nasjonalforsamlingen. Under den tysk-østerrikske krigen i 1866 tok byen parti for Østerrike, og ble etter nederlaget innlemmet i Preussen. Frankfurt-freden 10. mai 1871 avsluttet den fransk-tyske krigen.

Byggingen av jernbanene og kanaliseringen av Main la grunnlaget for en sterk befolkningsvekst i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Folketallet var cirka 72 000 i 1860, cirka 289 000 i 1900 og cirka 556 000 i 1933. I 1949 tapte Frankfurt avstemningen om å bli hovedstad i Vest-Tyskland med knapp margin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg