Rederi er en forretningsvirksomhet som direkte eller indirekte er eier av og/eller har påtatt seg driftsansvaret for skip eller fartøy. Et rederi kan organiseres på forskjellige måter, vanligvis som et aksjeselskap, men også som enkeltmannsforetak, partrederi eller kommandittselskap, eller gjennom en disponent, agent eller såkalt bareboat-befrakter som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet på vegne av rederen.
skipsrederi
I den norske «Lov om skipssikkerhet» defineres rederi som den som i det sikkerhetssertifikatet som skipet skal ha, er opplyst å være driftsansvarlig selskap.
De norske rederiene betegnes ofte som kjernen i den norske maritime næringen og regnes som en av næringens fire hovedgrupper ved siden av verft, maritimt utstyr og maritime tjenester. De norske rederiene dekker alt fra lokalferger og innenlands kysttransport til verdensomspennende offshore-virksomheter, og er ofte inndelt i kategoriene short sea- og deep sea-rederier samt offshore service-rederier og riggselskaper.
Short sea-rederier står for sjøtransport av alle typer gods- og passasjertrafikk mellom norske og europeiske havner så vel som mellom europeiske havner, og kalles gjerne nærskipsfart. Short sea-segmentet inkluderer også innenriks fraktfart, alt fra små brønnbåter i oppdrettsnæringen til godsskip i kystruter. Det største segmentet i denne kategorien er passasjertrafikk, fra lokalrutebåter til store fergerederier som Torghatten, Fjord1 og Color Lines utenlandsferger.
Deep sea-rederier driver internasjonal fraktfart over lange avstander, mellom kontinenter og med hele verden som operasjonsområde. Rederiene opererer innen en rekke ulike segmenter med spesialskip som kan inndeles i undergruppene tørrbulk, bilfrakt, kjemikalietankere, gass- og petroleumsprodukter og cruisetrafikk.
Offshore service-rederier og riggselskapene deltar i alle deler av petroleumsvirksomheten fra fartøyer i seismiske undersøkelser til leting, boring, produksjon, lagring, ulike typer forsyningsskip til deltagelse i utbygging av vindkraft til havs.
Først fra siste halvdel av 1800-tallet ble rederier i moderne forstand vanlig, der rederen styrer sin virksomhet ved hjelp av telegrafen og i samarbeid med skipsmeglere hjemme og i utlandet. Frem til da var sjøfart en del av større foretak, eksempelvis tilknyttet handelsvirksomhet ved innførsel av varer og/ eller ved eksport av varer som fisk og trelast. Rederier ble etablert i både byer og distriktene, ofte organisert som skipper- eller sjømannsrederier. En vanlig organisasjonsform var partsrederiet der bønder, sjøfolk, handelsmenn eller forretningsforbindelser, slekt og venner investerte en part i en seilskute som gjerne ble satt i fraktfart med lokale varer. Hver partseier sto uavhengig av de andre parthavere, og tap og fortjeneste sto i forhold til den summen hver enkelt hadde betalt inn til sameiet. Om skipet forliste tapte man bare det man hadde skutt inn. Det var også opp til den enkelte parthaver å forsikre sin del eller ikke.
Ved introduksjonen av dampskipet ble aksjeselskap den vanlige eierform fra siste halvdel av 1800-tallet, ofte som enkelskipsaksjeselskap. Etter overgangen til 1900-tallet ble aksjeselskap vanlig i Norge og etter hvert ble enkelskipsaksjeselskap omorganisert i mer hensiktsmessige flerskipsselskap, alt ettersom rederiets virksomhet vokste.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.