bekvemmelighetsflagg

Bekvemmelighetsflagg er en betegnelse på flaggstater som tillater registrering i sitt skipsregister av handelsfartøy som har eiere av en annen nasjonalitet. De tilbyr gunstige skatte- og avgiftsvilkår og følgelig lavere driftsutgifter. De kritiseres ofte for dårligere vilkår for besetning og svakere lovgivning om og håndheving av sjøsikkerhet. Liberia, Panama, Honduras og Kypros er beskrevet som bekvemmelighetsflagg.

Handelsfartøy under bekvemmelighetsflagg har skapt atskillig internasjonal strid, ikke bare på regjerings- og rederhold, men også innen det internasjonale transportarbeiderforbundet, som flere ganger er gått til aksjon blant annet med havnestreiker, for å tvinge skip under bekvemmelighetsflagg til å betale høyere hyrer og bedre sosiale kår for besetningene. Havrettstraktaten krever at flaggstaten skal sikre at det er en reell tilknytning ('genuine link') mellom flaggstaten og fartøyet. Formålet er å sikre at flaggstaten kan utøve effektiv myndighet over skipet. Hva dette kravet innebærer, eksempelvis om eier må være borger/registrert i flaggstaten og tilsvarende for mannskapet, er ikke avklart. Dette bidrar til såkalte åpne registre, som ikke stiller slike krav.

En rekke norske skip var tidligere registrert under bekvemmelighetsflagg, men etter opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) seiler mange skip igjen under norsk flagg. Også flere andre land har opprettet slike sekundærregistere, der rederiene er unntatt fra ulike nasjonale reguleringer og tariffvilkår.