Makrell

BON. Begrenset gjenbruk

Makrell, benfiskart i makrellfamilien. Den blir sjelden over 50 cm, vekt opptil 3,5 kg. Lett kjennelig på spoleformet kropp og karakteristiske fargetegninger i grønt og blått. Mellom rygg- og gattfinne og halefinne har den små, frittstående finner. Den lever av rødåte, krill og fiskeyngel. Makrellen gyter sine pelagiske egg i mai–juni, og yngelen vokser raskt til ca. 20 cm samme høst, og kalles nå pir. Ved 3-årsalderen er fisken ca. 30 cm og kjønnsmoden.

Finnes fra Middelhavet og nordvestlige Afrika til Finnmark og Nord-Irland, i Østersjøens sørlige del, ved Amerikas østkyst fra Kapp Hatteras til Labrador. I Norge er den vanlig fra april/mai til oktober, fra Skagerrak til Trondheimsfjorden. Den viser seg først utenfor kysten og siger etter hvert inn i fjordene. Småmakrell overvintrer i stor utstrekning i Sør-Norges fjorder, den store forsvinner fra kysten om høsten og vandrer ut over de dypere partier av kontinentalsokkelen i den nordlige del av Nordsjøen og vest av Skottland og Irland.

Fisket foregår mest med drivgarn, dorg og snurpenot. Totalfangsten i nordeuropeiske farvann var i 1950-årene 60 000–110 000 tonn, hvorav 10 000–15 000 tonn i Norge. I begynnelsen av 1960-årene, etter at kraftblokken ble tatt i bruk ved snurpenotfisket, steg det norske makrellfisket voldsomt fra vel 20 000 tonn til en førstehåndsverdi av 16 mill. kr 1963, men kulminerte 1967 med 868 000 tonn til en førstehåndsverdi av 202 mill. kr. Det store fisket i Nordsjøen førte til overbeskatning av stammen og innføring av kvotereguleringer. Norge, EU og Færøyene vedtok første gang i 1999 en flerårig forvaltningsplan for makrellbestanden i Nordsjøen. Målet er å holde gytebestanden over det historisk observerte minimumsnivået på 2,3 mill. tonn i 1995. Det råder likevel stor usikkerhet med hensyn til makrellbestanden. Det er mistanke om omfattende uregistrerte landinger og dumping. I Nordsjøen og Skagerrak ble det fanget 369 000 tonn i 2002, hvorav Norge tok 162 000.

Makrellen er en stimfisk som også fiskes ved sportsfiske med håndsnøre med agn, hekle, dorg med makrellblink og kastesluk.

Om våren har makrellen et lavt fettinnhold (ca. 3 %) mens høstmakrell godt kan inneholde om lag 30 % fett og dermed store mengder omega-3-fettsyrer. Fettinnholdet gjør makrell til en svært god kilde også for vitamin D og vitamin B12 i kostholdet.

Sykdommer, se fiskesykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.