lin

Plantene blir høstet gjennom å rykkes opp med rot, kalt røsking. Røsking foregår fremdeles i småskalaproduksjon for hånd, men kan også gjøre maskinelt. Plantene buntes sammen og tørkes, deretter rispes frøkapslene av med en frørepe, også kalt rispekam eller linkam.

Foredling av linplanten gjøres for å produsere fiberlin/spinnelin til tekstilproduksjon, mens oljelin brukes til frø og oljeproduksjon. Til tekstiler brukes særlig arten linum usitatissimum som i det følgende omtales som lin.

For å få utvunnet det spinnbare stoffet linto, må linet røytes. Røytingen er en gjæringsprosess som løser opp bindestoffet som fester basten til det ytre barklaget og det indre vadlaget i stengelen. Det kan gjøres som bakkerøyting. Linet blir da lagt utover en gressbakke til det er ferdig røytet. Lin kan også røytes i dammer, og i åpent vann. Det er da viktig at fibrene er dekket av vann. For å få til det må det tynges ned. I dag kan lin som produseres i større målestokk, røytes ved tilsetning av kjemikalier som bidrar til at røytingen går fortere. Etter røyting må linet tørkes.

Ved bråking brytes ved og bark i stykker og løsnes fra fiberen. En linbråke er et redskap til dette arbeidet. I enkelte deler av landet kunne linet bli videre bearbeidet med en garm eller klammer for å fjerne de siste uønskede restene av bark.

Ved skaking slår man fliset av slik at lintoet blir rent. Til dette arbeidet kan det brukes en skakekniv. Hekling er den neste prosessen der resten av agnene og det grovere linet, kalt stryet, kjemmes fra. Til dette arbeidet blir det brukt en linhekle. Heklingen er siste ledd i bearbeidingen av linet før det blir spunnet til tråd. Til alle disse trinnene i prosessen er det konstruert maskiner, både små til husflid og til industriell produksjon. Finheten av det ferdige garnet avhenger av at alle produksjonsprosesser lykkes.

Korte fiber av lin og hamp kalles stry. Mens langlin har 60–90 centimeter lengde, er stry kun 20–25 centimeter langt. Stryet skilles fra finere lin gjennom produksjonsprosessene linhekling og skaking. Stry brukes i mange ulike produkter innen bilindustrien, bygningsplater, papirindustri, isolering, geotekstil og non-wowen-tekstiler, men også til kunsthåndverk.

På 1100-tallet ble det dyrket lin til eksport fra de baltiske landene og i Øst-Europa. Eksporten vokste i århundrene etterpå, og forbruket av lin vokste spesielt på 1500-tallet i hele Europa. Etter at produksjon og handel med bomull kom i gang, fikk den nye billige fiberen gjennomslag, spesielt til bekledning, og da særlig i kvinners klær. Det tok lang tid før spinning av bomull i Europa kom opp på et slikt nivå at den kunne brukes som renning. Tidlige bomullstekstiler var derfor grovere og vevd på linrenning. De gikk under navnet fustian.

Utbredelsen av lin går tilbake i Europa på slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet fordi den blir utkonkurrert av den billigere bomullen, som også raskere blir foredlet maskinelt. Lindyrkingen tok seg opp igjen rundt andre verdenskrig, i likhet med andre former for hjemmeproduksjon og selvforsyning.

Selv om bomullen i stor grad tok over for linen, fortsatte den være det foretrukne materiale til enkelte innredningstekstiler og har helt frem til i dag vært et foretrukket materiale til duker og andre finere tekstiler. I kristen tradisjon er lin en fortrukken fiber i alterduker og andre kirkelige tekstiler.

Lin har en lang og viktig historie som tekstilfiber i Europa og har derfor også gitt navnet sitt til flere tekstile begreper som linne (undertøy), lintøy (innredningstekstiler som sengetøy, duker og servietter), lintøyskap (skap til oppbevaring av lintøy).

Lin inngår også i ordtak, og uttrykk som:

• Lure en opp i stry
• Strieskjorte og havrelefse
• Langt lerret å bleke

Norges Linforening ble stiftet i 1990. Den favner alle som er interessert i lin både for tekstil og linoljeproduksjon og lin som dekorasjon for eget bruk og salg. Foreningen gir ut bladet Lin-Nytt. Foreningen har engasjert seg i bevaring i gamle linsorter og for ulike aktiviteter som fremmer lindyrking og kunnskap om produksjon og bruk av lin.

Veveriet Krivi Vev er den som har satset sterkest på lin i Norge, ikke minst i duker og gardiner. Lin spinnes også på norske spinnerier alene eller i blandinger med andre importerte eller norske fiber. Importert lin veves på alle veveriene Norge har i dag.

I europeisk historie har lin som tekstil særlig vært brukt som undertøy, som også omfattet serken, også kalt linne. For menn har lin hovedsakelig vært brukt i skjorter. Bruken av lin som underklær har blitt beholdt i bunaden, i bunadsskjorter og i underskjørt. I dresser brukes lin til støttestoffer. Lin brukes også i kjoler, sommerdresser og mye annet.

Lin har også lang tradisjon som tekstil til dekorasjon, religiøst og sakralt bruk. Tjelding av rom (det vil si dekking av vegger, senger, bord og liknende, især brukt i middelalderen) ble trolig gjort med lin, en tradisjon som videreføres i kirkelig bruk. Lin er det foretrukne materialet til finere duker, særlig damask og dreiel, og kirketekstiler.

Lin brukes mest i varige og påkostede tekstiler, men også der evnen til å holde seg ren lenge er viktig, slik som oppvaskklut og oppvaskhåndkle.

Laken i lin var vanligere før, og ofte da som en måte å pynte sengen, for eksempel til jul (se juleduk). Bruken av lin til «lintøy», altså innredningstekstiler og sengetøy, har vært så dominerende at dette begrepet fortsatt er i bruk både om tekstilene selv og om skap til å oppbevare dem i lintøyskap, selv om disse i dag er fylt med tekstiler av bomull. I Norge i dag dominerer bomull i sengetøy, med en voksende interesse for ull, mens det i Sverige finnes et bedre utvalg av sengetøy også i lin.

Lin brukes mye i renninger for tepper i ull, og til dekorasjonstekstiler alene eller sammen med ull.

Lin brukes i tråd og garn i alt fra fint brodergarn til kraftigere hyssing. På grunn av sin styrke har det vært mye brukt som renningsgarn og anvendes innen tekniske tekstiler. Lin har vært et viktig tekstil i maritime tekstiler til seil, presenninger og mye annet.

Strie er grovere lerret som kan være laget av stry eller andre plantefibre.

Lin kan med hell blandes med andre fibre, for eksempel ved å veves av ulike fibre slik som i halvlin, som brukes mye i duker. Lin kan også spinnes sammen med andre fibre. Blandet med bomull eller ull øker både styrken og glansen i garnet og gir det struktur. Lin blandes ofte med andre naturfibre, sjeldnere med syntetiske.

Lin kan farges, men brukes ofte hvitt eller bleket i innredningstekstiler, undertøy og skjorter. Den fine glansen gjør lin egnet til damask.