Økonomi og næringsliv i Polen

60 prosent av landets territorium er dyrkbart, mens det dyrkede jordbruksarealet utgjør 46,9 prosent av landets territorium. I 2020 var det 1,3 millioner gårdsbruk. Det var 13 prosent mindre enn i 2010, men gjennomsnittsstørrelsen på gårdsbrukene økte i denne perioden fra 9,6 hektar til 11,1 hektar. På det gode jordsmonnet i sør dyrkes hvete og bygg, på sandslettene i Sentral-Polen rug og i det karrige jordsmonnet i nord havre. På alle områdene dyrkes det poteter og sukkerroer.

Polen er en stor produsent og eksportør av kjøtt, hvete, epler og poteter. Landet er også en stor produsent av grønnsaker og sukkerroer.

Skog dekker 30,5 prosent av Polens landareal (2020). Staten eier 76,9 prosent av landets skoger. De største skogsområdene er i den vestlige og nordøstlige delen av landet, samt i Karpatene og Sudetene. Furu er vanligste treslag. Årlig felles det 40-42 millioner kubikkmeter tremasse, som er noe mer enn halvparten av den årlige tilveksten. 96 prosent av det som felles årlig er fra statlige skoger. Skogbruket har gitt grunnlag for blant annet produksjon av møbler for hjemme- og eksportmarkedet.

I 2018 var Polens sjøfiske og fiske i elver og innsjøer, samt fiskeoppdrett innenlands på i alt 200 000 tonn med en samlet verdi på 191,8 millioner amerikanske dollar (USD). Fiskeoppdrett stod for 75 prosent av denne verdien, mens sjøfiske og fiske i elver og innsjøer utgjorde 25 prosent av verdien.

Det finnes i alt 160 anlegg for oppdrett av ørret og 300 anlegg for oppdrett av karpe og andre fiskearter. 60 prosent av produksjonen var karpe og 34 prosent ørret. Det eksporteres regnbueørret til Tyskland.

Polen har en flåte på 827 fiskefartøyer, som hovedsakelig driver fangst i Østersjøen og den nordlige delen av Atlanterhavet (2018). Mesteparten av fangsten blir levert til havner i Polen. I Atlanterhavet fanges det mest sei og sild er av størst betydning. I Østersjøen fiskes brisling, sild, torsk, flyndre, laks og sjøørret.

Kull dominerer i tungindustrien og brukes også som oppvarming, både som direkte brensel og indirekte gjennom kullfyrte fjernvarmeanlegg. Produksjonen av kull utgjorde 108,2 millioner tonn i 2021, mens eksporten og importen var på henholdsvis 13,1 og 11,1 millioner tonn. Størst var importen fra Russland. På grunn av sanksjonene mot Russland etter den russiske invasjonen av Ukraina stanset Polen i april 2022 import av russisk kull. De fire største eksportører av kull til Polen er nå Sør-Afrika, Australia, Colombia og Indonesia (2022).

I 2020 kom 60 prosent av den råoljen landet importerte, fra Russland, mot 90 prosent i 2015. Etter Russlands invasjon av Ukraina importeres det mest olje fra Saudi-Arabia, USA, Kasakhstan, Nigeria og Norge (2023). Det polske oljeselskapet LOTOS S.A. og det polske olje- og gasselskapet PGNiG har eierandeler i felt i den norske sektoren av Nordsjøen.

Polen har siden 2000 søkt å diversifisere importen av gass for å redusere avhengigheten av russisk gass, som er blitt levert via rørledninger gjennom Belarus. Dette spørsmålet ble ytterligere aktualisert etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Siden 2022 har Polen økt importen av LNG fra blant annet USA og Qatar. I oktober 2022 startet eksport av gass fra Kårstø prosessanlegg via rørledningen Baltic Pipe fra Europipe II i den norske sektoren av Nordsjøen. Baltic Pipe er et samarbeidsprosjekt mellom det danske selskapet Energi-Net og det polske selskapet Gaz-System. Rørledningen går til Jylland og videre til Faxe på Sjælland, hvorfra det er et 275 kilometer langt rør i Østersjøen til Niechorce.

Et LNG-anlegg i Świnoujście kom i drift i 2015. I 2022 utgjorde importen av LNG 6,04 milliarder kubikkmeter og importen av naturgass 2,9 milliarder kubikkmeter. Dette var første gang importen av LNG var større enn importen av naturgass. Det er besluttet å bygge en flytende LNG-terminal i Gdanskbukta. Dette anlegget vil ha en kapasitet på tolv milliarder kubikkmeter gass, hvilket vil gjøre det mulig for Polen å eksportere gass til Slovakia og Tsjekkia. På sikt håper man på polsk side å sende gass også til Ukraina.

Polen har store reserver av skifergass, og det pågår undersøkelser med sikte på også å starte utvinning så snart det er økonomisk og teknisk forsvarlig.

Statsminister Mateusz Morawiecki kunngjorde 28. oktober 2022 at polske myndigheter har engasjert det amerikanske selskapet Westinghouse Electric Company til å bygge det første polske kjernekraftverk ved Choczewo ved østersjøkysten, 64 kilometer nordvest for Gdansk. Etter planen skal kraftverket være i drift i 2033.

Fornybare energikilder i Polen omfatter vannkraft, vindkraft, solkraft og bioenergi. Det satses nå spesielt på havvind. Equinor og det polske selskapet Polenergia har hver 50 prosent eierandel i to utviklingsprosjekter for havvind i den polske sektoren av Østersjøen (Bałtyk II og Bałtyk III). En fullskala utbygging av disse to prosjektene vil utgjøre et nytt knutepunkt for havvind i Østersjøen. Polen har en ambisjon om å bygge ut havvindkraft i Østersjøen på 5,9 GW innen 2030 og 11,0 GW innen 2040.

Turistnæringen har vært i sterk vekst siden Polen ble medlem av EU i 2004. I 2019 var det 88,515 millioner turister i Polen (med minst ett døgn overnatting). På grunn av koronapandemien ble antall turister i 2020 og 2021 redusert til henholdsvis 51,086 og 51,026 millioner. Turismen tok seg opp igjen i 2022, da 71,814 millioner turister besøkte Polen. Den største gruppen av turister kommer fra Tyskland, og Kraków er landets største turistby.