Økonomi og næringsliv i Polen

Industri

Av /Store norske leksikon ※.

Mineraler og energi

Av /Store norske leksikon ※.

Fra havnen i Gdańsk.

Av /NTB Scanpix ※.

Polen har et betydelig jordbruk. Bildet viser et jordbrukslandskap fra Roztocze, sør for Lublin.

Av /KF-arkiv ※.

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Polen verdens 21. største økonomi og den sjette største økonomien i EU (2018). Veksten i BNP var i 2018 på 5,1 prosent. Polen har siden 2009 hatt den raskest voksende økonomien av alle EU-landene. BNP per innbygger er imidlertid lavere enn gjennomsnittet for EU-landene. Av EU-landene er det bare tre land som et lavere BNP per innbygger enn Polen. Det er Kroatia, Romania og Bulgaria.

Arbeidsledigheten var i 2018 på 1,6 prosent. Polens sterke økonomiske vekst og det forhold at cirka 2,3 millioner polakker har tatt arbeid i andre EU/EØS-land etter at Polen ble medlem av EU og en del av EØS 1. mai 2004, har ført til at det er mangel på arbeidskraft i Polen. Dette er bakgrunnen for at cirka 200 000 utenlandske statsborgere, hovedsakelig fra andre EU-land, Ukraina og Hviterussland, arbeider i Polen (2018).

Primærnæringene

Primærnæringene bidrar med 2,4 prosent av landets BNP (2017).

Jordbruk

60 prosent av landets territorium er dyrkbart, mens det dyrkede jordbruksarealet utgjør 46,9 prosent av landets territorium. Totalt er det 1 410 700 gårdsbruk (2016). På det gode jordsmonnet i sør dyrkes hvete og bygg, på sandslettene i Sentral-Polen rug og i det karrige jordsmonnet i nord havre. På alle områdene dyrkes det poteter og sukkerroer.

Polen er en stor produsent og eksportør av kjøtt, hvete, epler og poteter. Landet er også en stor produsent av grønnsaker og sukkerroer.

Skogbruk

Skog dekker 29,6 prosent av Polens landareal (2017). Staten eier 76,9 prosent av landets skoger. De største skogsområdene er i den vestlige og nordøstlige delen av landet, samt i Karpatene og Sudetene. Furu er vanligste treslag. Årlig felles det rundt 40 millioner kubikkmeter tremasse, som er noe mer enn halvparten av den årlige tilveksten. Skogen har gitt grunnlag for blant annet produksjon av møbler for hjemme- og eksportmarkedet.

Fiske

Polen har en flåte på 834 fiskefartøyer, som hovedsakelig driver fangst i Østersjøen og den nordlige delen av Atlanterhavet (2017). Den totale fangsten i disse farvann er 137 462 tonn (2016). Mesteparten av fangsten blir levert til havner i Polen. Alaska pollock og atlantisk sild er av størst betydning. I Østersjøen fiskes brisling, sild, torsk, flyndre, laks og sjøørret.

Totalt oppdrett av fisk i innenlandske innsjøer utgjør cirka 40 000 tonn. Det finnes i alt 300 anlegg for oppdrett av karpe og 160 for ørret.

Bergverk

Polen er verdens niende største produsent av kull. I Europa er det bare Russland og Tyskland som har en større produksjon. Produksjonen utgjør 129 millioner tonn (2018). Polske myndigheter regner med at kullgruvevirksomheten vil kunne fortsette i ytterligere 75 år. Landet har begrenset produksjon av kobber, blymalm, svovel, sink og jernmalm. Mineralforekomstene er hovedsakelig konsentrert i sør. Polen har meget begrensede forekomster av petroleum og naturgass.

Energi

Elektrisitetsproduksjonen utgjør 156,9 milliarder kWh, mens konsumet er på 149,4 milliarder kWh (2016). Elektrisitet fra fossilt brensel står for 79 prosent av elektrisitetsproduksjonen, mens to prosent kommer fra vannkraft og 19 prosent fra andre fornybare kilder.

Kull dominerer i tungindustrien og brukes også som oppvarming, både som direkte brensel og indirekte gjennom kullfyrte fjernvarmeanlegg. I 2019 kom 50 prosent av den råoljen landet importerte fra Russland. Saudi-Arabia var den nest største leverandøren av råolje. Polen søker å diversifisere importen av gass for å redusere avhengigheten av russisk gass, som leveres via rørledninger gjennom Hviterussland. Et LNG-anlegg i Świnoujście kom i drift i 2015. Importen av LNG utgjorde i 2018 23 prosent av den totale importen av gass, mot 18 prosent i 2017. Polen har store reserver av skifergass, og det pågår boringer og andre undersøkelser med sikte på å starte utvinning så snart det er økonomisk og teknisk forsvarlig.

Industri

Industrien bidrar med 40,2 prosent av landets BNP (2017). Industriproduksjonen økte med 7,5 prosent i 2017.

Under kommunismen ble det gitt prioritet til tungindustrien, samtidig som forbruksvareproduksjonen ble forsømt. Dette har blitt rettet opp etter de politiske endringene i 1989/1990. Produksjon av råjern og stål er særlig knyttet til det øvreschlesiske kullfeltet og til de store Nowa Huta-verkene ved Kraków, anlagt i 1950-årene. Łódź er et senter for tekstilindustrien. I Warszawa, Poznań og Wrocław fremstilles maskiner, kjemikalier, motorkjøretøyer med mer. Av de nye EU-landene er det bare Tsjekkia og Slovakia som produserer flere biler og andre motorvogner enn Polen. De største skipsverftene er i GdańskGdynia og Szczecin. Ved Płock er det oljeraffineri og petrokjemisk industri. Ved Puławy nordvest for Lublin er det en stor kunstgjødselfabrikk.

Tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer bidrar med 57,4 prosent av landets BNP (2017). Polen har den største banksektoren av de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa. 70 prosent av bankene har utenlandske eiere, hovedsakelig fra Tyskland, Italia, Nederland og USA. Outsourcing er en av de hurtigst voksende sektorer i polsk økonomi.

Turistnæringen har vært i sterk vekst siden Polen ble medlem av EU i 2004. I 2017 besøkte 18,3 millioner turister Polen. Det var en økning på 4,5 prosent i forhold til 2017. Den største gruppen av turister kommer fra Tyskland, og Kraków er landets største turistby.

Samferdsel

Siden 2004 har Polen fått støtte fra EU-fond for utbygging av veinettet. I 2013 var det 2 820 kilometer motorvei. I perioden 2014–2023 skal det bygges ytterligere 2200 kilometer motorvei. Jernbanenettet er best utbygd i de tidligere tyske områder, og går stjerneformet ut fra Warszawa. Det statlige selskapet Polskie Koleje Państwowe (PKP) har et nettverk på i alt 23 429 kilometer.

Det finnes 3997 kilometer indre vannveier som brukes for ferdsel, med særlig Oder som transportåre for massevarer. De viktigste havnene er Gdańsk, Gdynia og Szczecin. Det er følgende fergeruter fra og til polske byer ved Østersjøen: Gdynia – Karlskrona, Gdańsk – Nynäshamn, samt Świnoujście – Ystad og København. LOT Polish Airlines er den polske stats flyselskap. Det er 15 flyplasser med kommersiell passasjertrafikk.

Utenrikshandel

I 2017 utgjorde den samlede eksporten 224,6 milliarder amerikanske dollar, mens importen var på 223,8 milliarder amerikanske dollar. Polen hadde med dette i 2017 et mindre overskudd på handelsbalansen med utlandet, slik tilfellet også var i 2016. I 2017 var de fem viktigste eksportmarkedene Tyskland (27,4 prosent), Storbritannia (6,4 prosent), Tsjekkia (6,4 prosent), Frankrike (5,6 prosent) og Italia (4,9 prosent). De fem viktigste markedene for polsk import var Tyskland (27,9 prosent), Kina (8,0 prosent), Russland (6,4 prosent), Nederland (6,0 prosent) og Italia (5,4 prosent). Tyskland er således Polens viktigste handelspartner.

Fire av de fem største hovedvaregruppene for både eksport og import er: forskjellige industrivarer, transportutstyr, konsumvarer og kapitalvarer (unntatt transportutstyr), mens matvarer og brenselsstoffer er en av de fem viktigste hovedvaregruppene for henholdsvis eksport og import.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg