Globalisering, uttrykk som ofte brukes om økonomiske, politiske, materielle og kulturelle forflytninger, kontakter og påvirkninger som i moderne tid skjer i en verdensomspennende målestokk.

Uttrykket blir ofte brukt for å hevde at dagens verden er global, mens den tidligere var lokal. Det er vanlig å hevde at dette knytter sammen verden til ett sammenvevd system der alle er mer forbundet og avhengige av hverandre.

Det hersker en viss enighet om at det siste århundrets globaliserte prosesser har større fart og skala enn tidligere. Det er derimot mer tvil om at vi lever i en fundamentalt ny tilstand, slik noen hevder.

Uenighetene omkring begrepet globalisering dreier seg for det første om hvorvidt vi lever en en grunnlegende unik "globalisert" tilstand. Den andre uenigheten dreier seg om hva som er de sosiale og kulturelle konsekvensene av moderne og nylige økonomiske og teknologiske prosesser.

Begrepshistorikk

Begrepet 'globalisering' ble vanlig på 1980-tallet. Det ble først anvendt i finanspressen, for å vise til informasjonsteknologiske nyvinninger og mindre regulerte finansielle systemer som gjorde flyt av kapital enklere og reduserte stabiliteten i internasjonale finansmarkeder.

Senere har begrepet fått en videre betydning, og i følge sosiologen Ronaldo Munck (2000) har begrepet  blitt så vagt at det kan bety nærmest hva som helst.

Tre perspektiver

Det er ulike oppfatninger av når en prosess av globalisering startet. Statsviteren David Held med kollegaer skiller i 1999 mellom tre analytiske perspektiver på globalisering:

  • Hyperglobalister,
  • globaliseringsskeptikere og
  • transformasjonaliste.

Hyperglobalistene hevder at verden i dag er et sammenkoblet system som utgjør en positiv utvikling fra nasjonalstatenes periode.

Skeptikerne mener tvertimot at verden ikke har forandret seg vesentlig fra tidligere faser.

Transformasjonalistene argumenterer på sin side for at verdenssystemet i de siste tiårene er i ferd med å endres på vesentlige måter.

Skeptikere

Mange historikere og samfunnsvitere i den marxistiske tradisjonen er skeptikere, og ser på dagens prosesser som en fortsettelse av det moderne kapitalistiske verdensystemet som oppstod fra 1600-tallet. På denne tiden forflyttet verdens økonomiske sentrum seg fra Midtøsten og Middelhavet til Nord-Vest-Europa.

Globalisering fra 1600-tallet

Sosiologen Immanuel Wallerstein utviklet på 1970-tallet det såkalte Verdenssystem-perspektivet, der han hevder at verden fra 1600-tallet for første gang ble sammenvevd som ett globalt kapitalistisk system.

Det var Vest-Europa som dominerte dette systemet gjennom ekspansiv handelspolitikk med handelskompanier, slaveplantasjer, kolonialisme, industri og militær dominans.

Det utviklet seg en systematisk maktforskjell mellom sentrale og perifere regioner, der sistnevnte gradvis ble redusert til eksportører av råvarer og importører av bearbeidede varer.

De perifere regionene fikk mindre og mindre mulighet til å styre sin egen utvikling. Wallersteins modell bygget delvis på tidligere 'avhengighetsteorier'.

Globalisering fra 1400-tallet

Antropologen Eric Wolf analyserte i boken Europe and the People Without History hvordan verden gradvis ble globalisert fra 1400-tallet. Det skjedde gjennom omorganiseringen og sentraliseringen av regionale handelsnettverk gjennom tilknyting til et tiltakende dominerende Europa.

Til forskjell fra Wallerstein, så ikke Wolf denne europeiske dominansen som basert på kapitalisme, men på et tributtsystem. Dette globale systemet hadde store lokale konsekvenser fordi det ofte omorganiserte den sosiale organisasjonen i periferien, slik at det for eksempel kunne produsere hele nye stammer.

Senere europeisk industriell kapitalisme endret lokale forhold på andre måter, som å utkonkurrere lokal håndverks- og industriproduksjon. Wolfs hovedfokus er på de strukturelle endringene og på perifere samfunns aktive rolle i tilknytningen til handelsnettverkene.

Globalisering i den greske antikken

En av de ledende avhengighetsteoretikerne, Andre Gunder Frank, mente at både kapitalisme og et verdenssystem oppstod allerede i den antikke greske verden i det fjerde årtusen før vår tidsregning, og han støttes av antropologen Jonathan Friedman.

Deres fokus er på strukturen i økonomiske systemer. De hevder ikke at denne eldre formen for gobalisering var like omfattende som dagens verdenssystem, men at det er de samme strukturelle prosessene som var involvert.

Det er flere som mener at det moderne europeisk-dominerte, globaliserte verdenssystemet hadde sin før-moderne opprinnelse utenfor Europa.

Sosiologen Janet Abu-Lughod mente at et førmoderne verdenssystem oppstod i Eurasia i det 13. århundret, altså før det moderne, europeisk-dominerte som kom på 1600-tallet. Hun mente videre at det moderne systemet oppstod på grunn av kollapsen i det førmoderne, og ikke på grunnlag av interne prosesser.

Andre som vektlegger før-moderne, ikke-europeiske opprinnelser er historikerne Benedikt Koehler, Maxime Rodinson og Peter Gran.

Moderne globaliseringsprosesser

Hvis vi avgrenser oss til moderne globaliseringsprosesser etter 1600, er det vanlig å dele opp i ulike perioder eller bølger, men det er uenighet om detaljene.

Mange betrakter tiden fra 1600-tallet som en periode med tidlig-moderne globalisering. Historikerne A.G. Hopkins og Christopher Bayly har for eksempel kalt prosessene i denne perioden for 'proto-globalisering' fordi handelsruter, slavehandel og forflytning av planter og råvarer knyttet verden sammen i nettverk av stadig større skala.

Andre analytikere deler inn i to moderne globaliseringsbølger: Den første moderne bølgen varte fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig, mens den andre startet etter andre verdenskrig.

Med henvisning til omfanget av handel, migrasjon og flyt av kapital peker mange på 1870-åra som starten på den moderne globaliseringsprosessen, mens andre peker tilbake til industrialiseringen i 1820-årene, med henvisning til endringer i teknologi, produksjon og transport, som skapte større sammenkobling mellom ulike land og individer.

Antropologien, det lokale og det globale

Antropologifaget har med rette blitt kritisert for å ha oversett både historiske dynamikker og betydningen av et samfunns omgivelser i sine analyser av lokalt sosialt liv. Det klassiske formatet innen funksjonalistiske studier var landsbystudien eller studier av "et folk".

En av de som delvis brøt ut av dette var den britiske antropologen Edward E. Evans-Pritchard. Han vektla den historiske dimensjonen ved samfunnsutvikling, og vendte blikket ut mot et samfunns sosiale omgivelser i bøkene The Sanusi of Cyrenaica, utgitt i 1949, og Anthropology and History, utgitt i 1962.

Edmund Leach var også viktig i å vektlegge en historisk dimensjon og en vending av blikket mot større sosiale systemer. I boken Political Systems of Highland Burma fra 1954 argumenterer han for at de etniske gruppene kachin og shan må forstås som ustabile enheter formet gjennom et langt historisk forløp innen hele regionen, heller enn innen den enkelte etniske gruppen.

Med den såkalte Manchesterskolen, sentrert rundt Max Gluckman, ble overlokale og globaliserte og historiske dynamikker virkelig sentrale, med deres fokus på kolonialisme, urbanisering og arbeidsmigrasjon i det afrikanske kobberbeltet.

Gjennom denne skolens 'situasjonelle' eller 'extended case' analyser, ble det fokusert på hvordan visse lokale situasjoner eller hendelser måtte forstås gjennom den "totale situasjonen" i området. De totale situasjonen betød den koloniale, sosiale og økonomiske situasjonen, sett i et historisk forløp.

Økonomisk og sosial globalisering

Skeptikerne av begrepet 'globalisering' som en ny global tilstand fokuserer mer på økonomiske og sosiale prosesser knyttet til kapitalismens dynamikk. De mener at dagens globalisering ikke innebærer en ny og enestående era, men at det kun er noen dimensjoner som er nye, slik som farten og skalaen på forflytninger.

Antropologen Jonathan Friedman (2003) hevder at det er voksende enighet om at verden ikke er mer globalisert i dag enn rundt år 1900. Et eksempel Friedman nevner er at andelen av direkte utenlands investeringer nådde ni prosent av verdens utbytte i 1913, og at denne ikke ble overskredet før i 1990-årene.

Sosiologen Ronaldo Munck nevner at 10 prosent av verdens befolkning flyttet permanent i den første globaliseringsperioden, mens kun 2 prosent i dag lever i et annet land enn det de ble født i. I den første perioden flyttet arbeidskraften på seg, mens i dagens verden flyttes produksjonen, slik at store deler av verdens fattige befolkning er mindre mobil enn noensinne.

Dagens moderne informasjonsteknologi analyseres av sosiologen Manuel Castells som det teknologiske grunnlaget for dagens økonomiske globalisering. Også det enestående ved denne blir av andre betvilt, i lys av de enorme konsekvensene av tidligere teknologiske nyvinninger som jernbanen, telegrafen, radioen, telefonen og bilen (Harvey 1995).

Til og med den såkalte virtualiseringen av økonomisk aktivitet kan allerede ses i innvirkningen av telegrafen på internasjonal dagshandel og prissetting i internasjonal handel fra 1860-tallet. Den førte også til at internasjonal obligasjonshandel og lån i stor skala ble vanlig (Arrighi 1997).

Antropologene Sidney Mintz og Eric Wolf har også vist hvordan flere dimensjoner av den ikke-europeiske verden var globalisert for flere århundrer siden, gjennom  handel, kolonialisme og globaliserte råvarer. Disse kritiserer altså det enestående ved dagens situasjon ved å se det som en videreutvikling av det kapitalistiske verdenssystemet.

Det som først og fremst er nytt ved dagens globalisering kan sies å være desentraliseringen av produksjon og kapital, samt størrelsen på finansmarkedene i forhold til produksjonen.

Siden 1980 har den totale verdien av finansielle besittelser økt mye raskere enn det samlede bruttonasjonalproduktet til verdens rike industrialiserte økonomier (Arrighi 1997).

Globalisering som kulturell og identitetsmessig prosess

Mange teoretikere, blant annet Manuel Castells, ser dagens verden som  kulturelt og teknologisk sammenvevd til ett system på en grunnleggende ny måte, og mener dette må være et premiss for samfunnsanalyser.

Standardisering

Noen ser dagens globalisering som en helt ny tilstand og som en positiv og frigjørende prosess. Disse vektlegger gjerne idémessige og kulturelle prosesser der kulturelle elementer "flyter" omkring og skaper enten standardisering eller nye blandingsformer.

Noen hevder at økt kontakt og flyt av ideer, varer og mennesker gjør folk likere. Georg Ritzer har kalt det for "McDonaldization". Det er altså et argument for at globalisering fører til spredning av vestlig kultur og således gjør verden mer ensartet.

Mangfold og frigjøring

Andre mener derimot at globalisering, med dens flyt av varer, ideer og mennesker, skaper mer mangfold, på den måten at menneskers identiteter, praksiser og ideer blir mer sammensatte og komplekse.

Samfunnsvitere som Arjun Appadurai, Ulf Hannerz og Thomas Hylland Eriksen har brukt begreper som hybrid, kreol og bindestreks-pregede om disse nye identitetene.

De ser derfor globalisering som en prosess som gjør mennesker og samfunn mer relativistiske og derfor mer tolerante. Globalisering blir dermed en prosess som åpner opp og frigjør mennesker fra nasjonalstater og 'kulturers' kontroll.

Den globale landsby

Andre teoretikere, som Manuel Castells, Manfred B. Steger og  Paul James, mener den globale integrasjonen av verden gjennom informasjonsteknologi og nyheter gjør mennesker mer globalt forbundet.

Medieviteren Marshall MacLuhans hevder med begrepet 'den globale landsby' at den teknologiske integrasjonen gjør oss mer bevisste på felles ansvar. I de sistnevnte perspektivene ses dagens verden av i dag som "globalisert", og dette forstås som en ny tilstand som fundamentalt endrer kulturelle og identitetsmessige prosesser.

Virkninger av globaliseringen

Selv om man godtar at verden er mer sammenvevd gjennom kapital, teknologi, reiser og varer, gjenstår spørsmålet om hvilken påvirkning dette faktisk har på lokale livsverdener og sosiale systemer.

En del antropologer er skeptiske til antakelsen om at kultur flyter mellom land og gjør verden enten likere eller mer kompleks. Den amerikanske antropologen Marshall Sahlins har gjennom historiske analyser vist hvordan innlemmelsen av vestlige varer i ikke-europeiske samfunn ikke gjorde disse mer vestlige, fordi de kun inngikk i lokale prestisjeøkonomier der eliten søkte det eksklusive og eksotiske.

Jonathan Friedman etterlyser likeledes analyser av lokal erfaring og sosial bruk av varer som er produsert i andre land. Han viser til eksempler der vestlige varer ikke endrer sosiale systemer, men får gitt mening og verdi fra å bli plassert i lokale verdensbilder og oppfatninger.

Et eksempel er fra Brazzaville i Kongo, og viser hvordan 'sapeurer' (fattige menn som sprader rundt i moteplagg fra Paris og Italia) ikke er lik den europeiske 'dandyen' som prøvde å bli en person gjennom å bli sett av andre.

Sapeuren henter derimot livskraft fra varen han bruker, slik at person og ting ikke kan adskilles som hos dandyen. Sapeurens vestlige moteplagg viser fram personens livskraft. Det er lokale kosmologiske oppfatninger av livskraft, makt og person som gir logikken. Denne praksisen har likhetstrekk med cargo-kulter.

Forbruket av varen gjør altså ikke verden mer lik, og heller ikke innebærer det at samfunnet eller identiteten blir hybrid eller kreolisert, i følge Friedman.

Kritikk

En del antropologer, som Jonathan Friedman, Bruce Kapferer og Sidney Mintz, er kritiske til hvordan begrepet globalisering brukes. De mener det oftest brukes som en positivt verdiladet visjon om en ny era av bevegelse, frihet, toleranse og demokrati.

Globalisering feires for å skape et globalt fellesskap der vi blir mer ansvarlige, tolerante og kosmopolitiske, og der nasjonal sjåvinisme og proteksjonisme brytes ned.

De mener denne "feirende" bruken skjuler de systemiske sidene ved de globaliserende prosessene: At de innebærer en styrking av makten til vestligdominerte politiske og økonomiske institusjoner.

Mens globaliserende prosesser gir en internasjonal elite mer mobil og kosmopolitisk, gjør de også fattige mennesker mindre mobile enn før og svekker deres sosiale rettigheter.

Kritikerne står innen en historisk orientert og ofte marxistisk tradisjon og er mer opptatt av økonomi, verdenssystem og makt enn "globaliseringsentusiastene". De fokuserer kritisk på lokale fenomener som preget av strukturen i hele systemet.

Et eksempel er et fokus på hvem som faktisk kan sies å bli mobile og frigjorte i dagens prosesser. Dagens kosmopolitter er i følge Jonathan Friedman en internasjonal mobil elite som definerer seg som global i motsetning til sin egen lokalitet, mens flertallet av verdens befolkning er mindre mobile enn før.

Mange antropologer som Donald Nonini, Bruce Kapferer, Jonathan Friedman og Terence Turner, mener også at mange av dagens globaliserende prosesser snarere skaper enn motvirker vold og essensialiserte nasjonale og etniske identiteter.

Noen antropologer som Jonathan Friedman, David Mosse, Bruce Kapferer og sosiologer som Giovanni Arrighi argumenterer også for at dagens kapitalisme og globale system innebærer former for global styring som fremprovoserer konflikt og uro.

Anbefalte lenker

Anbefalt litteratur:

  • Eriksen, Thomas Hylland. 2007. Globalization: The Key Concepts. Berg Publishers.
  • Eriksen, Thomas Hylland. 2008. Globalisering: Åtte nøkkelbegreper. Universitetsforlaget.
  • Friedman, Jonathan (red.). 2003. Globalization, the State, and Violence. Altamira Press.
  • Friedman, Kajsa Ekholm og Jonathan Friedman. 2011. Modernities, Class, and the Contradictions of Globalization. AltaMira Press.
  • Harvey, David. 1995. "Globalization in Question." Rethinking Marxism, 8, 4, 1-17. 
  • Held, D., McGrew, A., Goldblatt, D. and Perraton, J. 1999. Global Transformations: Politics, Economics and Culture. Cambridge: Polity Press.
  • Paul James and Manfred B. Steger, eds, Globalization and Culture: Vol. 4, Ideologies of Globalism, Sage Publications, London, 2010.)
  • Ronaldo Munck. 2000. Labor in the Global: Challenges and Prospects. I Robin Cohen and Shirin M. Ray (eds) Global Social Movements (2000) 83-100 © 2000 Continuum Publishing.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 23.09.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Fagbegreper i antropologi

Kjetil Fosshagen Høgskolen i Bergen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.