Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Den tsjekkiske republikk ligger i Sentral-Europa. Tsjekkia er en innlandsstat og grenser til Tyskland i nord (Sachsen), vest og sør (Bayern) og til Østerrike i sør, men også til Polen og Slovakia. Tsjekkia er det vestligst beliggende av de landene som før 1989 lå i den sovjetisk-dominerte delen av verdensdelen.

Tsjekkia var i sin tid den industrielt mest utviklede delen av Habsburgerriket, og var et av Europas mest moderne land i mellomkrigstida. Som moderne stat er Tsjekkia ny, og oppstod ved oppløsningen av Tsjekkoslovakia 1. januar 1993.

Landet trekker de historiske linjene tilbake til Bøhmen, som oppstod på 800-tallet og lå under innflytelse av det stor-mähriske riket. I 1002 ble hertugdømmet Bøhmen en del av Det tysk-romerske riket, fra 1212 som kongedømme. Forholdet til det tyske har vært et gjennomgangstema i landets historie.

Landet er en enhetsstat, men både geografisk og historisk består Tsjekkia av tre landområder: Čechy (tysk Böhmen) i vest, Morava (tysk Mähren) i øst og sørøst og deler av Slezsko (tysk Schlesien, polsk Śląsk) i det nordøstlige hjørnet.

Landets offisielle navn – Česká republika – betyr Den bøhmiske republikk.

Tsjekkias nasjonalsang heter Kde domov můj? Tittelen betyr Hvor er mitt hjem? Sangen utgjorde den tsjekkiske delen av den tsjekkoslovakiske nasjonalhymnen, som også hadde en slovakisk del med annen tekst og melodi.

Tsjekkia er et åpent sletteland, omkranset av høye, bratte fjell, Šumava (Böhmerwald) i sørvest, Krušné Hory (Erzgebirge) i nordvest og Krkonoše (Riesengebirge) i nordøst. Landets høyeste fjell er Sněžka i Krkonoše (Riesengebirge) med 1602 moh., men storparten av Čechy (Böhmen) ligger mellom 200 og 600 moh.

Elvene i Tsjekkia renner ut i tre hav. Hele landsdelen Bøhmen har avløp til Labe (Elben), som opptar Vltava (Moldau) fra sør og Ohře (Eger) fra vest, bryter gjennom Krušné Hory (Erzgebirge) i en trang kløft nedenfor Děčín (Tetschen) og renner inn i Tyskland og Nordsjøen.

Morava har avløp til Donau og Svartehavet. Landskapet Slezsko derimot dreneres av Odra (Oder), som renner gjennom den mähriske port inn i polsk Śląsk (Schlesien) og Østersjøen.

Tsjekkia har et kontinentalt klima med lange, kalde og forholdsvis tørre vintrer, og varme somre.

Tsjekkia har 134 innbyggere per km² og er dermed Europas tolvte tetteste befolkede stat. Landet har to byregioner med over en million innbyggere, Praha med 2,3 millioner og Ostrava med 1,2 millioner. Kvinner i Tsjekkia føder bare 1,27 barn i gjennomsnitt (2012), som er blant det laveste i verden, og nest lavest i Europa etter Hviterussland. 75 % bor i byene. Gjennomsnittlig levealder for kvinner er 79 år, menn 72 år.

Ifølge folketellingen i 2011 regner 63,7 % seg som etnisk tsjekkiske. Hele 26 % benyttet seg av anledningen til ikke å oppgi nasjonalitet. 4,9 % oppgav mährisk og 0,1 % schlesisk som nasjonalitet.

De to siste kategoriene står langt sterkere som regionale identiteter. Etniske polakker utgjør 0,4 %. De er bosatt på grensa til Polen i tsjekkisk Schlesien og benytter polsk i lokalforvaltningen. Slovakene utgjør 1,4 %. Antall tsjekkiske romfolk anslås til mellom 250 000 og 300 000. Fem prosent av innbyggerne er utlendinger, med ukrainere og vietnamesere som de største gruppene.

Tsjekkerne er et av Europas mest sekulære folk, særlig i den bøhmiske landsdelen. I folketellingen 2011 oppgav bare 14 % at de tilhørte et trossamfunn mens 34,5 % svarte "ingen religiøs tro" og 44,5 % unnlot å svare. Folketellingen viste også at blant trossamfunnene det bare den den romersk-katolske kirken som har mer en én prosent av befolkningen som medlem, nemlig 13,5 %.

Etter grunnloven av 1993 er Tsjekkia en enhetsstat og parlamentarisk republikk. Landet er inndelt i 14 regioner (kraj) med hvert sitt folkevalgte organ. Statsoverhodet, presidenten, er primært et konstitusjonelt statsoverhode.

Siden 2013 velges presidenten i allmenne valg. Den uavhengige sosialdemokraten Miloš Zeman ble dermed den første direkte folkevalgte presidenten i landet. Før det ble presidenten valgt av de to kamrene i den lovgivende forsamlingen (Parlament České republiky). Utøvende makt ligger reelt hos statsministeren og regjeringen. Regjeringen utgår fra, og er ansvarlig overfor, den lovgivende forsamlingens lavere kammer, deputertkammeret (Poslanecká Sněmovna). Det har 200 medlemmer og velges for fire år; andrekammeret, Senát, har 81 medlemmer og velges for seks år, slik at tredjeparten skiftes ut hvert annet år. Begge kamre velges i allmenne valg. Tsjekkia har grunnlovsdomstol, som skal avgjøre om lovene som vedtas er i samsvar med grunnloven.

Det politiske livet har siden tidlig 1990-tall vært rimelig stabilt med sosialdemokratiske og konservative regjeringer som avløser hverandre. Tsjekkisk politikk skiller seg fra de andre sentraleuropeiske landenes ved at det konservative partiet (ODS) er euroskeptisk og ved at det er det historiske sosialdemokratiet (ČSSD) som dominerer sentrum-venstre, og at etterfølgerpartiet etter det tidligere statsbærende kommunistparti (KSČM) fremdeles kaller seg kommunistisk og har oppslutning.

Tsjekkia er rettslig etterfølgerstat til Tsjekkoslovakia. Landet ble medlem av OECD i 1995, Nato i 1999 og EU i 2004 (Schengensamarbeidet siden 2007), men har beholdt tsjekkisk krone som valuta.

Turister flokker seg om statuen av Johannes Nepomuk (ca 1350-1393) på Karlsbrua i Praha. Habsburgerne fremmet Nepomuk-dyrkingen etter 1620 for å fortrenge minnet om Jan Hus.

Jørn Holm-Hansen. fri

Böhmen ble en stat på 900-tallet, og måtte allerede i 929 anerkjenne tysk lensoverhøyhet. Senere fyrster forsøkte de neste århundrene å løsrive seg fra det tyske overherredømmet. Tsjekkerne måtte betale tributt og støtte den tysk-romerske keiseren i krig, men hadde indre selvstyre.

På 1200-tallet var Böhmen blitt sterkt, og kongen av Böhmen ble en av de sju kurfyrstene i det tyske riket, det vil si han deltok i kongevalgene. Under den tysk-romersk keiseren Karl 4 (1346–78), ble Praha keiserlig residensby.

Kirkereformatoren Jan Hus (1371–1415), som også fremmet det tsjekkiske språket, ble dømt som kjetter av den katolske kirken og brent på bålet. Den folkelige husitterbevegelsen fortsatte å eksistere i 200 år blant tsjekkerne. Det hersket religionsfrihet, men kongemakten støttet den katolske kirken, som også den tyske befolkningen i landet var tilknyttet. Trettiårskrigen i Europa ble utløst i 1618 da protestanter kastet to katolske rådsherrer ut av vinduet på borgen i Praha etter at de var blitt innsatt av keiseren. To år seinere vant habsburgerne slaget på Det hvite berg like utenfor Praha.

Motreformasjonen satte inn, og den religionsformen som hadde vært sentral i tsjekkisk selvfølelse, ble trengt tilbake. Tysk språk ble styrket på bekostning av tsjekkisk, som etter hvert nesten bare ble brukt i private sammenhenger. Den gjenværende tsjekkiske adelen gikk over til tysk kultur.

En nasjonal tsjekkisk bevegelse fikk oppslutning på 1840-tallet under ledelse av historikeren František Palacký. En panslavisk kongress fant sted i Praha i 1848, men etter hvert vant ideene om slavisk selvstyre – og böhmisk selvstyre – innenfor Habsburgerriket større oppslutning, særlig etter at riket ble til Østerrike-Ungarn ved Ausgleich i 1867. Den industrielle utviklingen fra første halvdel av 1800-tallet brakte mange tsjekkisk-talende inn i de overveiende tysktalende byene. Flere nasjonale institusjoner og organisasjoner ble grunnlagt på 1800-tallet, og det foregikk en intens rivalisering mellom tysk og tsjekkisk i Böhmen. Mot slutten av 1800-tallet etablerte Böhmen seg som den mest industrialiserte del av keiserriket, hovedsakelig med tysk og østerriksk kapital.

Tsjekkoslovakisk uavhengighet ble proklamert i Praha 28. oktober 1918. Den nye staten hadde betydelige nasjonale mindretall av tyskere og ungarere. Det politiske livet i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia var stabilt takket være brede koalisjoner mellom partiene, og man så ikke den overgangen til høyreautoritære regimer som i de andre landene i regionen. Den politiske eliten var sterkt dominert av etniske tsjekkere. I den tysktalende befolkningen utviklet det seg massiv oppslutning om et nazistisk parti, som etter det tyske Anschluss av Østerrike i 1938 krevde løsrivelse. I september 1938 undertegnet Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia München-avtalen, der Tsjekkoslovakia ble presset til å avstå Sudetenland til Tyskland. Ungarn og Polen skaffet seg også deler av Tsjekkoslovakia. Med tysk hjelp erklærte Slovakia seg som suveren stat i mars 1939, etterfulgt av tysk okkupasjon av Böhmen og Mähren, som ble protektorat.

Etter den andre verdenskrig, ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet, men den østlige, karpato-rusinske landsdelen tilfalt sovjetrepublikken Ukraina. Landet falt inn under sovjetisk innflytelsessfære, men det var først i februar 1948 at kommunistene tok makten og strømlinjeformet politikken etter sovjetisk mønster. I fabrikkerte rettssaker utover på 1950-tallet ble ledende kommunister anklaget for sionisme og trotskijisme og henrettet. Utover på 1960-tallet kom det en viss oppmykning, særlig i den økonomiske politikken, og i 1968 kulminerte det i en omfattende demokratisering innenfor systemets rammer. August samme år rykket Warszawapaktlandene (unntatt Romania) inn og slo ned reformforsøkene, men reformfolkenes planer om føderalisering ble gjennomført. 21 år med et av Øst-Europas mest reformfiendtlige kommunistiske systemer fulgte, men samtidig var levestandarden relativt høy. Systemkritikere undertegnet Charta 77, der myndighetene ble oppfordret til å etterleve Helsinki-erklæringen fra 1975. Høsten 1989 fulgte Tsjekkoslovakia nabolandene og fikk en fredelig overgang til demokrati. Omveltningene foregikk i Tsjekkia under ledelse av bevegelsen Medborgerforum (Občanské fórum).

Den 1. januar 1993 skilte Tsjekkia og Slovakia lag. Tsjekkia ble i 1999 medlem av Nato og i 2004 av EU.

Etter Slovenia er Tsjekkia det «postkommunistiske» landet med sterkest økonomi. Også før omleggingene i 1989 hadde innbyggerne i de vestlige delene av Tsjekkoslovakia høyere levestandard enn i nabolandene. De viktigste næringsveiene er bilindustri, maskinbygging, næringsmiddelindustri, glassverk, kjemisk industri, elektronikk og farmasøytisk industri.

Bilindustrien står i særklasse som Tsjekkias mest inntektsbringende industri. Toyota, Peugeot, Citroën, Kia og Hyundai produserer biler i landet. Škoda Auto er største arbeidsgiver og feiret i 2013 sin bil nummer 15 millioner.

Tyskland (32 %) og Slovakia (9 %) er viktigste eksportland (2011), mens Tsjekkia importerer fra Tyskland (30 %), Slovakia (8 %), Kina (7 %) og Polen (7 %).

39,5 % er sysselsatt i industri, 58,5 % i tjenesteytende næringer og i jordbruket 2 % (2012).

Böhmen har i perioder stått sentralt i europeisk kultur. Under Karl 4 (1316-78) var det en blomstringstid med skulpturer, statuer og kirkekunst. Byen Český Krumlov har en av Europas fineste byplaner fra seinmiddelalderen. Den tysk-romerske keiseren Rudolf 2  (1576-1612) flyttet hoffet fra Wien til Praha og inviterte en rekke kunstnere og vitenskapsmenn, blant dem Arcimboldo, de Vries, Tycho Brahe og Johannes Kepler. På 1600-tallet ble det bygget imponerende barokkirker og –palasser, dels som ledd i Motreformasjonen.

På 1900-tallet fikk tsjekkiske byer en rekke fremragende bygg i jugendstil (et eksempel er forretningsbygget Peterka i Praha). Den tsjekkiske kubistiske og funksjonalistiske arkitekturen holdt høyt nivå. Den konstruktivistiske skyskraperen (77,5) i byen Zlín er fra 1930-tallet og ble bygd som administrasjonsbygg for skofabrikken Bat’a. Den var i sin tid Europas nest høyeste.

Musikken har vært tett knyttet til tysk og østerriksk tradisjon. Mozart hadde rike år i Praha. Med nasjonalromantikken kom tsjekkiske komponister som Bedřich Smetana, Antonín Dvořák og litt seinere Leoš Janáček. I nyere tid har Miroslav Kabeláč, Jan Rychlík og Rudolf Komorous gjort seg bemerket.

Landet har en rik litterær tradisjon både på tysk og tsjekkisk. Av de tsjekkiskspråklige fra tidlig 1900-tall kan nevnes Jaroslav Hašek, Karel Čapek, Jaroslav Seifert (Nobelprisen i 1984), Vítězslav Nezval. De to siste tilhørte den viktige avantgarde-gruppa Devětsil, der venstreorienterte innen alle kunstarter deltok. Etter 1948 var det streng kontroll med litteraturen, men Bohumíl Hrabal fikk med unntak av visse perioder komme ut. Ludvík Vaculík, Milan Kundera og Pavel Kohout regnes som de mest kritiske forfatterne fra denne perioden. De to siste emigrerte.

Johann Amos Comenius regnes som den moderne utdanningens grunnlegger. Gregor Mendel har en tilsvarende posisjon innen genetikk. Bedřich Hrozný dechiffrerte hettitisk. Jan Janský delte blodet inn i fire typer. Jaroslav Heyrovský utviklet analysemetoden polarografi (Nobelpris i kjemi 1959). Stanislav Brebera utviklet det plastiske sprengstoffet Semtex. Ladislav Mareš oppfant den første maskinen som produserer nanofiber. Kontaktlinsen ble utviklet av tsjekkiske kjemikere.

Tsjekkia har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Bergen og Trondheim. Norge har ambassade i Praha.

EØS-midlene som ble etablert i forbindelse med at EU og EØS ble utvidet med ti nye medlemsland i mai 2004, har gitt muligheter for samarbeid mellom Norge og Tsjekkia siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. I perioden 2009–14 fikk Tsjekkia 131,8 millioner euro i EØS-midler. Områder som har blitt tildelt støtte til samarbeid, er innen psykiske helse og utjevning av helseforskjeller, vern av biologisk mangfold og tilpasning til klimaendringer, forskning, arbeid mot grenseoverskridende og organisert kriminalitet, støtte til romfolk og bevaring av kulturminner.

En stor gasskontrakt utgjør 80 % av Norges samlede eksport på om lag 6–8 milliarder norske kroner årlig. Norsk gass dekker drøyt 1/4 av Tsjekkias gassimport. Ellers eksporteres halvfabrikata. Norge kjøper industrivarer fra Tsjekkia, særlig biler og datamaskiner.

Eksporten til Norge utgjorde 5,2 mill. kroner, mens importen fra Norge utgjorde 9,3 mill. NOK (2011).

Det er om lag et tyvetalls norske bedrifter i Tsjekkia, deriblant Vitana, Yara, DNV, Jøtul og Jotun.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.