Rådhuset og Kleine Alster, sett fra promenadegata Jungfernstieg.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Rådhusplassen med tårnet av St. Petri (1849, nærmest) og St. Jacobi (1255).

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Hamburg, by og delstat (Bundesland) i Tyskland.

Hamburg grenser til Schleswig-Holstein i nord og Niedersachsen i sør. Hamburg har 1 787 000 innbyggere (2015). Arealet er på 755 kvadratkilometer (inkludert øyene Neuwerk og Scharhörn utenfor Elbe-munningen, 7 kvadratkilometer), noe som gir en befolkningstetthet på 2366 innbyggere per kvadratkilometer. Hamburg danner sammen med forstedene i Schleswig-Holstein og Niedersachsen en større byregion.

Hamburg er Tysklands største by etter Berlin og landets viktigste havneby med blant annet en stor containerhavn. Den ligger ved Elbens nedre løp, 110 kilometer fra utløpet i Nordsjøen, der elvene Alster fra nord og Bille fra øst renner ut i Elben. Sørøst for byens sentrum deler Elben seg i armene Norderelbe og Süderelbe, som ved Altona forener seg til en 2–3 kilometer bred tidevannsmunning, Unterelbe.

Førsteborgermester i Hamburg fra 28. mars 2018 er Peter Tschentscher fra SPD.

Zollkanal med "Speicherstadt" - varehus og havnelager i den tidligere frihavnen, 19. årh.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Økonomien til Hamburg er rangert som nummer 9 av de tyske delstatene og produserer 3,5 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2016). Det utgjør cirka 111 milliarder euro. Når det gjelder BNP per innbygger er Hamburg derimot rangert som nummer én.

Hamburg hører til Tysklands viktigste industribyer. En betydelig del av industrien er enten direkte eller indirekte tilknyttet havnen. Den tidligere så omfattende skipsbyggingsindustrien er imidlertid sterkt redusert. Mange jern- og metallstøperier, maskin- og møbelfabrikker med mer har tradisjonelt arbeidet som underleverandører til verftsindustrien. Ved eller nær havneområdet ligger andre bedrifter som foredler de tilførte råvarer, som olje, korn, lær, gummi, jute og asbest, videre sjokolade-, tobakk-, fiskehermetikk-, margarin-, såpe-, salpeter- og superfosfatfabrikker. Elektrisitetsforsyningen baserer seg dels på store oljefyrte varmekraftverk i havneområdet, dels på atomkraftverkene i Stade, Geesthacht/Krümmel og Brunsbüttel ved Elben. I ytterkantene av byområdet, blant annet i Altes Land på Elbens sørbredd vest for byen og i Vierlande nord for Elben sørøst for bysentrum, drives intensiv grønnsak-, frukt- og blomsterdyrking.

Før jernbanenes tidsalder, som gav byen sterkt økt betydning som havneby for et oppland sørover til Böhmen og østover til det vestlige Polen, var havneområdet begrenset til Alsters munning i Elben og til Elbens nordbredd. I moderne tid er sørbredden, fra Finkenwerder til Veddel den viktigste del. Tidevannsforskjellen er 2,4 meter, og havnen er anlagt med åpne bassenger. Havneområdene for sjøgående skip har 10–12 meter dyp og begrenses oppad av Elbe-broene. Havnen dekker et areal på 74 kvadratkilometer, derav 16 kvadratkilometer frihavn, og kailengden er cirka 40 kilometer, 186 broer. Det finnes en rekke spesialhavner, blant annet oljehavn og containerterminalen Waltershof, den største på kontinentet.

Hamburg var før andre verdenskrig verdens tredje største havneby, men er siden forbigått av flere. De travleste containerhavnene i Asia håndterer nå 500–1000 millioner tonn godsmengde årlig. Men fortsatt er Hamburg en travel containerhavn med cirka 9 millioner containere via havnen årlig og 145 millioner tonn med godsmengde. Det gjør Hamburg til den tredje største containerhavnen i Europa (etter Rotterdam med 11,6 millioner containere og 445 millioner tonn godsmengde og Antwerpen med 10 millioner containere og 200 millioner tonn godsmengde).

Petroleum, kaffe, te, tobakk og frukt er de viktigste importvarer. Utførselen over havnen er til størstedelen ferdigvarer – maskiner, kjøretøyer, raffinerte petroleumsprodukter, elektrisk utstyr med mer. 145 000 arbeidsplasser har forbindelse med havnen.

Hamburg Hauptbahnhof er - etter Gare du Nord i Paris - Europas mest trafikkerte.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Hamburg er videre et viktig knutepunkt for vei- og jernbanetrafikken mellom kontinentet og Skandinavia. Byen har to store jernbanestasjoner – Hauptbahnhof og Altona – og i Maschen sør for byen ligger en av Europas største rangerstasjoner. Den nye Elbtunnelen (3,3 kilometer lang, ferdig i 1977), supplert med et fjerde tunnelrør i 2004, leder veitrafikken på A7 under Elben og utenom bysentrum, og erstatter den gamle Elbtunnelen fra 1911 (450 meter lang) mellom St. Pauli Landungsbrücken og Steinwerder. Flere vei- og jernbanebroer fører over Norder- og Süderelbe, blant annet den 3940 meter lange Köhlbrandbroen, som stod ferdig i 1974.

Den internasjonale lufthavnen ligger i Fuhlsbüttel, 7 kilometer nord for sentrum; ny lufthavn er planlagt ved Kaltenkirchen lenger nord. Det interne kommunikasjonsnettet er svært godt utbygd, og omfatter både U-bahn (T-bane) og S-bahn (lokaltog). Siste trikkelinje ble nedlagt i 1978.

Hamburger Universität (1919) hører til de største i Tyskland. Blant tilknyttede institutter må nevnes Weltwirtschaftsarchiv og Institut für Tropenkrankheiten. I Hamburg er også Deutsches Hydrographisches Institut og en rekke direksjoner og avdelinger av sentraladministrasjonen.

Hamburg har mange fagskoler, blant annet høyskoler for musikk, bildende kunst, økonomi og politikk og administrasjon. Fremtredende museer i byen er Kunsthalle, kunst- og kunstindustrimuseet, etnografisk og historisk museum. Operaen er den eldste i Tyskland. Den ble grunnlagt i 1678. Byen er sete for Nordwestdeutscher Rundfunk og NDR-Fernsehen. En norsk sjømannskirke ligger også i byen.

Den nyeste utviklingen på 2000-tallet i Hamburg er HafenCity-prosjektet langs Elben i Hamburg-Mitte. HafenCity er et tidligere havneområde som er ombygd til et urbant bymiljø. Elbenphilharmonie fra 2009 er selve signalbygget for forvandlingen av det sentrale området. HafenCity inkluderer også Speicherstadt («Havnlagerbyen»). Dette er en rekke bygninger i murstein som er knyttet til omkringliggende kanaler. De tidligere lagerbygningene er ombygd til kontorlokaler, men også til utstillinger, scener og andre kulturarrangement. Speicherstadt har på grunn av sin egenart blitt innlemmet i UNESCO verdensarvliste.

Store bybranner, blant annet i 1842, og de enorme krigsskadene i 1943–1945, da 55 000 innbyggere mistet livet, har gjort sitt til at det er lite igjen av det gamle Hamburg. Den eldste bydelen er Altstadt på landtungen mellom Alsters høyre bredd og Elben. Få historiske bygningsminner er bevart, bortsett fra kirkene (også de er blitt ombygd eller restaurert) St. Petri med 133 meter høyt tårn, St. Jakobi, 124 meter, og St. Katharinen, 112 meter (samme som rådhustårnet). St. Nikolai-kirken ble ødelagt under andre verdenskrig, bare tårnet, 147 meter (det tredje høyeste kirketårnet i Tyskland) står igjen som minnesmerke. Deler av middelalderens byplan finnes bevart i form av maleriske kanaler (Fleete) som forbinder Alster med Elben. De fleste av kanalene ble imidlertid igjenfylt med ruinmasser etter den annen verdenskrig for å gi plass til gateutvidelser.

Neustadt (Nybyen) vest for Alster fikk handelsprivilegier i 1189, og ble slått sammen med Altstadt i 1216. Her ligger blant annet St. Michaelis-kirken, Hamburgs symbol, bygd i barokk i 1762–1785, senere restaurert og ombygd. Kirketårnet («Michel») er 132 meter høyt. Hele dette nærmest halvsirkelformede område, i dag vanligvis kalt Innenstadt, ble under trettiårskrigen (1618–1648) omgitt av befestningsvoller. I nord delte denne vollen innsjøen Alster – dannet ved oppdemning i middelalderen – i Binnenalster og Aussenalster. Disse to innsjøene er i dag skilt ved en fylling med broene Lombardsbrücke og Kennedybrücke. De gamle festningsvollene som omgav Altstadt og Neustadt ble revet i 1818 og har i vest og nordvest gitt plass for store parkanlegg (blant annet Planten un Blomen og den botaniske hage) og Hamburgs kongressentrum, og i øst jernbanen med Hauptbahnhof (Sentralstasjonen).

Det nåtidige bysentrum omfatter kvartalene sør for Alstersjøene. Fra Hauptbahnhof går den store forretningsgaten Mönckebergstrasse (anlagt i 1908) til Rathausmarkt med rådhuset, bygd i sandstein i 1886–1897 med 112 meter høyt tårn. Binnenalster omkranses av fornemme kontor- og forretningsgater, blant annet Ballindamm og Jungfernsteig (med Alsterpavillon). Aussenalster er omgitt av parkanlegg og har livlig trafikk av seil-, ro- og motorbåter. Den sørlige del av Altstadt preges av store kontorkompleks, blant annet Chilehaus (som ligner en skipsstavn) og Sprinkenhof, begge bygd i 1920-årene.

Vest for Neustadt ligger bydelen St. Pauli, byens fremste fornøyelsesdistrikt med gatene Reeperbahn og Grosse Freiheit. Distriktet, tidligere sjømennenes fornøyelseskvarter, er i dag svært kommersielt og vulgært med ølhaller, utallige restauranter, dansesteder, liveshows, prostitusjon og stor kriminalitet. Vest for St. Pauli ligger Altona, blant annet kjent for sitt ukentlige fiskemarked. Bydelene nærmest Elben, som øst for sentrum omfatter St. Georg, Hammerbrook og Rothenburgsort, kalles Elbestadt i motsetning til boligområdene rundt Aussenalster – Alsterstadt. Til disse hører Rotherbaum (med blant annet universitetet) og Harvestehude på vestsiden av Aussenalster og Hohenfelde og Uhlenhorst på østsiden.

Strøkene omkring Aussenalster, spesielt langs vestbredden, og bydelene på den nordre Elbe-bredd vest for Altona, blant annet Blankenese, hører til de mest fasjonable boligområdene i Hamburg. Den ytre del av Hamburg omfatter blant annet arbeiderbydelene Barmbek, Bergedorf, Billstedt og Wandsbek øst og nordøst for sentrum; Fuhlsbüttel (med lufthavnen), Langenhorn og Eppendorf nord for sentrum; Eidelstedt, Eimsbüttel og Stellingen (med Hagenbecks dyrehage) nordvest for sentrum.

Et stort kontor- og forretningssenter (City-Nord) er anlagt i nord til avlastning for selve bykjernen. Mellom Norderelbe og Süderelbe ligger bydelene Wilhelmsburg og Veddel med hovedtyngden av Hamburgs industri, og sør for Süderelbe den store industribydelen Harburg. Lengst i vest på søndre Elbe-bredd ligger den tidligere fiskehavnen Finkenwerder med blant annet flyfabrikken DaimlerChrysler Aerospace Airbus GmbH.

Forstadsveksten utenfor selve Hamburg er konsentrert til et fåtall «akser» langs hovedkommunikasjonslinjene: mot Pinneberg og Elmshorn i nordvest; Norderstedt og Kaltenkirchen i nord; Ahrensburg og Bad Oldesloe i nordøst; Buxtehude og Stade i sørvest; Buchholz i sør; Winsen og Lüneburg i sørøst.

Hamburg oppstod i begynnelsen av 800-tallet som en militær utpost i Karl den stores rike. Byen ble tidlig et viktig religiøst sentrum for Norden, i 831 bispesete, i 834–848 erkebispesete. Næringsveiene var fiskeri og kvegavl, men først og fremst handel. I 1189 ble Neustadt anlagt, og fikk handelsprivilegier. I 1201–1225 stod byen under Danmark, som gjorde krav på Hamburg like til 1768. Hamburg ble en førende hanseby, og da Hansaen gikk i oppløsning, utvidet Hamburg sin egen handel.

Trettiårskrigen minsket handelen, men den vokste sterkt under sjuårskrigen og især under den nordamerikanske frihetskrig. Napoleonstiden gav byen en kraftig knekk, den hørte i 1810–1814 under Frankrike og led store tap under krigen mot Storbritannia. Innbyggertallet sank til det halve, og først i 1832 nådde omsetningen sin tidligere høyde.

Byen gikk i 1815 som fri riksstad inn i Det tyske forbund, i 1866 i Det nordtyske forbund og i 1871 i Det tyske rike, da Tyskland ble samlet. Men Hamburg stod utenfor det tyske tollforbund helt til 1888. I 1921 fikk byen en demokratisk forfatning. Da nazistene kom til makten i 1933, ble bystyret oppløst og en riksstattholder innsatt. Byens (og delstatens) grenser ble sterkt utvidet i 1937, ved innlemmelse av de tidligere bykommunene Altona (med Blankenese), Wandsbek og Harburg (med Wilhelmsburg), og i alt 28 landkommuner som hadde tilhørt Preussen.

Under andre verdenskrig led Hamburg store skader ved flyangrep. Om lag 55 000 mennesker mistet livet, hvorav 35 000–40 000 bare under den såkalte «ildstormen» 27. og 28. juli 1943; over halvdelen av boligbebyggelsen ble totalskadd og cirka 60 prosent av havneanleggene ødelagt. Etter krigen fikk byen sin status som fristad tilbake, og ble i 1949 delstat i den tyske forbundsrepublikk (Vest-Tyskland). En stormflod i februar 1962 forårsaket store ødeleggelser, spesielt i bydelen Wilhelmsburg, hvor over 200 mennesker omkom.

Hamburg styres av et senat som velges av bystyret (Bürgerschaft) med 120 medlemmer. Senatet velger i sin midte en president (førsteborgermester).

Hamburg er siden 1951 delt inn i 7 administrative distrikter (Bezirke):

  • Hamburg-Mitte
  • Altona
  • Eimsbüttel
  • Hamburg-Nord
  • Wandsbek
  • Bergedorf
  • Harburg

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.