Kveite

BON. begrenset

Kveite, benfiskart i flyndrefamilien. Den største av flyndrefiskene og Norges største benfisk. Den gyter på dypt vann på Egga og i fjorddypene. Vokser raskt, og ved 8–10 års alder, da første kjønnsmodning inntrer hos noen få, er hannen ca. 1,2 m og hunnen ca. 1,6 m, og de tilsvarende vekter er henholdsvis 15–19 kg og 40–50 kg. Senere vokser hannene lite, mens hunnene fortsetter veksten betydelig. 14–15 år gamle er de over 2 m og veier ca. 100 kg. Individer på nærmere 4 m og over 300 kg er kjent.

Nordatlantisk utbredelse; fra Biscaya til Spitsbergen, over Færøyene og Island, og fra sørlige Grønland til nordøstlige USA. Sjelden i Østersjøen. Rovfisk, tar store og små fisker, fra brosme til sild, også akkar (blekksprut), korstroll og mark.

Kveite ble vanligvis fisket med line (gangvad) og stukket med pigg eller lodd; men høsten 1936 ble det ved Skrova i Lofoten for første gang forsøkt med kveitegarn på dypt vann, og resultatet var så godt at dette fisket bredte seg over kysten som en farsott. Men allerede 1938 syntes det meste av den gamle gytekveitebestanden å være fisket opp. Minstemål ble innført 1936. De største mengdene fiskes i Møre og Romsdal og de tre nordligste fylkene. Fangsten varierer mellom 500–1000 tonn årlig.

Det har de siste tiårene vært drevet omfattende forskning på kveite for oppdrett. Så vel offentlige myndigheter som private bedrifter har satset på kveite som oppdrettsart. Kveite har vist seg å være en langt mer krevende oppdrettsart enn laksefisk i alle faser av produksjonen. Mange av utfordringene i produksjonen av stamfisk, egg og yngel er i ferd med å bli overvunnet, og det forventes en sterk økning i produksjonen de kommende årene. I 2004 var produksjonen om lag 1000 tonn.

Sykdommer, se fiskesykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.