kveite

Kveite

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Kveite er en fiskeart i flyndrefamilien. Kveita er den største av flyndrefiskene og Norges største strålefinnefisk. Bruskfisken håkjerring er større.

Faktaboks

Etymologi
‘den hvite’; kjøttet og blindsidens hud er oftest snøhvit
Også kjent som
østlandsk hellefisk («helligfisk»); mange steder tradisjonell julekost
markedsføres ofte som hellefisk eller helleflyndre
Hippoglossus hippoglossus

Biologi

Hippoglossus hippoglossus, kveite. Foto fra: Kattegatcentret Grenå

Hippoglossus hippoglossus, kveite. Foto fra: Kattegatcentret Grenå

Generelt er vår kunnskap om kveitas biologi litt begrenset siden det forskes relativt lite på de naturlige bestandene. Den gyter på dypt vann i de ulike fiskebankene og i de dype fjordene langs norskekysten.

Gytingen skjer nær bunnen, og eggene stiger langsom opp mot overflaten. Alt tyder på at kveita er meget stedbundet, og kun sjelden beveger seg over store områder.

Kveita vokser raskt, men kjønnsmodning inntrer likevel først ved 8–10 års alder. Hannen blir kjønnsmoden for første gang når den er cirka 1,2 meter og hunnen når den er cirka 1,6 meter lang. De har da nådd vekter på henholdsvis 15–19 kilo og 40–50 kilo. Kveita fortsetter å vokse og kan bli svært gammel og stor. Etter 14–15 år er den over to meter lang og kan veie over 100 kilo. Individer på nærmere fire meter og over 300 kilo er kjent.

Kveita jakter aktivt på annen fisk som for eksempel brosme og sild, men spiser gjerne også akkar (blekksprut), sjøstjerner og ulike andre bunnlevende organismer. Siden kveita lever lenge og spiser annen fisk, har den en tendens til å få høye nivåer av miljøgifter i kjøttet. Det anbefales derfor ikke å spise kjøtt av stor kveite.

Utbredelse

Kveita er utbredt i hele Nord-Atlanteren, fra Biscaya til Spitsbergen, over Færøyene og Island, og fra sørlige Grønland til nordøstlige USA. Den er sjelden i Østersjøen.

Fiske

Kveite ble vanligvis fisket med line (gangvad) og stukket med pigg eller lodd; men høsten 1936 ble det ved Skrova i Lofoten for første gang forsøkt med kveitegarn på dypt vann, og resultatet var så godt at dette fisket bredte seg over kysten som en farsott. Men allerede i 1938 syntes det meste av den gamle gytekveitebestanden å være fisket opp. Kveita er lett å overbeskatte.

Kveitefisket er ikke kvoteregulert, men det er innført sesongbegrensninger og regulering av maskestørrelsen i garna. Minstemål er også videreført. I tillegg er det innført et maksimumsmål, ved at kveite større enn 200 kilo ikke kan fanges (de må slippes tilbake).

Oppdrett

Kveiteyngel med plommesekk. Foto fra: Dansk Akvakultur Institut, Hørsholm

Det har de siste tiårene vært drevet omfattende forskning på kveite for oppdrett. Så vel offentlige myndigheter som private bedrifter har satset på kveite som oppdrettsart. Kveite har vist seg å være en langt mer krevende oppdrettsart enn laksefisk i alle faser av produksjonen. Mange av utfordringene i produksjonen av stamfisk, egg og yngel er i ferd med å bli overvunnet, og det forventes en sterk økning i produksjonen de kommende årene. I 2019 drev fire selskap med oppdrett av kveite, og det er forventet en produksjon i 2020 på om lag 2000 tonn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg