petrokjemi

Primærproduktene fremstilles ved petrokjemiske primærprosesser. Disse er i første rekke cracking, reforming og syntesegassfremstilling. Råstoffer ved primærprosessene er nafta (fra destillasjon av råolje, se oljeraffinering), etan/propan/butan (bl.a. fra våtgass) samt tørrgass (hovedsakelig metan). Nafta, som er det viktigste petrokjemiske råstoff i Europa, kan benyttes ved alle de tre nevnte primærprosessene.

Primærproduktene videreforedles ved flere prosesser (nedstrømsprosesser). Ofte fremstilles kjemikalier som så igjen foredles videre over mange trinn. Noen ganger benyttes bare ett av produktene alene, i andre tilfeller flere i kombinasjon. Dessuten benyttes luft eller oksygen, vann, klor, ammoniakk og flere andre kjemikalier. Det samlede foredlingsbilde er derfor komplekst og omfattende. Blant de viktigste foredlingsproduktene er basisplastene, som bearbeides videre av den plastbearbeidende industri. Eksempler er polyetylen, polyvinylklorid, polystyren, polyakrylnitril og polypropylen. Et meget viktig produkt er kunstgjødsel, som er av sentral betydning i verdens matvareproduksjon. Andre produkter er syntetisk gummi, forskjellige løsemidler og spesielle kjemiske mellomprodukter. Ved stadig høyere foredlingsgrad glir prosessene over mot tradisjonell organisk-kjemisk industri.

Petrokjemisk industri krever avansert og kostbart utstyr, og ved bedriftene er et høyt teknologisk nivå påkrevd. De tekniske anlegg er store, og det fremstilles relativt rimelige produkter i betydelige kvanta, dvs. fra 30 000–50 000 tonn per år og opptil over 1 000 000 tonn per år. Av tekniske og økonomiske årsaker foregår produksjonen som regel ved store industrikomplekser med integrerte anlegg. En cracker danner gjerne kjernen ved et slikt petrokjemisk kompleks, der flere videreforedlingsanlegg befinner seg i kort avstand fra crackinganlegget. Derved kan man utnytte de ofte gassformige og vanskelig transporterbare crackingproduktene (f.eks. etylen, propylen) på en økonomisk forsvarlig måte.

Import av petroleumsbaserte kjemikalier og råvarer gav grunnlag for betydelig industriell virksomhet i Norge lenge før funn av petroleum ble gjort på norsk kontinentalsokkel. Et eksempel er produksjon av ammoniakk. Etter at norsk produksjon av olje og gass kom i gang, gikk man over til å bruke norske råstoffer. Yara ASA produserer over 520 000 tonn ammoniakk per år med basis i petroleum. Ammoniakk benyttes ved fabrikasjon av forskjellige typer kunstgjødsel, og størstedelen av selskapets produksjon av slike stoffer blir eksportert.

I Bamble i Telemark ble det i 1970-årene bygd et stort petrokjemisk kompleks. Som crackerråstoff benyttes etan, propan og butan. Det «lette» råstoffet (se foran) gir som crackingprodukt forholdsvis mye etylen, en del propylen og forholdsvis små mengder høyerekokende olefiner og aromater. De viktigste videreforedlingsprodukter fra etylen og propylen er polyetylen, polypropylen, vinylklorid og polyvinylklorid. Tross sin betydelige størrelse og kompleksitet er petrokjemianlegget i Bamble forholdsvis enkelt sammenlignet med mange anlegg ellers i Europa der nafta benyttes som råstoff.

På verdensbasis har metan fått økt betydning som foredlingsråstoff de senere år. I Norge kom metanbasert virksomhet i gang 1997 på Tjeldbergodden, Nordmøre, som er ilandføringsstedet for naturgass fra feltene på Haltenbanken. Statoil Metanol ANS har der bygd et svært stort anlegg for fremstilling av metanol fra metan og oksygen. Kapasiteten er over 1 000 000 tonn per år. Et annet interessant industrielt produkt på Tjeldbergodden er proteiner.

• Matproduksjon: Kunstgjødsel, insektmidler, midler mot plantesykdommer, konserveringsmidler, proteiner. Syntetiske polymerer og plaster til fiskegarn, liner, irrigasjonssystemer, emballasje m.m.
• Klær, bolig, bygg: Syntetiske polymerer og plaster for fibrer, tekstiler, klær, sko, gulvbelegg, isolasjon, maling, lakk, lim, rør (vann, kloakk), husholdningsartikler, elektriske komponenter, møbler, profiler, puter og kontorutstyr
• Helse, hygiene, personlige artikler: Vaskemidler, rense- og desinfeksjonsmidler, medisiner, kosmetika (leppestift, kremer, m.m.). Syntetiske polymerer og plaster i erstatning for kroppsdeler (blodårer, hjerteventiler, nagler); i kontaktlinser, brilleinnfatninger, sykehusutstyr, sports-og fritidsutstyr, leketøy (soveposer, ski, telt, akebrett, båter osv.), fotoartikler, kassetter og lydbånd, redningsvester, tannbørster
• Transport, kommunikasjon: Syntetiske polymerer og plaster i artikler for biler (dekk, slanger, seter, emballasje, batterikasser, trekk, lister osv.); i komponenter for fjernsyn, radio, telefon og IT; trykksverte; komponenter for luft- og romfart

• kjemisk industri
• petroleum
• kjemi