arealnøytralitet

Naturregnskap, arealavgift og arealregnskap foreslås som viktige forvaltningsverktøy på veien mot arealnøytralitet.

Nedbygging av leveområder og fragmentering av økosystemer er den dominerende årsaken til at naturmangfoldet forringes. Slik arealbruk har over tid medført at mange arter er truede eller står i fare for å bli utryddet.

FN har utviklet en ny standard for naturregnskap som gir føringer for hvilke kategorier naturen skal inndeles etter. Planen er at landene på sikt skal rapportere sine naturregnskap til FN, på linje med nasjonalregnskap for verdiskaping (BNP).

Hittil har bruk av arealer til mange formål vært gratis, selv om grunneiere eller kommuner i noen sammenhenger får en økonomisk kompensasjon for tapt natur i Norge. Eksempler på dette er konsesjonsavgift på vannkraft, som kraftverkseiere årlig betaler til staten og berørte kommuner. Større arealbeslag i Norge forutsetter konsesjon (tillatelse fra kommune eller staten), dersom det er vurdert å gå ut over allmenne interesser.

Selv om arealplaner hovedsakelig bestemmes av kommunene, kan andre offentlige myndigheter fremme innsigelser dersom et planlagt arealbruk strider mot nasjonale eller regionale planretningslinjer (for eksempel nedbygging av strandsonen). Kommunene er uansett den viktigste aktøren for å gjøre Norge arealnøytralt. Flere kommuner har også erklært at de jobber for arealnøytralitet, blant annet Nordre Follo og Flakstad.

Eksempler på gjenbruk av areal er å etablere boligfelt i et tidligere steinbrudd eller annet industriområde. Da kan et område som allerede er nedbygd få grøntområder innimellom nye hus. På denne måten kan det bli netto mer natur. Et annet eksempel er å erstatte naturtyper som omdisponeres til vei eller tettsted, ved å restaurere tilsvarende naturtype et annet sted i kommunen.

Et norsk eksempel på at det ble kompensert for et nedbygget naturområde, er fra deler av våtmarksområdet i Åkersvika (internasjonalt viktig Ramsar-område i en arm av Mjøsa ved Hamar), for å oppgradere et parti av E6 fra to til fire felt. Her besluttet regjeringen en forskriftsendring for Åkersvika naturreservat (vernet i 1974), som innebar at dette naturreservatet ble mindre. Samtidig med denne grenseendringen i 2016, og for å unngå netto tap av natur, ble tapt verneområde erstattet (økologisk kompensasjon) gjennom opprettelsen av Stilla og Brauterstilla naturreservat (Lillestrøm kommune), som nytt våtmarksreservat (kroksjøer). Åkersvika mistet 126 dekar (til E6), mens det nye området omfattet 771 dekar. Således kan dette regnes som en arealpositiv planprosess, selv om ikke naturområdene kan anses om identiske. Allikevel har en uavhengig evaluering i etterkant dokumentert at for de fleste naturverdiene og for samlet belastning unngikk myndighetene netto tap av natur.