Kraftmarked, marked som er tilrettelagt for kjøpere og selgere av elektrisk energi. I et kraftmarked betraktes elektrisk energi som en vare som kan omsettes fritt, enten i et engrosmarked eller i et detaljmarked, ofte omtalt som sluttbrukermarked. Elektrisk energi skiller seg fra andre vareslag ved at den er vanskelig å lagre og som derfor må produseres i samme øyeblikk som den forbrukes. Kraftmarkedet må av den grunn underkastes en særskilt form for regulering og overvåking som sørger for at markedet fungerer tilfredsstillende under ulike forhold (se systemansvaret i kraftsystemet).

Kraftmarkedet i Norge er regulert av energiloven av 1990. Før den trådde i kraft kunne sluttbrukeren normalt ikke velge sin egen kraftleverandør, men var henvist til å kjøpe fra det lokale elverket han var tilknyttet. Et effektivt kraftmarked før energiloven var da i praksis begrenset til engrosmarkedet, det vil si i hovedsak til handel mellom kraftselskaper og elverk. Dette gjorde at elverkene fungerte som et monopol overfor sine kunder som ofte ble omtalt som abonnenter.

For å unngå misbruk av monopolmakt ble elverkene normalt drevet som et forvaltningsorgan under kommunal eller fylkeskommunal ledelse, eller etter en kooperativ  modell (se samvirke) som forutsatte at elverket skulle være et redskap for brukerne og at bedriften skulle drives som om den var eid av disse. Elverket skulle ikke maksimere sitt overskudd, men sørge for billigst mulig elektrisk energi til sine abonnenter. I praksis ble prisene ble satt slik at de dekket kostnadene til elverket.

Prisene skulle også dekke kostnadene ved å drifte distribusjonsnettet. I tillegg hadde elverket en plikt til å dekke opp den kraften som ble etterspurt. Dette ble gjort enten ved egenproduksjon eller ved kjøp av elektrisk energi fra andre kraftselskaper. Med ulike forutsetninger, som dels var naturgitte og som dels skyldes ulik grad av effektiv drift, ble kundene utsatt for priser som varierte mye fra elverk til elverk.

Da energiloven ble iverksatt i 1991, førte det til en radikal omlegging av kraftmarkedet. Kraftmarkedet ble liberalisert i betydelig grad, og det ble et klart skille mellom nettjenester og salg av elektrisk energi (kraft). I engrosmarkedet ble det opprettet en kraftbørs (se Nord Pool) slik at prisene nå kunne fastsettes i et balansepunkt mellom tilbud og etterspørsel. Dette sikret lik kraftpris over hele landet. I tillegg kan kraftprodusentene og kraftleverandørene handle seg imellom. I detaljmarkedet kjøper vanlige forbrukere strøm fra kraftleverandører som konkurrerer seg imellom. Kundene kan nå fritt velge kraftleverandør som ikke lenger behøver å være den samme som eieren av distribusjonsnettet som kunden er tilknyttet. Større kunder som industri og annen næringsvirksomhet kan kjøpe kraft enten fra kraftleverandør eller direkte på engrosmarkedet, fra kraftbørsen eller produsentene. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.