Boraks, det teknisk viktigste borat. Den korrekte formelen basert på strukturundersøkelser er Na2[B4O5(OH)4]·8H2O. Store forekomster i California, det tidligere Sovjetunionen og Tibet. I middelalderen innført til Europa fra Tibet under navn av tinkal (av sanskrit tincana).

Navnet boraks skriver seg fra armensk buraq og persisk burah.

Boraks fremstilles nå for det meste av andre borater, f.eks. av mineralet kernitt, Na2B4O5(OH)4·2H2O, se bor.

Boraks danner store fargeløse krystaller, som i tørr luft forvitrer på overflaten. Krystallene er lite løselig i kaldt vann, men løser seg i kokende vann med svak basisk reaksjon. Ved oppvarming til 350–400 °C går boraks over i en vannfri form, Na2B4O7 smelter ved 878 °C og inntar en glasstilstand ved avkjøling. Smelten løser mange metalloksider, f.eks. oksider av krom, kobber, mangan, jern, kobolt og nikkel, under dannelse av karakteristisk fargede metaborater, MeII(BO2)2. Fargen på disse såkalte «boraksperler» brukes ennå i undervisningssammenheng til påvisning av disse metallene.

Evnen til å løse metalloksider kan også utnyttes ved lodding og sveising fordi boraks vil hjelpe til med å fjerne oksidhinnen som beskytter de metallflatene som skal sammenføyes (lodding). Store mengder boraks anvendes til fremstilling av glasurer i steintøy og porselen og til fremstilling av emaljer, dessuten til fremstilling av spesielle glassorter (ildfast glass, optisk glass), som tilsetning til såpe og badesalt, i kosmetiske preparater, i fotografiske fremkallere, i lærvareindustrien, som tilsetning til gjødningsstoffer, som ildbeskyttelsesmiddel for tre og tekstilstoffer og som utgangsstoff for fremstilling av perborater (se borater).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.