Yaşar Kemal var forfatternavnet til den tyrkiske forfatteren Kemal Sadık Göğceli.
Han vokste opp på 1920-tallet i fattige kår i en anatolisk landsby, i Çukurova-regionen ved Adana, og begynte som journalist og samler av folkediktning.
egentlig Kemal Sadık Gökçeli
Yaşar Kemal var forfatternavnet til den tyrkiske forfatteren Kemal Sadık Göğceli.
Han vokste opp på 1920-tallet i fattige kår i en anatolisk landsby, i Çukurova-regionen ved Adana, og begynte som journalist og samler av folkediktning.
Med sin første roman Magre Memed (1953–1954; originaltittel İnce Memed, norsk oversettelse 1971) vant han internasjonal berømmelse. Her gir Kemal en storslagen skildring av de anatoliske bøndenes harde liv og den bitre klassekampen som oppstår i landsbyene og driver hovedpersonen Memed til å bli røverhøvding. Hans senere bøker henter sine motiver fra det samme miljøet i Adana-distriktet i Sørøst-Tyrkia, men både forfatterens evne til mer dyptpløyende analyse på det psykologiske plan og de poetiske drag i fremstillingen blir mer markert.
Av hans senere romaner kan nevnes Tistlene brenner (1969; originaltittle İnce Memed 2, på norsk i 1974), Legenden om Ararat (1970; originaltittel Ağrıdağı Efsanesi, på norsk i 1975), Legenden om de tusen okser (1971; originaltittel Binboğalar Efsanesi, på norsk i 1977), Gresset som aldri dør (1968; originaltittel Ölmez Otu. Dağın Öte Yüzü 3, på norsk i 1979), Mordet på smedenes torg (1974; originaltittel Demirciler Çarşısı Cinayeti. Akçasazın Ağaları 1,på norsk i 1981), Salih og måken (1976; originaltittel Al Gözüm Seyreyle Salih, på norsk i 1983) og Ensomme Salman (1980; originaltittel Yağmurcuk Kuşu. Kimsecik 1, på norsk i 1999).
Kemal var en fornyer av tyrkisk litteratur. Hans språk er den anatoliske bondens dagligspråk, og hans episke stil er fast forankret i tyrkisk folkediktning. Hans internasjonale popularitet viser at han har nådd langt utover sitt lokale miljø. Han markerte seg som talsmann for demokrati og ytringsfrihet i sitt hjemland og ble rettslig forfulgt på grunn av uttalelser i kurder-spørsmålet.
Kemal mottok mange priser, og i 2013 – to år før sin død – fikk han Bjørnsonprisen i Molde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.