platanlønn

Platanlønnas blader skilles fra de hos spisslønn på det at flikene er mye mindre spisse og mer avrunda enn hos vår opprinnelige lønn. Kværkeby, Midtsjælland, Danmark

Platanlønn er en innført lønneart med hårete blader og hengende blomsterklaser. Denne arten har vært mye planta som prydtre og har vist seg å trives meget godt i Norge. Platanlønn sprer seg sterkt ved hjelp av frø og er vurdert til svært høy riskiko (SE) i Fremmedartslista.

Faktaboks

Også kjent som
Acer pseudoplatanus

Beskrivelse

Platanlønn. Fruktene er samla i hengende klaser og er annerledes enn hos spisslønn idet de vinkelen mellom de to delene er spiss. Kværkeby, Midtsjælland, Danmark

Platanlønn er et stort tre med blader som ligner på bladene hos spisslønn, som forekommer naturlig i Norge, men bladenes bladfliker er ikke like spisse. Platanlønn har hengende klaser av blomster og seinere frukter, noe som også skiller den fra spisslønn som har oppstående blomster. Fruktene hos platanlønn er som hos alle lønnearter to delfrukter med vinger, men vinkelen mellom delfruktene er spiss i motsetning til hos spisslønn der vinkelen er butt.

Platanlønn blomster etter løvsprett og har grønne blomster, i motsetning til spisslønn der blomstringa skjer samtidig med løvsprett og blomstene hos denne er gulgrønne.

Utbredelse

Arten ble innført til Norge som prydtre, trolig i første halvdel av 1700-tallet. Platanlønna vokste opprinnelig i høyereliggende strøk av Sør- og Mellom-Europa.

På 1900-tallet begynte platanlønnen å spre seg til gamle enger og til edelløvsskoger. Arten er nå i sterk vekst i Norge, spesielt på Vestlandet og i Trøndelag, der den mange steder er i ferd med å bli et av de aller vanligste treslagene. Platanlønn finnes nå forvilla i alle fylker nord til Troms.

Platanlønn er meget skyggetålende som ung, og kan derfor etablere seg i skog. I enkelte edelløvskogsreservater er dette et problem, da det meste av nyrekrutteringen er platanlønn. Dette kan føre til at dyr og planter som er avhengige av de opprinnelige treslagene kan forsvinne. Mens arten i sitt naturlige område setter frø første gang når den er 20–40 år, kan dette skje allerede ved 10–13-årsalder i Norge. Dette kan være fordi arten opplever mindre konkurranse eller predasjon hos oss.

Arten er nå vurdert i høyeste risikokategori, "svært høy risiko" (SE) i Fremmedartslista.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg