Arkitektur i Tyrkia

Atatürks mausoleum i Ankaras moderne bydel.

av . Begrenset gjenbruk

Hagia Sofia

av . Begrenset gjenbruk

Kirken Den hellige frelser i Khora i Istanbul, 11.-14. årh.

av . Begrenset gjenbruk

Süleiman-moskeen i Istanbul (1550-57) er et av den ottomanske arkitekten Sinans mesterverk.

av . Begrenset gjenbruk

I en stor park ytterst på neset i det egentlige Istanbul ligger Topkapi (Topkapi Sarayi) eller seraiet, sultanenes palass, som nå er museum. Det ble oppført fra 1462, på ruinene av det bysantinske keiserslottet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyrkia, Topkapi av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Flere av hovedverkene i tyrkisk arkitekturhistorie stammer fra 1500- og 1600-tallet. Bildene viser Sultan Ahmed-moskeen (Den blå moské) i Istanbul. Den ble bygd av Mehmet Aga for sultan Ahmed 1 1609–16. Moskeen har et uvanlig vakkert interiør, der veggene, som er gjennombrutt av 260 vinduer, og den store kuppelen er dekorert med blågrønn fajanse. Eksteriørbildet er tatt i 1983. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyrkia, Den blå moske av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Et av de frygiske monumenter er restene etter kultstedet Hierapolis-Pamukkale. Greske og romerske ruiner finnes bl.a. i Izmir og de nærliggende ruinbyene Efesos og Pergamon.

I Istanbul finnes det en rekke sentrale monumenter fra den bysantinske perioden. I en klasse for seg er Hagia Sofia (532–37), som ble oppført etter planer av de greske arkitektene Anthemios og Isodoros. Det kuppeldekkede sentralrommet ble senere et fast innslag i de ortodokse kirkebygg. Etter den pietistiske ikonoklasmen begynte en ny blomstringstid for arkitekturen på 800-tallet. Et av de fineste eksempler på sen-bysantinsk arkitektur er kirken som var viet til Kristus Frelseren (1270–1332). Til de mest spektakulære monumenter utenfor Istanbul hører kirkene og klostrene i Göreme-dalen, hugd ut av steile klippeformasjoner, med malte dekorasjoner på huleveggene datert til 700–1300.

Etter tyrkernes erobring ble Hagia Sofia og andre kirker ombygd til moskeer. Minareter ble bygd til, og de opprinnelige mosaikkdekorasjoner ble dekket til. For mange av de nybygde moskeer skulle utformingen av Hagia Sofia få stor betydning. Blant de sentrale nybygde moskeer i Istanbul er den store Süleyman-moskeen (1550–57) av arkitekten Sinan og Sultan Ahmed-moskeen (Den blå moské, 1609–16) av arkitekten Mehemet Aga. Til de arkitekturhistoriske monumenter i Istanbul hører dessuten basarene, med overdekkede handlegater som forbinder store markedshaller. Den osmanske arkitektur er representert i alle deler av Tyrkia. Hovedverket til Sinan er Selimiye-anlegget i Edirne (1569–75).

Til den tyrkiske arkitektur hører dessuten den tradisjonelle bebyggelse, der verandahuset spiller en viktig rolle. I hovedsak er bebyggelsen murt, men rommer også betydelige innslag av trekonstruksjoner.

I løpet av 1800-tallet vant sentraleuropeiske arkitekturidealer innpass i Istanbul. Et eksempel er arbeidene til arkitektfamilien Balyan. Utenlandske arkitekter ble knyttet til undervisningen ved kunstakademiet og den tekniske høgskolen som ble anlagt i 1880-årene. I sine arbeider utviklet de en stil som kombinerte klassisisme med islamske elementer.

Etableringen av den tyrkiske republikk i 1912 førte med seg en nasjonalistisk retning i arkitekturen før et modernistisk mellomspill i 1930-årene, spesielt i forbindelse med etableringen av Ankara som hovedstad. Etter krigen fulgte den andre nasjonalistiske perioden, denne gang med mindre vekt på formal imitasjon enn på bruk av kjente plantyper, konstruksjonsmåter og materialer. Sedad Hakki Eldem er en hovedfigur i denne perioden (restaurant Sark, 1947–48), og ble senere også en eksponent for 1960-årenes regionalisme. N. Sayins og G. Avcioglus' hovedkvarter for Shell i Istanbul (1990) er et eksempel på at postmodernismen i en periode også påvirket tyrkisk arkitektur.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg