Kurdere, etnisk folkegruppe i Vest-Asia, hovedsakelig bosatt i høylandsområdet omkring fjellkjedene Anti-Taurus og Zagros, det vil si hovedsakelig i det sørøstlige Tyrkia, det nordlige Irak, det nordvestlige Iran, samt det nordøstlige Syria. Den kurdiske befolkningen teller et sted mellom 25 og 30 millioner personer.

Kurdistan ('kurdernes land') er en geografisk betegnelse og henviser til grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria der kurderne utgjør en majoritet av befolkningen. I tillegg finnes det kurdere i blant annet Armenia, Aserbajdsjan og i Khorasan-provinsen i nordøstlige Iran (øst for Det kaspiske hav). Videre finnes det et stort antall kurdere i storbyer som Istanbul, Ankara og Teheran. Kurdere utgjør flertallet av befolkningen i Kurdistan, men området er også befolket av andre etniske og religiøse minoriteter som for eksempel assyrere og turkmenere.

Kurdere er et gammelt nomadefolk og den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt en egen stat. Olje- og vannressurser gjør Kurdistan til et viktig territorium for statene som kontrollerer det, og kurdiske nasjonale aspirasjoner er gjentatte ganger slått ned ved krig og andre overgrep.

Det finnes ingen offisiell statistikk over antall kurdere i verden, og anslagene varierer mellom 24 og 40 millioner. Kurdere opererer ofte med anslag som 40 millioner. Et konservativt estimat på kurdernes antall er et sted mellom 25 og 30 millioner. 

I Tyrkia finnes det mellom 12 og 15 millioner kurdere, og de utgjør cirka 20 prosent av den totale befolkningen. I Irak teller kurdere rundt 5–6 millioner, det vil si omkring 20 prosent av befolkningen. Kurdere i Iran utgjør omtrent 6–7 millioner, cirka 10 prosent av befolkningen. I Syria teller de over én million, som tilsvarer omtrent ni prosent av den totale befolkningen. Antallet kurdere i Armenia og Aserbajdsjan utgjør minst 200 000. Mer enn én million kurdere lever i eksil i USA og Europa, mange av dem i Tyskland.

Det mest betegnende trekket ved Kurdistans geografi er fjellandskapet som dekker området. Mot nord ligger Taurus og i øst Zagrosfjellene. Mange fjelltopper rager mer enn 3000 moh.; den høyeste fjelltoppen er Ararat som er 5137 moh. Store elver som Eufrat og Tigris munner også ut i Kurdistan og er en viktig ressurs i området. Sett under ett er området Kurdistan innelukket og omgitt av land på alle kanter. 

Kurdisk er et indoeuropeisk språk og er beslektet med persisk. Det finnes en rekke dialekter i kurdisk som delvis er uforståelige for hverandre. De to største dialektene er kurmanji (nordkurdisk) og sorani (sørkurdisk). Videre snakkes zaza eller dimli i visse enklaver i Tyrkia, og gorani i noen deler av Irak og Iran. I tillegg kommer det sinai eller Kermanshahi.  

Skriftspråket er forskjellig; i Iran og Irak brukes arabiske skrifttegn, i Tyrkia og Syria det latinske alfabetet og i Armenia det kyrilliske

Majoriteten av kurdere er sunnimuslimer og følger shafi'i-skolen. Resten av kurderne bekjenner seg til trosretninger som er sammenblandinger av flere religioner (synkretisme). Eksempler på slike sammensatte religioner er alevisme, ahl-e Haqq og yezidisme.

Religiøse ordener som sufisme, islamsk mystisisme, er utbredt blant kurdere. Naqshbandi-ordenen og Qadiri-ordenen har vært mest dominerende. Naqshbandi-ordenen fikk et særlig fotfeste i Kurdistan på 1800-tallet på bekostning av den eldre Qadiri-ordenen. Lojalitet til slike sufi-ordener gikk på tvers av stammer og klaner, og har dessuten spilt en betydelig politisk rolle i Kurdistans historie.

Kurdernes opprinnelse er ukjent og det er omstridt hvorvidt kurdere i etnisk forstand har en felles avstamning. De fleste kurderne er sannsynligvis etterkommere av indoeuropeiske stammer som beveget seg gjennom Iran og vestover omtrent 1500 før vår tidsregning.

I kurdisk historietradisjon, spesielt i nasjonalistiske tilnærminger, hevdes det at kurdere er etterkommere av mederne, men dette er tvilsomt. Enkelte mener at den gruppen som Xenofon benevner som Kardouchoi (401 fvt) – i verket Anabasis (Oppmarsjen) – er en henvisning til kurderne. Med bakgrunn i lingvistisk forskning er også dette blitt tilbakevist av forskere. Temaet kurdernes opprinnelse er ikke forsket på i tilstrekkelig grad.

Fra og med midten av 600-tallet, med arabernes invasjoner og islamisering av områdene, er det imidlertid helt sikkert at begrepet kurder hadde et sosioøkonomisk innhold og siktet til nomadene på den vestre utkanten av det iranske platået. I organisering av samfunnet spilte etnisitet en underordnet rolle, da turkmenske og kurdiske stammer sameksisterte og enkelte av dem til og med smeltet sammen.

Kurdistans beliggenhet har bidratt til at områdene historisk har vært en buffersone mellom ulike imperier. Mest kjent er grensekrigene mellom Det osmanske riket og det persiske Safavid-dynastiet på 1500- og 1600-tallet. Grensekrigene (1514–1639) etablerte i stor grad dagens grenser mellom Iran og Tyrkia. Mesteparten av Kurdistan, bestående av en rekke fyrstedømmer, ble etter grensekrigene underlagt Det osmanske riket. Kurderne ble nå organisert i lokale fyrstedømmer, såkalte emirater, som var mer eller mindre selvstendige så lenge de anerkjente Det osmanske rikets suverenitet over områdene. Det fantes i alt 16 slike emirater. Disse ble likevel avviklet en etter en av osmanerne, den siste på midten av 1800-tallet.

Politisk nasjonalisme som mobiliseringskraft var underutviklet hos kurderne på 1800-tallet. Den nasjonalistiske tendensen gjorde seg gjeldende med voldsom kraft fra og med 1920-tallet, blant annet Shaykh Saids opprør i Tyrkia (1925). Den nasjonalistiske oppvåkningen kom imidlertid for sent til at konkrete planer om å etablere en kurdisk stat i henhold til Sèvres-traktaten (1920) lot seg realisere. For kurderne ble realiteten at de i det 20. og 21. århundre måtte kjempe for politiske og kulturelle rettigheter innenfor rammen av nasjonalstatene Tyrkia, Irak, Iran og Syria (se Kurdistans historie).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. oktober 2016 skrev Aldar Ali

flere av kurdere i Iran har en religion som heter Zerdeşt også kurdere i Syria de snakker Kurmanji men det var forbudt å lærer dette språket men nå flere kurdere i Syria snakker kurmanji og skriver kurmanji

17. oktober 2016 svarte Chalak Kaveh

Hei Aldar. Tusen takk for dine kommentarer.

Det første du henviser til er zoroastrismen (zardosht/zerdeşt). Det finnes i dag personer blant kurdere så vel som andre etniske minoriteter i Iran som bekjenner seg til Zoroastrismen, men de er ikke mange i antall (se også https://snl.no/Zarathustra). På tross av dette, det kommer en detaljert artikkel om religiøse forhold blant kurdere der slike små detaljer også blir medtatt.

Når det gjelder Kurmanji og kurdere i Syria: Du har helt rett i at de snakker Kurmanji. I denne artikkelen, som er oversiktsartikkel, er det imidlertid ikke spesifisert hvilke dialekter som er dominerende hvor. Men dette kommer selvsagt, på samme måte som forholdet ovenfor, i en egen artikkel som tar for seg kurdernes språk.

Mvh
Chalak Kaveh

17. oktober 2016 svarte Aldar Ali

Hei chalak kaveh
tusen hjertelig takk for informasjonen

26. september skrev Setareh salehhi

Hei Chalak kaveh,
Jeg har kjente deg fra i går via nrk 90 sekunder. Først og fremst må jeg si takk for informasjon også, hjertelig takk for Tv program, men dette artikkelen din er veldig kort og ikke fullført spesielt den del av artikkelen om historien. Du har skrevet kurder hadde ikke eget land aldri. Dette er ikke riktig. Du kan si vi hadde ikke en lang som heter Kurdistan. Hvis du skriver så kort om en viktig ting for kurdere må være så sterk i første øyeblikk. Hvis en unge norsk leser dette artikkel , første bilde for dem av kurdere er aldri de hadde ikke eget land. Jo vi hadde eget land i 12000 år ,men den hetet ikke Kurdistan.

28. september svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Setareh Salehhi. Takk for fin kommentar. Fagansvarlig Chalak Kaveh har svart i tråden nedenfor. Hilsen Kjell-Olav Hovde i redaksjonen.

26. september skrev Chalak Kaveh

Kjære Setareh,

Takk for din melding og kommentar.

Du har helt rett i at artikkelen er kort, spesielt på histore-biten, men det er meningen. Jeg har jobbet med en svært detaljert seksjon om dette - et arbeid som har blitt noe forsinket - Men denne delen kommer på plass snart.

Det som står i artikkelen er at kurderne aldri har hatt en egen stat er riktig. Det er imidlertid mange eksempler på kurdiske fyrstehus og kongedømmer før 1850, men også stat (eksempelvis Mahabad-republikken) på 1900-tallet. Disse har imidlertid enten hatt en kort levetid ellers så har de ikke hatt den geografiske omfang som innebærer alle de fire kurdiske delene.

Håper dette var avklarende, muligens kan de nye oppdateringene være mer forklarende når de kommer.

Mvh
Chalak Kaveh

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.