Film i Tyrkia

Artikkelstart

Den første tyrkiske dokumentarfilmen ble laget i 1914 og den første spillefilmen i 1917. I 1922 ble landets første produksjonsselskap, Kemal Film, grunnlagt. Det dominerende navnet frem til den annen verdenskrig var Mushin Ertuğrul, som også var instruktør og skuespiller ved teateret i Istanbul. Hans filmer har et sterkt teatralt preg.

Etter krigen kom en ny generasjon filmskapere, med Atif Yilmaz og Memduh Ün i spissen. Begge har vært aktive helt opp til 1990-årene. Filmproduksjonen økte kraftig i 1960-årene, men de fleste filmene ble laget på svært lave budsjetter med tilsvarende teknisk kvalitet. I 1970-årene fremsto Yilmaz Güney som landets internasjonalt mest kjente regissør, med samtidsorienterte, kritiske filmer. Under soning av en lang fengselsstraff laget han Yol (Veien, 1982), som er en kritisk skildring av det moderne Tyrkia som vant Gullpalmen i Cannes. Militærdiktaturet bannlyste i 1983 alle hans filmer, og sensur la i 1980-årene bånd på regissørenes frihet.

En ny filmlov i 1986 overførte sensurmyndigheten fra politiet til kulturministeriet, og forhåndssensur av manus ble avskaffet. Erden Kiral vant Sølvbjørnen ved Berlin-festivalen for Hakkari'de Bir Mevsim (En sesong i Hakkari, 1983) og Ali Özgentürk fikk Grand Prix i Tokyo for At (Hesten, 1984). Blant de senere årenes regissører kan nevnes Yavuz Turgul med Eskyia (1996), som ble en kjempesuksess på hjemmemarkedet, Ferzan Özpetek med Hamam (Hamam – det tyrkiske badet, 1997) og Yilmaz Erdogan med Vizontele (2001), som også ble en stor kinosuksess.

Den mest betydningsfulle, tyrkiske filmskaperen på 2010-tallet er Nuri Bilge Ceylan, som vant Gullpalmen i Cannes i 2014 med sin Ibsen-inspirerte karakterstudie Vintersøvn.

Siden 1982 arrangeres det en årlig internasjonal filmfestival i Istanbul.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg