I Tyrkia finnes rester av antikkens teaterkultur. Det godt bevarte antikke teateret i Aspendos er i bruk den dag i dag. Tyrkisk teater kan deles i et folkelig teater i landsbyene, et folketeater i byene og et europeisk orientert teater med vekt på det kunstneriske mer enn på underholdning. Til det førstnevnte hører den populære marionettetradisjonen karagöz som består av kombinasjonen av skyggeteater og dukker. Karagöz er en gammel tradisjon som kom til Tyrkia fra Kina over Egypt på 1600-tallet. Det omtales også som kinesisk skyggeteater, og er en tradisjon som kom til å medvirke til symbolistenes teater i Frankrike på slutten av 1800-tallet. Det folkelige underholdningsteateret består også av pantomimiske årstidsspill med rituelle og kultiske elementer. Fortellertradisjonen står sterkt. Byenes folkelige underholdningsteater har vært preget av vandretrupper som også opptrådte ved hoffet.

Tyrkerne ble kjent med europeisk teatertradisjon gjennom omreisende trupper og ensembler som spilte i de store byenes europeiske bydeler. Interessen for europeisk teater skjøt fart etter at det osmanske tyrkiske samfunnet ble omformet fra å være føydalt til å bli borgerlig kapitalistisk orientert etter 1839. Siden 1859 fantes det et teater ved sultanens palass som spilte europeisk dramatikk i tyrkiske bearbeidelser, noe som i særlig grad armenske intellektuelle hadde ansvaret for. Armeneren Güllü Agop spilte med både tyrkiske og armenske skuespillere i et teater han startet etter europeisk forbilde i 1868, men som imidlertid ble revet av den konservative sultanen Abdulhamid 2 i 1882. Tyrkias teatersentrum flyttet seg derfor fra Istanbul til Bursa hvor det ble grunnlagt et teater under ledelse av den armenske regissøren Fasuljadchian.

Tyrkiske teaterfolk kom sterkere med etter 1908 og innføringen av en borgerlig forfatning. Særlig etter at republikken var utropt under Atatürk Kemal ble det grunnlagt en lang rekke statsdrevne teatre i flere byer. De tyrkiske statsteatrene har i vår tid scener i byer som Istanbul, Ankara, Bursa og Izmir. Sistnevnte by har ellers lange tradisjoner med teaterdrift knyttet til de forskjellige kulturene som har eksistert der, både kristne og jødiske, foruten tyrkiske. Utenfor Tyrkia er der en sterk teateraktivitet på tyrkisk språk blant de tyrkiske innvandrerne i bydelen Kreuzberg i Berlin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.