Pergamon er navnet på en oldtidsby i Mysia i det nordvestlige Lilleasia, hovedstad i riket Pergamon, og en av de stater som ble til på ruinene av Aleksander den stores verdensrike.

Den betydeligste av Pergamons fyrster, Attalos 1 (241–197 fvt.), tok kongenavn etter seierrike kamper mot galaterne. Under hans sønn Evmenes 2. (197–159 fvt.) hadde byen Pergamon 120 000 innbyggere og var datidens førende kulturby ved siden av Alexandria i Egypt. Blant annet hadde byen et berømt bibliotek.

Evmenes' brorsønn Attalos 3. døde barnløs i 133 fvt. Romerne tok da makten i Pergamon, idet de påberopte seg bestemmelser i hans testament, og Pergamon gikk opp i provinsen Asia. Ved ruinene av byen ligger nå den tyrkiske byen Bergama.

Tyske arkeologer har foretatt utgravninger i Pergamon siden 1876, og de er ennå ikke avsluttet. Funnene går tilbake til arkaisk tid, men byen slik den nå fremtrer, er hellenistisk.

Byen, som ligger i en bratt skråning, er delt i en øvre, midtre og nedre del. I den øvre byen, på Akropolis, lå de viktigste offentlige bygningene: teateret, en helligdom for Athene med et tempel, en annen for Zevs med det berømte Pergamon-alteret, det berømte biblioteket som skal ha rommet mer enn 200 000 bokruller (pergament, som disse hovedsakelig var skrevet på, har navn etter Pergamon), Pergamon-kongenes boliger, som var nokså beskjedne sammenlignet med senere tiders kongeboliger, en liten helligdom viet kulten for kongene, et tempel for den guddommeliggjorte Trajan (den eneste romerske bygningen på Akropolis), arsenaler og barakker, samt et agora (torg).

Den midtre bydelen inneholdt templer for Demeter og Hera og to store gymnasier, mens man i den nederste bydelen hovedsakelig fant bolighus. På sletta under høyden ble det i romersk tid reist et stort Serapis-tempel. Et lite stykke vest for byen ble det på 300-tallet fvt. grunnlagt en Asklepios-helligdom, forbundet med Pergamon ved en hellig vei. Den nøt stor berømmelse, særlig i romersk keisertid. På 100-tallet evt. virket den berømte legen Galenos her.

Pergamon er én av de syv sendemenighetene omtalt i Johannes' åpenbaring (kapittel 2).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.