Pergamon

• Philetaerus (281–263 fvt.)
• Evmenes 1. (263–241 fvt.)
• Attalos 1 (241–197 fvt.)
• Evmenes 2. (197 fvt.)
• Attalos 2. (159–138 fvt.)
• Attalos 3. (138–133 fvt.)

Tyske arkeologer har foretatt utgravninger i Pergamon siden 1876, og de er ennå ikke avsluttet. Funnene går tilbake til arkaisk tid, men byen slik den nå fremtrer, er hellenistisk. Ved ruinene av byen ligger nå den tyrkiske byen Bergama.

Byen, som ligger i en bratt skråning, er delt i en øvre, midtre og nedre del. I den øvre byen, på Akropolis, lå de viktigste offentlige bygningene: teateret, en helligdom for Athene med et tempel, en annen for Zevs med det berømte Pergamonalteret, det berømte biblioteket som skal ha rommet mer enn 200 000 bokruller (pergament, som disse hovedsakelig var skrevet på, har navn etter Pergamon), Pergamon-kongenes boliger, som var nokså beskjedne sammenlignet med senere tiders kongeboliger, en liten helligdom viet kulten for kongene, et tempel for den guddommeliggjorte Trajan (den eneste romerske bygningen på Akropolis), arsenaler og barakker, samt et agora (torg).

Den midtre bydelen inneholdt templer for Demeter og Hera og to store gymnasier, mens man i den nederste bydelen hovedsakelig fant bolighus. På sletta under høyden ble det i romersk tid reist et stort Serapis-tempel. Et lite stykke vest for byen ble det på 300-tallet fvt. grunnlagt en Asklepios-helligdom, forbundet med Pergamon ved en hellig vei. Den nøt stor berømmelse, særlig i romersk keisertid. På 100-tallet evt. virket den berømte legen Galenos her.

Pergamon er én av de syv sendemenighetene omtalt i Johannes' åpenbaring (kapittel 2).

• den greske antikken
• den greske antikkens historie
• den greske antikkens kunst og arkitektur