Laurus nobilis, laurbær. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark
Laurbær er et opptil 18 meter høyt tre i laurbærfamilien som hører naturlig hjemme i middelhavsområdet. Blad og bær blir brukt som krydder, og av bærene presses laurbærolje.
Laurbærtreet er et eviggrønt tre og opptil 18 meter høyt. Bladene er blankt glinsende på oversiden, matte på undersiden og med sterk aroma. De er mørkegrønne, elliptiske og fire til ti centimeter lange.
Hann- og og hunnblomster er på ulike trær (særbu). Blomstene er små og gulhvite, og sitter flere sammen i bladhjørnene. Frukten er et rundt, avlangt, blåsvart, blankt bær på størrelse med en ert (cirka én centimeter i diameter) og har ett frø.
Laurbærtreet har sin opprinnelse i middelhavsområdet, men dyrkes som krydder- og prydtre i områder med tilsvarende klima. Laurbær er den eneste representanten for laurbærfamilien på det europeiske fastlandet. Fossiler viser at laurbær, sammen med andre bredbladede eviggrønne trær, dannet en subtropisk vegetasjon i middelhavsområdet i perioden neogen. Etter hvert som klimaet ble kaldere, tørrere og mer sesongpreget, gikk denne vegetasjonen tilbake før den mot slutten av perioden forsvant helt fra fastlandet.
Enkelte representanter, som laurbær, overlevde i fuktige områder rundt Middelhavet. Rester av vegetasjonen, såkalt laurisilva eller laurbærskog, finnes fortsatt i Makaronesia hvor laurbærtreets nærmeste slektninger, Laurus novocanariensis og Laurus azorica, vokser på henholdsvis Kanariøyene og Madeira og på Asorene.
Tørkede laurbærblader er et mye brukt krydder i Europa og Nord-Amerika og anvendes i blant annet sauser, gryteretter og marinader, og det inngår i den franske krydderblandingen bouquet garni. Laurbærblader brukes først og fremst i retter med lang koketid, for eksempel supper, kraft, buljonger, bønne- og linseretter og gryteretter med fjærfe, storfe og lam.
I tillegg brukes bladene til å smaksette sursild, sauser, pickles og marinader. Bladene er også velegnet i fiskeretter, gjerne sammen med sitron og fennikel. Til kokt makrell er laurbærblader en selvfølge.
Bladene inngår i flere krydderblandinger, for eksempel stifado mix og bouquet garni. Kvistene fra treet kan brukes som grillspyd og setter en aromatisk smak på kjøttet.
Olje fra laurbærblader brukes til å smaksette likører og i parfymeindustrien.
I Skandinavia brukes laurbær i innlegning av sild og brisling. Bærene tørkes og brukes som krydder eller kokes og presses for å utvinne laurbærolje.
Av kvistene med påsittende blad bindes laurbærkranser. Slike kranser er i gresk mytologi knyttet til guden Apollon, og de har blitt brukt siden antikken som uttrykk for seier og ære. Uttrykket 'hvile på sine laurbær' synes å komme fra et gresk ordspråk: Man skal ikke hvile på sine laurbær så lenge de kan vinnes.
Treet benyttes også som innendørs prydplante.
De gamle grekerne og romerne regnet laurbærtreet som hellig, og laurbærkransen var et symbol for visdom og seier. Fremdeles er laurbærkransen i bruk for å hedre helter. På sine erobringstokter brakte romerne med seg bruken av laurbærblader til store deler av Europa.
Lukten av laurbær ble regnet for å beskytte mot sykdom, og under pestutbrudd ble gjerne kvister av treet brent på bål. I tillegg skulle treet beskytte mot heksekunst og onde krefter og ble derfor plantet rundt templer. Bladene ble også lagt i matlagre for å holde insekter unna.
Laurbærtreet dyrkes i hele middelhavsområdet, og Tyrkia er en av de største eksportørene.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.