Tyrkias befolkning

Fra den tyrkiske landsbygda. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Utsikt over Istanbul. I forgrunnen sees Den blå moské (Sultan Ahmed-moskeen), og bortenfor til høyre Hagia Sofia. Begge ligger på neset mellom Bosporus og Gylne horn. På bortsiden av Gylne Horn sees bydelen Galata. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Kurderne er den største etniske minoriteten i Tyrkia. Deres antall kan ikke fastslås med sikkerhet, noe som har sammenheng med landets politikk. Kurdernes moderne historie har vært en syklus mellom opprør og voldelige aksjoner og påfølgende represalier fra myndighetenes side. Som ledd i Tyrkias søknad om medlemskap i EU har landet måtte endre straffeloven og en rekke andre lover så kurderne har fått utvidede politiske og kulturelle rettigheter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Ortaköy Camii, en av Istanbuls mange moskeer. Denne ligger på europeisk side av Bosporos.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketallet i Tyrkia er 82 017 514 (2020). I perioden fra 2010 til 2020 økte antall innbyggere med 13,4 prosent. Forventet levealder ved fødsel er 78,2 år for kvinner og 73,3 år for menn (2020). Fødsels- og dødsratene er på henholdsvis 14,8 og 6,1 per 1000 innbygger. Fødselsraten er på 1,96 barn per kvinne (2020).

Etniske grupper

Tyrkerne er et folk med en meget sammensatt etnisk bakgrunn etter de mange erobringer og vandringer gjennom tidene. Over 90 prosent av befolkningen er regnet som tyrkere, men statistikken er imidlertid basert på språktilhørighet. Som tyrkere regnes de som har tyrkisk som morsmål. Kurdere er den største etniske minoriteten i Tyrkia, og utgjør mellom 12 og 15 millioner. De lever over hele Tyrkia, men har sitt kjerneområde i øst og sørøst. I det sørøstlige Anatolia finnes en arabisk minoritet (1,4 prosent). I grensestrøkene mot Georgia og Armenia lever mindre grupper av tsjerkessere, georgiere, armenere og lasere (se lasisk). De største byene, særlig Istanbul, har jødiske og armenske minoriteter.

Etniske minoriteter har hatt en hard skjebne i Tyrkia. Nær 2,5 millioner armenere, det største folkeelementet i det tyrkiske Armenia, ble fordrevet eller massakrert i tiden 1894–1915 (Det armenske folkemordet). Det er nå anslagsvis 55 000 armenere i Tyrkia. Den greske minoriteten har vært sterkt forfulgt på grunn av fiendskapet mellom Hellas og Tyrkia. Ved freden med Hellas i 1923 ble over en million grekere tvangsflyttet til Hellas i utveksling med tyrkere derfra.

Befolkningstetthet

Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 106,9 innbyggere per kvadratkilometer (2018). Bosetningen er nært knyttet til de topografiske forhold, jordsmonn og nedbør, og er høyest konsentrert i europeisk Tyrkia, og i de fruktbare dalførene og lavlandet langs Svartehavet, Marmarasjøen og Egeerhavet. Dette området, som til sammen omfatter omtrent en fjerdedel av landets areal, har over halvparten av landets befolkning. Anatolias innland, særlig Armenias høyland, er tynt befolket.

Særlig etter 1950 har det foregått en forskyvning av befolkningen fra landsbygda og inn til byene. 76,1 prosent av befolkningen lever i urbane strøk (2020). Antall innbyggere i styrbyområdene i de tre største byene er: Istanbul 15,5 millioner, Ankara 5,1 millioner og Izmir 4,4 millioner. Den rurale befolkningen er imidlertid i stor grad konsentrert i landsbyer som kan være temmelig store.

Utvandring

Særlig i perioden 1960–1970 emigrerte mange fra Tyrkia, de største gruppene dro til Vest-Tyskland og Saudi-Arabia. Det var primært arbeidssøkende menn som dro, dernest deres familier. Midt i 1980-årene regnet man med at over en million tyrkiske menn (2,5–3 millioner med familiemedlemmer) midlertidig oppholdt seg i utlandet. Dette var bortimot ti prosent av Tyrkias yrkesaktive mannlige befolkning. Flere mottakerland for tyrkisk arbeidskraft har siden den tid innført innvandringsrestriksjoner, og arbeidsvandringen er gått noe ned.

Språk

Offisielt språk og morsmål for over 90 prosent av befolkningen er tyrkisk (Tyrkia-tyrkisk). I det østlige og sørøstlige Tyrkia finnes en betydelig minoritet (cirka sju prosent) som taler det iranske språket kurdisk. Videre tales arabisk i grensetraktene til Syria og Irak. Forskjellige kaukasiske språk tales av små grupper over hele landet etter innvandring fra Kaukasia på 1800-tallet. Gresk og armensk snakkes av ganske små grupper, hovedsakelig i Istanbul. Jødene i Istanbul (cirka 50 000) forsøker fremdeles å holde sitt morsmål ladino i hevd.

Religion

Den tyrkiske staten har siden 1920-årene vært sekulær, men vel 99prosent av befolkningen er muslimer, og islam er en stadig viktigere faktor i samfunnslivet. Sunni-muslimer utgjør flertallet (cirka 80 prosent), men det finnes også sjia-muslimer. Etter folkemordet på armenerne i 1915 og deportasjonen av den greske befolkningen i 1923, utgjør de kristne nå bare 0,2 prosent av innbyggerne.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg