Orhan Pamuk er en tyrkisk forfatter. Han regnes som den fremste representanten for sin generasjon av tyrkiske forfattere.

Pamuk debuterte i 1982 med den bredt anlagte familieromanen Herr Cevdet og sønnene hans.

Det tause huset (1983) er en kompleks roman, hvor identitet, et av de sentrale emnene også for hans senere bøker, og tids- og virkelighetsoppfattelsen kan sies å være de viktigste temaene.

Det var imidlertid først med den tredje romanen, Det hvite slottet (1985, norsk oversettelse 1991), at Pamuk oppnådde internasjonal berømmelse.

I romanen Svart Bok (1990, norsk oversettelse 1994) viderefører han identitetsproblematikken innenfor en sufisk ramme (se sufisme) med hyppige hentydninger til tradisjonell arabisk, persisk og tyrkisk litteratur. Inspirasjonskilder som James Joyce og Marcel Proust er tydelige.

I den postmodernistiske Det nye livet (1994, norsk oversettelse 1998) er også forfallet i Tyrkia et sentralt emne.

Mitt navn er karmosin (1998, norsk oversettelse 2003), hvor handlingen foregår i et miljø av miniatyrmalere i Istanbul i 1592, diskuterer blant annet forskjellen mellom østlig og vestlig kunstoppfattelse og hva det vil si å være kunstner.

Snø (2002, norsk oversettelse 2005) er en kompleks samtidsroman der handlingen foregår i en innesnødd by i Øst-Tyrkia som kan forstås som et bilde på det tyrkiske samfunnet.

Istanbul – byen og minnene (2003, norsk oversettelse 2006) er en selvbiografi som også omhandler Istanbul, spesielt Istanbul i europeisk og tyrkisk litteratur.

Romanen Uskyldighetens museum (2008, norsk oversettelse 2010) er del av et større kunstprosjekt som Orhan Pamuk har jobbet med i over ti år, som vist i Demet Haselçins dokumentarfilm (2012). Romanen er Kemals beretning om sitt lange forhold til Füsun og den samlermani han utvikler. Füsun forsvinner tidlig i beretningen, og da hun dukker opp, har hun giftet seg med en Feridun. Kemal fortsetter å besøke paret i deres hjem i Çukurcuma i Istanbul.

Det er i denne bydelen Orhan Pamuk i 2012 åpnet Uskyldighetens museum, et museum, eller snarere en kunstutstilling og installasjon midt i byen. Museumsbygningen blir sagt å være huset der Füsun og Feridun bodde. Museet er fullt av ulike installasjoner som dels viser gjenstander fra romanen Uskyldighetens museum, dels knytter an til hele Pamuks forfatterskap og hans eget liv og dels gjenskaper diverse kulturelle uttrykk fra Tyrkias nære fortid. Nye kunstinstallasjoner kommer stadig til.

En anklage om at uttalelser som Pamuk har kommet med om armenerne, skulle ha krenket Tyrkias nasjonale ære, ble frafalt i 2006.

Pamuk har fått mange internasjonale priser, blant annet den internasjonale IMPAC Dublin Literary Award i 2003 for Erdağ Göknars engelske oversettelse av Mitt navn er Karmosin og Den tyske bokhandels fredspris i 2005 for Snø. Da han i 2006 ble tildelt Nobelprisen i litteratur, var det ikke minst med henvisninger til Istanbul - byen og minnene og Svart bok.

  • Cevdet Bey ve Oğulları (roman), 1982. Norsk oversettelse av Alf Storrud: Herr Cevdet og sønnene hans, 2012. 
  • Sessiz Ev (roman), 1983. Norsk oversettelse av Alf Storrud: Det tause huset, 2008.
  • Beyaz Kale (roman), 1985. Norsk oversettelse av Trude Falch: Det hvite slottet, 1991.
  • Kara Kitap (roman), 1990. Norsk oversettelse av Bernt Brendemoen: Svart bok, 1994.
  • Gizli Yüz ´Det hemmelighetsfulle ansiktet´(filmmanus), 1992.
  • Yeni Hayat (roman), 1994. Norsk oversettelse av Ayfer Erbaydar og Alf Storrud: Det nye livet, 1998.
  • Benim Adım Kırmızı (roman), 1998. Norsk oversettelse av Bernt Brendemoen: Mitt navn er Karmosin, 2003. 
  • Öteki Renkler, Seçme Yazılar ve Bir Hikaye, 1999. Norsk oversettelse av Alf Storrud og Cora Skylstad m.fl.: Andre farger. Utvalgte essays og en novelle, 2009. 
  • Kar (roman), 2002. Norsk oversettelse av Ayfer Erbaydar og Alf Storrud: Snø, 2005.
  • İstanbul. Hatıralar ve Şehir (memoarer), 2003. Norsk oversettelse av Bernt Brendemoen: Istanbul - minnene og byen, 2006.
  • Babamın Bavulu 'Min fars koffert' (nobeltalen), 2007.
  • Masumiyet Müzesi (roman), 2008. Norsk oversettelse av Bernt Brendemoen: Uskyldighetens museum, 2010.
  • Manzaradan Parçalar. Hayat, Sokaklar, Edebiyat 'Bruddstykker fra en utsikt. Liv, gater, litteratur' (samling av noveller, artikler og essays), 2010.
  • Saf ve Düşünceli Romancı (essays), 2011. Norsk oversettelse av Cora Skylstad: Den naive og den sentimentale romanforfatteren, 2013.
  • Şeylerin Masumiyeti 'Tingenes uskyldighet' (utstillingskatalog), 2012.
  • Ben Bir Ağacım 'Jeg er et tre', 2013.
  • Kafamda Bir Tuhaflık, 2014. Norsk oversettelse av Bernt Brendemoen: Noe fremmed i mitt sinn, 2016.
  • Kırmızı Saçlı Kadın (roman), 2016. Norsk oversettelse av Ingeborg Fossestøl: Kvinnen med rødt hår, 2017.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.