Økonomi og næringsliv i Tyrkia

Tyrkia. Industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Tyrkia. Mineraler, energi.

Av /Store norske leksikon ※.

Izmir ligger ved Egeerhavet, og er en av Tyrkias viktigste havnebyer. Den ligger vakkert til, omgitt av fjell, og er et populært reisemål. Byen ble grunnlagt (som Smyrna) allerede 1100 fvt., og har mange historiske minnesmerker. I omegnen ligger ruiner av flere oldtidsbyer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Jordbruk gav tidligere arbeid til nærmere halvparten av yrkesbefolkningen, mens det i dag sysselsetter i underkant av 20 prosent. Korndyrking dominerer de fleste steder; avlingene er jevnt over små. Kornproduksjonen dekker likevel stort sett behovet, unntatt i tørkeår. Bildet viser en kvinne som renser og tørker korn i et jordbruksområde i nærheten av Kayseri, i sentrale Tyrkia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Husdyrholdet er stort, men gir moderat avkastning. Storparten av fedriften holdes atskilt fra jordbruket, ved utnytting av steppe- og fjellbeiter. Bildet viser saueoppdrett i nærheten av Ararat. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kobberslaging er et håndverk med rike tradisjoner i Tyrkia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Sultanpalasset i Istanbul er blant Tyrkias største turistattraksjoner

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Tyrkia verdens 19. største økonomi (2019). Tyrkia deltar i G20. BNP per innbygger var i 2019 på 28 264 amerikanske dollar, hvilket var høyere enn i nabolandet i nordvest, Bulgaria, men lavere enn i nabolandet i vest, Hellas. Arbeidsledigheten var i 2019 på 11,9 prosent. 21,9 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2015). Landet har en blandingsøkonomi med både statlige og private foretak. Staten spiller fortsatt en viktig rolle i industrisektoren, bankvesen og kommunikasjon.

Primærnæringene

Primærnæringene bidrar med 6,9 prosent av BNP og sysselsetter 18,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2019).

Jordbruk

Tyrkia har nesten alle kulturplanter som tilhører den tempererte og subtropiske sone, og landet er selvforsynt med de fleste vanlige matvarer. Korndyrkingen dominerer de aller fleste steder. Hvete og bygg dyrkes over hele landet, mais i svartehavsområdet og rundt Marmarahavet. Tobakk dyrkes særlig langs nord- og vestkysten. Produksjonen av bomull, sukkerbeter og te er også betydelig. Tyrkia har stor produksjon og eksport av typiske middelhavsvekster som sitrusfrukter, fiken, hasselnøtter, epler, pærer, druer, rosiner og oliven.

Husdyrholdet er stort, og oppdrett av sauer, geiter og fjærkre er utbredt. Som salgsprodukter teller melk og kjøtt mindre enn ull, huder og skinn. Langhåret mohairull fra angorageit er en viktig eksportartikkel.

Skogbruk

15,4 av landets areal er dekket av skog (2016). Skogbruket har forholdsvis begrenset økonomisk betydning. Mye av fjellskogen har hittil vært uutnyttet på grunn av manglende transportmuligheter.

Fiske

I 2017 utgjorde havfisket 320 280 tonn, mens ferskvannsfisket var på 31 400 tonn. Havfisket er basert på at en drar fordel av fiskens vandringer fra Svartehavet til Middelhavet. Fiskeoppdrettsnæringen ble fordoblet i perioden fra 2005 til 2017, da produksjonen var på 273 400 tonn. 40 prosent av denne produksjonen var ørret. Tyrkia en av middelhavslandenes største fiskeoppdrettsnasjoner.

Industri

Industrien bidrar med 32,9 prosent av BNP og sysselsetter 27,0 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2019).

Den mest utbredte industrigren er tekstilindustrien som også er den viktigste eksportindustrien. I tillegg er produksjon av elektroniske produkter en betydelig industri- og eksportsektor. Tyrkia er verdens 15. største produsent av motorvogner. Det er også betydelig produksjon av jern og stål, industrikjemikalier og raffinert petroleum. Tyrkia har flere skipsverft, som bygger skip, ferger og fiskefartøyer for innenlandsmarkedet og for eksport. Andre viktige industrigrener er sement-, glass- og keramikk- samt papirindustri. De viktigste industriområdene ligger i vest, omkring Istanbul, Bursa og Izmir.

Bergverk

Det utvinnes en rekke mineraler. Tyrkia er verdens største produsent av boraks, verdens fjerde største produsent av kromitt og verdens ellevte største produsent av kull. Utvinning av steinkull foregår vesentlig i området Ereğli–Zonguldak ved Svartehavet, av brunkull sørøst for Bursa og jernmalm i Kappadokia. Tyrkia har store forekomster av svovel. Det utvinnes også kobber, petroleum, bauxitt med mer. Råolje utvinnes fra Garzan–Germik-feltet nær Diyarbakir i Eufrat-dalen.

Energi

Forbruket av primærenergi var i 2016 på 5,7 exajoule (EJ). 77 prosent av forbruket er basert på import. Per innbygger var forbruket 73,3 gigajoule (GJ), som er noe under det gjennomsnittlige forbruket i verden (77,5 GJ).

Landet har noen få egne energireserver, i form av råolje, naturgass og kull, men årlig produksjon dekker på langt nær forbruket. I 2018 ble gjenværende reserver av olje anslått til 341,6 millioner fat. Årlig produksjon ligger på rundt 2,5 millioner tonn (105 PJ). Gassreservene er anslått til 6,2 milliarder kubikkmeter, med et uttak i 2016 på 367 millioner kubikkmeter (13 PJ).

I 2017 var produksjonen av elektrisk energi 283 terrawatt timer (TWh), som er en økning på over 40 prosent i løpet av de siste ti år. Netto elektrisitetsforbruk per innbygger er rundt 2 700 kilowatt timer (kWh).

Av produsert kraft kommer 36,8 prosent fra gasskraftverk og 32,5 prosent fra kullkraftverk. Vannkraft utgjør 20,2 prosent og sammen med blant annet vindkraft (6,3 prosent), solkraft (1 prosent) og geotermisk kraft (1,8 prosent) er den samlede andel kraft basert på fornybar energi 30,1 prosent. Tyrkia har ingen kjernekraftverk i drift, men arbeidet med den første kjernereaktoren ved det nye Akkuyu kraftverk er igangsatt og ventes klart i 2023. Ytterligere tre reaktorer skal bygges ved dette kraftverket, som ventes å komme i full drift innen 2025.

Turisme

Tyrkia har satset sterkt på utvikling av turistsektoren og har gjennom de siste tiårene hatt en jevn økning i besøkende fra utlandet. I 2018 besøkte 39,5 millioner turister Tyrkia, mot 32,4 millioner i 2017. Kystområdene ved Svartehavet, Egeerhavet og Middelhavet har gode muligheter for båt- og badeturisme. Det er også en betydelig helseturisme til landets mange varme kilder. Tyrkia er rikt på kulturminner fra forhistorisk tid (se Lilleasia) fra den greske og romerske antikken, fra tidligkristen og bysantinsk tid samt fra den islamske perioden (Det osmanske riket). I alt er 18 steder i landet oppført på UNESCOs verdensarvliste, se ekstern lenke.

Samferdsel

Tyrkia har fra de tidligste tider vært et viktig ledd i forbindelsen mellom Europa og Levanten. Under Mustafa Kemal Atatürk, som var president fra 1922 til 1938, ble det gjort store investeringer i utbyggingen av jernbanene. Utbyggingen omfattet et nytt nettverk som strålte ut fra den nye hovedstaden Ankara til de tre kystene og de østligste provinsene. Landets samlede jernbanenettverk utgjør 12 710 kilometer (2018). De viktigste havnebyene er Istanbul og Izmir, Samsun, Mersin, Iskenderun og Trabzon. De største internasjonale lufthavnene ligger ved Istanbul (İstanbul Havalimanı), Ankara (Esenboğa) og Izmir/Trabzon (Adnan Menderes).

Utenrikshandel

I 2017 utgjorde Tyrkias samlede eksport 166,2 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 225,1 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd på handelsbalansen med utlandet på 58,9 milliarder amerikanske dollar.

De fem største eksportmarkedene var i 2017: Tyskland (9,6 prosent), Storbritannia (6,1 prosent), Irak (5,8 prosent), USA (5,5 prosent) og Italia (5,4 prosent).

Viktige eksportvarer er tekstiler, matvarer, elektronikkprodukter, metallprodukter, transportutstyr og tobakk.

De fem viktigste markedene for import var i 2017: Kina (10,0 prosent), Tyskland (9,1 prosent), Russland (8,4 prosent), USA (5,1 prosent) og Italia (4,8 prosent).

Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, kjemikalier, brensel og kunstgjødsel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg