Tyrkia (Økon. kart: Industri)

Tyrkia. Industri.

Av /Store norske leksikon ※.
Tyrkia (Økon. kart: Mineraler, energi)

Tyrkia. Mineraler, energi.

Av /Store norske leksikon ※.
Tyrkia

Izmir ligger ved Egeerhavet, og er en av Tyrkias viktigste havnebyer. Den ligger vakkert til, omgitt av fjell, og er et populært reisemål. Byen ble grunnlagt (som Smyrna) allerede 1100 fvt., og har mange historiske minnesmerker. I omegnen ligger ruiner av flere oldtidsbyer.

Av /NTB Scanpix ※.
Tyrkia, jordbruk

Jordbruk gav tidligere arbeid til nærmere halvparten av yrkesbefolkningen, mens det i dag sysselsetter i underkant av 20 prosent. Korndyrking dominerer de fleste steder; avlingene er jevnt over små. Kornproduksjonen dekker likevel stort sett behovet, unntatt i tørkeår. Bildet viser en kvinne som renser og tørker korn i et jordbruksområde i nærheten av Kayseri, i sentrale Tyrkia.

Av /NTB Scanpix ※.
Tyrkia, sauehold

Husdyrholdet er stort, men gir moderat avkastning. Storparten av fedriften holdes atskilt fra jordbruket, ved utnytting av steppe- og fjellbeiter. Bildet viser saueoppdrett i nærheten av Ararat.

Av /KF-arkiv ※.
Tyrkia, kobberslager

Kobberslaging er et håndverk med rike tradisjoner i Tyrkia.

Av /NTB Scanpix ※.

Sultanpalasset i Istanbul er blant Tyrkias største turistattraksjoner

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Tyrkia verdens 19. største økonomi (2022). Tyrkia deltar i G20. Bruttonasjonalinntekten (BNI) per innbygger var i 2021 på 9900 amerikanske dollar, hvilket var halvparten av BNI per innbygger i nabolandet i vest, Hellas og tolv prosent lavere enn i nabolandet i nordvest, Bulgaria. Landet har en blandingsøkonomi med både statlige og private foretak. Staten spiller fortsatt en viktig rolle i industrisektoren, bankvesen og kommunikasjon.

Arbeidsledigheten var i 2022 på 10 prosent og inflasjonen på 72,3 prosent. Andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen, ble nesten halvert til 9,8 prosent i perioden 2006–2020. Den offentlige gjelden utgjør 41,9 prosent av BNP.

Primærnæringene

Primærnæringene bidrar med 6,9 prosent av BNP og sysselsetter 18,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2019).

Jordbruk

Tyrkia har nesten alle kulturplanter som tilhører den tempererte og subtropiske sone, og landet er selvforsynt med de fleste vanlige matvarer. Korndyrkingen dominerer de aller fleste steder. Hvete og bygg dyrkes over hele landet, mais i svartehavsområdet og rundt Marmarahavet. Tobakk dyrkes særlig langs nord- og vestkysten. Produksjonen av bomull, sukkerbeter og te er også betydelig. Tyrkia har stor produksjon og eksport av typiske middelhavsvekster som sitrusfrukter, fiken, hasselnøtter, epler, pærer, druer, rosiner og oliven.

Husdyrholdet er stort, og oppdrett av sauer, geiter og fjærkre er utbredt. Som salgsprodukter teller melk og kjøtt mindre enn ull, huder og skinn. Langhåret mohairull fra angorageit er en viktig eksportartikkel.

Skogbruk

14,9 av landets areal er dekket av skog (2018). Skogbruket har forholdsvis begrenset økonomisk betydning. Mye av fjellskogen har hittil vært uutnyttet på grunn av manglende transportmuligheter.

Fiske

I 2021 utgjorde den totale fangst av fisk (på havet, i elver og innsjøer) 328 158 tonn. Havfisket er basert på at en drar fordel av fiskens vandringer fra Svartehavet til Middelhavet. Den totale fangst av fisk ble i perioden 2019–2021 redusert med 29 prosent.

Fiskeoppdrettsnæringen har hatt sterk vekst siden 2002. I perioden fram til 2021 økte produksjonen med 670 prosent og utgjorde da 471 686 tonn. Tyrkia er med dette en av middelhavslandenes største fiskeoppdrettsnasjoner. Cirka 40 prosent av denne produksjonen er ørret. Regnet i antall tonn fisk var oppdrettsnæringen i 2020 for første gang større enn fangsten av villfisk.

Industri

Tyrkisk tekstilindustri
Klær og tekstiler er fortsatt Tyrkias viktigste eksportvare.
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Industrien bidrar med 32,9 prosent av BNP og sysselsetter 27,0 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2019). Industriproduksjonen økte med 12,5 prosent i 2021.

Den mest utbredte industrigren er tekstilindustrien som også er den viktigste eksportindustrien. I tillegg er produksjon av elektroniske produkter en betydelig industri- og eksportsektor. Tyrkia er verdens 15. største produsent av motorvogner. Det er også betydelig produksjon av jern og stål, industrikjemikalier og raffinert petroleum. Tyrkia har flere skipsverft, som bygger skip, ferger og fiskefartøyer for innenlandsmarkedet og for eksport. Andre viktige industrigrener er sement-, glass- og keramikk- samt papirindustri. De viktigste industriområdene ligger i vest, omkring Istanbul, Bursa og Izmir.

Bergverk

Det utvinnes en rekke mineraler. Tyrkia er verdens største produsent av boraks, verdens fjerde største produsent av kromitt og verdens ellevte største produsent av kull. Reservene av kull er anslått til 11 351 millioner tonn, som er de tolvte største i verden Det meste av kullet som utvinnes er av typen brunkull, som finnes sørøst for Bursa, mens utvinning av steinkull foregår vesentlig i området Ereğli–Zonguldak ved Svartehavet.

Jernmalm utvinnes i Kappadokia. Det utvinnes også kobber, petroleum, bauxitt med mer. Råolje utvinnes fra Garzan–Germik-feltet nær Diyarbakir i Eufrat-dalen. Tyrkia har i tillegg store forekomster av svovel.

Energi

I de to første tiårene etter 2000 hadde Tyrkia den høyeste veksten i energiforbruket blant landene i OECD, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,1 prosent. I 2021 var forbruket av primærenergi 6,6 exajoule (EJ). Per innbygger har forbruket økt fra 39,1 gigajoule (GJ) i 1990 til 78,7 GJ i 2021, som er omtrent som gjennomsnittet i verden. Kun 16 prosent av forbruket er basert på fornybar energi.

Import av energivarer står for 76 prosent av forbruket. Landet har noen få egne energireserver i form av råolje, naturgass og kull, men årlig produksjon dekker på langt nær forbruket. Det største bidraget fra egne energikilder er kull, i hovedsak brunkull, med en årlig produksjon på rundt 70 millioner tonn, som dekker vel 35 prosent av forbruket. I 2021 ble gjenværende reserver av olje anslått til 370 millioner fat. Årlig produksjon ligger på rundt 22 millioner fat (130 PJ). Gassreservene er anslått til 6,2 milliarder kubikkmeter, med et uttak i 2021 på 381 millioner kubikkmeter (13,5 PJ).

Elektrisitetsforsyningen

Fra 1990 til 2020 var gjennomsnittlig årlig vekst i elektrisitetsforbruket 5,8 prosent, som var blant de høyeste i verden. Landet er selvforsynt med elektrisk energi med en produksjon som i 2021 var 330 terawattimer (TWh). Netto sluttforbruk per innbygger var rundt 3600 kWh mot 900 kWh i 1990. Alle innbyggere har tilgang til elektrisitet.

Andelen fossil energi i kraftmiksen var 64,5 prosent fordelt på naturgass og kull. Vannkraft har lenge vært den viktigste fornybare energikilden med en andel på 17 prosent i 2021, men i løpet av de siste ti årene har det kommet et økende innslag av kraft basert på vindenergi, bioenergi, solenergi og geotermisk energi, som til sammen bidro med 18,5 prosent av kraftproduksjonen i 2021.

Tyrkia har ingen kjernekraftverk i drift, men arbeidet med den første kjernereaktoren ved det nye Akkuyu kjernekraftverk er igangsatt og ventes fullført i løpet av 2024. Ytterligere tre reaktorer er under utbygging ved dette kraftverket, som ventes å komme i full drift innen 2028.

Turisme

Tyrkia har satset sterkt på utvikling av turistsektoren. I 2019 besøkte 51,7 millioner turister landet, mot 38,0 millioner i 2017. På grunn av koronapandemien ble antall turister redusert til 15,9 millioner i 2020. Turismen tok seg opp i 2021 og 2022, da antall turister var henholdsvis 30,0 millioner og 44,6 millioner.

Kystområdene ved Svartehavet, Egeerhavet og Middelhavet har gode muligheter for båt- og badeturisme. Det er også en betydelig helseturisme til landets mange varme kilder. Tyrkia er rikt på kulturminner fra forhistorisk tid (se Lilleasia) fra den greske og romerske antikken, fra tidligkristen og bysantinsk tid samt fra den islamske perioden (Det osmanske riket). I alt er 19 steder i landet oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Samferdsel

Tyrkia har fra de tidligste tider vært et viktig ledd i forbindelsen mellom Europa og Levanten. Under Mustafa Kemal Atatürk, som var president fra 1922 til 1938, ble det gjort store investeringer i utbyggingen av jernbanene. Utbyggingen omfattet et nytt nettverk som strålte ut fra den nye hovedstaden Ankara til de tre kystene og de østligste provinsene. Landets samlede jernbanenettverk utgjør 12 710 kilometer (2018). I 2023 ble det innviet en bane på 405 kilometer for høyhastighetstog mellom Ankara og Sivas. Regjeringen har planer om å utbygge jernbanenettverket til 13 900 kilometer og baner for høyhastighetstog til 2228 kilometer. De viktigste havnebyene er Istanbul og Izmir, Samsun, Mersin, Iskenderun og Trabzon. De største internasjonale lufthavnene ligger ved Istanbul (İstanbul Havalimanı), Ankara (Esenboğa) og Izmir/Trabzon (Adnan Menderes).

Utenrikshandel

I 2021 utgjorde Tyrkias samlede eksport 282,9 milliarder amerikanske dollar (USD), mens importen beløp seg til 285,6 milliarder USD. Landet hadde med dette i 2021 et mindre underskudd (2,7 milliarder USD) på handelsbalansen med utlandet.

De fem største eksportmarkedene var i 2021: Tyskland (ni prosent), Storbritannia (seks prosent), Irak, USA og Italia (alle fem prosent). Viktige eksportvarer er tekstiler, matvarer, elektronikkprodukter, metallprodukter, transportutstyr, juveler og tobakk.

De fem viktigste markedene for import var i 2021: Tyskland (elleve prosent), Kina og Russland (begge ni prosent) og USA og Italia (begge fem prosent). Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, kjemikalier, brensel, kunstgjødsel, bildeler, skrapjern og gull.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg