Økonomi og næringsliv i Tyrkia

Husdyrholdet er stort, men gir moderat avkastning. Storparten av fedriften holdes atskilt fra jordbruket, ved utnytting av steppe- og fjellbeiter. Bildet viser saueoppdrett i nærheten av Ararat. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyrkia, sauehold av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Tyrkia. Mineraler, energi.

Tyrkia (Økon. kart: Mineraler, energi) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Tyrkia. Industri.

Tyrkia (Økon. kart: Industri) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Izmir ligger ved Egeerhavet, og er en av Tyrkias viktigste havnebyer. Den ligger vakkert til, omgitt av fjell, og er et populært reisemål. Byen ble grunnlagt (som Smyrna) allerede 1100 f.Kr., og har mange historiske minnesmerker. I omegnen ligger ruiner av flere oldtidsbyer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyrkia av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Jordbruk gir arbeid til nærmere halvparten av yrkesbefolkningen. Korndyrking dominerer de fleste steder; avlingene er jevnt over små. Kornproduksjonen dekker likevel stort sett behovet, unntatt i tørkeår. Bildet viser en kvinne som renser og tørker korn i et jordbruksområde i nærheten av Kayseri, i sentrale Tyrkia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tyrkia, jordbruk av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Tyrkia har en blandingsøkonomi med både statlige og private foretak. Jordbruket har stor betydning og sysselsetter ca. 35 % av arbeidsstokken. Tyrkia har en sterk og raskt voksende privat sektor, men staten spiller fortsatt en viktig rolle i industrisektoren, bankvesen og kommunikasjon. Den største industrisektoren er tekstilproduksjon. I tillegg er produksjon av elektroniske produkter en raskt voksende industri- og eksportsektor. Tyrkia er fortsatt et relativt fattig land etter europeisk standard og det antas at ca. 20 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2006).

Jordbruk, skogbruk og fiske

Jordbruket dominerer fortsatt sysselsettingen, og gir arbeid til ca 35 % (2006) av yrkesbefolkningen. Jordbruket bidro samme år med 11,5 % av bruttonasjonalproduktet. Tyrkia har nesten alle kulturplanter som tilhører den tempererte og subtropiske sone, og landet er selvforsynt med de fleste vanlige matvarer. Korndyrkingen dominerer de aller fleste steder. Hvete og bygg dyrkes over hele landet, mais i svartehavsområdet og rundt Marmarahavet. Tobakk dyrkes særlig langs nord- og vestkysten. Produksjonen av bomull, sukkerbeter og te er også betydelig. Tyrkia har stor produksjon og eksport av typiske middelhavsvekster som sitrusfrukter, fiken, hasselnøtter, epler, pærer, druer, rosiner og oliven.

Husdyrholdet er stort, og oppdrett av sauer, geiter og fjærkre er utbredt. Som salgsprodukter teller melk og kjøtt mindre enn ull, huder og skinn. Den langhårede mohairull fra angorageit er en viktig eksportartikkel.

Skogbruket har forholdvis begrenset økonomisk betydning. Mye av fjellskogen har hittil vært uutnyttet pga. manglende transportmuligheter.

Tyrkias fiske er basert på stredene, der en drar fordel av fiskens vandringer fra Svartehavet til Middelhavet. Det drives også fiskeoppdrett, hovedsakelig av karpe og ørret.

Bergverk

Det utvinnes en rekke mineraler, og Tyrkia er bl.a. verdens fjerde største produsent av kromitt. Ellers utvinnes store mengder kull og jernmalm. Utvinning av steinkull foregår vesentlig i området Ereğli–Zonguldak ved Svartehavet, av brunkull sørøst for Bursa og jernmalm i Kappadokia. Tyrkia har også store forekomster av svovel og boraks, foruten at det utvinnes kobber, petroleum, bauxitt m.m. Råolje utvinnes fra Garzan–Germik-feltet nær Diyarbakir i Eufrat-dalen.

Energi

Forbruket av primærenergi var i 2016 på 5,7 exajoule (EJ). 77 prosent av forbruket er basert på import. Per capita var forbruket 73,3 GJ, som er noe under det gjennomsnittlige forbruket i verden (77,5 GJ).

Landet har noen få egne energireserver, i form av råolje, naturgass og kull, men årlig produksjon dekker på langt nær forbruket. I 2009 ble gjenværende reserver av olje anslått til 44,3 millioner tonn. Årlig produksjon ligger på rundt 2,5 millioner tonn (105 PJ). Gassreservene er anslått til 6,2 milliarder m 3, med et uttak i 2016 på 367 millioner m3 (13 PJ).

I 2017 var produksjonen av elektrisk energi 283 TWh, som er en økning på over 40 prosent i løpet av de siste ti år. Netto elforbruk per capita er rundt 2 700 kWh.

Av produsert kraft kom 36,8 prosent fra gasskraftverk og 32,5 prosent fra kullkraftverk. Vannkraft utgjorde 20,2 prosent og sammen med blant annet vindkraft (6,3 prosent), solkraft (1 prosent) og geotermisk kraft (1,8 prosent) var den samlede andel kraft basert på fornybar energi 30,1 prosent. Tyrkia har ingen kjernekraftverk i drift, men arbeidet med den første kjernereaktoren ved det nye Akkuyu kraftverk er igangsatt og ventes klar i 2023. Ytterligere tre reaktorer skal bygges ved dette kraftverket, som ventes å komme i full drift innen 2025.

Industri

Tyrkia har en sterk og raskt voksende privat sektor, men staten spiller fortsatt en viktig rolle i industrien. Den mest utbredte industrigren er tekstilindustrien som også er den viktigste eksportindustrien. I tillegg er produksjon av elektroniske produkter en raskt voksende industri- og eksportsektor. Betydelig produksjon også av jern og stål, industrikjemikalier og raffinert petroleum. Andre viktige industrigrener er sement-, glass- og keramikk- samt papirindustri. De viktigste industriområdene ligger i vest, omkring Istanbul, Bursa og Izmir.

Utenrikshandel

Tyrkias viktigste eksportprodukter er tekstiler, matvarer, elektronikkprodukter, metallprodukter og tobakk. Viktige importvarer er maskiner, kjemikalier, transportutstyr, kjemikalier og kunstgjødsel. Viktigste handelspartnere er Tyskland, USA, Italia, Russland, Storbritannia og Frankrike.

Samferdsel

Tyrkia har fra de tidligste tider vært et viktig ledd i forbindelsen mellom Europa og Levanten. Under Kemal Atatürk ble det gjort store investeringer i utbyggingen av jernbanene, med planleggingen av et nytt nett som strålte ut fra den nye hovedstaden Ankara til de tre kystene og de østligste provinsene. De viktigste havnebyene er Istanbul og Izmir, Samsun, Mersin, Iskenderun og Trabzon. De viktigste internasjonale lufthavnene ligger ved Istanbul (Atatürk), Ankara (Esenboğa), Izmir/Trabzon (Adnan Menderes). Adana, Dalaman og Antalya har internasjonal charterturisme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg