Faktaboks

Uttale
kˈurdisk
Språkkoder
ku, kur (KU, KUR)
ISO-639:3
kur

Kurdisk er en fellesbetegnelse på tre nært beslektede språk som hører til den vestlige undergruppen av den iranske språkgrenen av indoeuropeisk.

De kurdiske språkene tales sammenlagt av omtrent 25–30 millioner kurdere i Kurdistan, det vil si fjellandet i grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria, samt i en kurdisk enklave i Cihanbeyli sør for Ankara. I tillegg bor det noen hundre tusen kurdere i de tidligere Sovjetrepublikkene i Kaukasus og anslagsvis trekvart million kurdiske innvandrere i Vest-Europa, fortrinnsvis i Tyskland. Tidligere ble zaza og gorani regnet som kurdiske språk, men nå anses disse språkene som en uavhengig undergruppe av nordvestiranske språk, kalt zaza-gorani. Disse språkene tales av flere millioner etniske kurdere.

Kurdiske språk

De tre kurdiske språkene er:

  1. Kurmanji eller nordkurdisk i Tyrkia, Syria, Kaukasus og den nordlige halvdelen av kurdisk bebodde områder i Iran, samt helt nord i de kurdiske områdene Irak (Bahdinan). Språket snakkes også av kurdere i Khorasan-provinsen i nordøstlige Iran.
  2. Sorani eller sentralkurdisk
  3. Pehlewani eller sydkurdisk i området rundt Khanaqin i Irak og den sørlige halvdelen av de kurdisk bebodde områdene i Iran.

Det er omstridt om Laki skal regnes som et separat kurdisk språk eller som en dialekt av sydkurdisk.

De to kurdiske hovedspråkene, kurmanji og sorani, er i grammatisk henseende like forskjellige som engelsk og tysk. I tillegg skrives sorani med arabisk skrift, mens kurmanji skrives med latinsk skrift og har opptatt en mengde tyrkiske lånord som er ukjente i sorani.

Status

Sorani, som tales av 4 millioner, er offisielt språk i den kurdiske regionen i Nord-Irak (Kurdistan Regional Government).

Kurmanji tales av 15–17 millioner mennesker, først og fremst i Nord-Syria og Sørøst-Tyrkia, men også i Irak, Iran og Armenia. Fra 1923 var bruk av kurmanji forbudt i Tyrkia, men siden 2002 har situasjonen gradvis endret seg mot større aksept. Blant annet startet den tyrkiske regjeringen en kurdiskspråklig TV-kanal, TRT6, i januar 2009. Fra 2012 har kurdisk vært tilbudt som valgfag i det offentlige skolevesen. Forut for dette var det bare mulig å få kurdiskspråklig utdannelse i private institusjoner. I 2010 begynte noen områder i Sørøst-Tyrkia å trykke ulike offisielle dokumenter på kurdisk og sette opp kurdiskspråklige veiskilt. Det latinskbaserte kurdiske alfabetet inneholder bokstavene X, W og Q, som ikke finnes i det tyrkiske alfabetet. Frem til 2013 var det ikke tillatt å bruke disse bokstavene i kurdiske navn. Det kurdiske alfabetet har ingen offisiell status i Tyrkia.

I Iran finnes det kurdiskspråklige lokalmedier og aviser, men kurdisk brukes ikke i skolen. Kurdisk har vært akseptert siden 1979, men kun persisk har status som offisielt språk i Iran.

I Syria har kurdisk vært undertrykket, særlig siden 1955. Blant annet er det forbudt å publisere bøker og annet trykt materiale på kurdisk. Dette forbudet har imidlertid ikke vært systematisk håndhevet siden 2011, da den syriske borgerkrigen begynte.

Språksystem

De kurdiske språkene danner et kontinuum, men er ikke innbyrdes forståelige. I de fleste kurdisktalende områder er bi- og multilingualisme utbredt. Kurmanji er generelt mer konservativt enn sorani og pehlewani, som begge har vært i langvarig kontakt med andre iranske språk.

Fonologi

De kurdiske språkene har forholdsvis rike fonologiske systemer særlig når det gjelder antall konsonantiske fonemer. Kurmanji har 9 vokaler og 36 konsonanter. Vokalene er /a i u ā ī ū o y ə e/.

Bilabial Labiodental Dental Alveolar Postalveolar Velar Uvular Faryngal Glottal
Lukkelyd p ph b t th ŧ d k kh g q ʔ
Affrikat ʧ ʤ
Frikativ f v s ś z ʃʒ x γ ʕ ħ h
Nasal m n ŋ
Lateral l ł
Flapp ſ
Trill r
Glide w y

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg