Skole og utdanning i Tyrkia

UniveersitŽ Isparta
Tyrkia har gjennomført en storstilt utbygging av høyere utdanning. Tallet på universiteter har økt fra ca. 60 i 2000 til over 200 i 2020.
UniveersitŽ Isparta
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Tyrkisk barneskole feirer 23. april
23. april er den nasjonal suverenitetsdagen og barnas dag i Tyrkia. Her feirer Halit Dervis Ibrahim barneskole i Istanbul i 2019. På denne dagen, som er en offentlig helligdag, møttes «den store nasjonalforsamling» for første gang i Ankara i 1920. Barna feires samme dag siden de representerer landets framtid.
Tyrkisk barneskole feirer 23. april
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Utdanningssystemet i Tyrkia følger et 4-4-4 løp bestående av fire år barneskole, fire år ungdomsskole og fire år videregående opplæring. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de er nesten seks år gamle til de er 17-18 år. Utdanningssystemet er sterkt sentralisert; utdanningsdepartementet tar praktisk alle avgjørelser for regionale og lokale myndigheter som iverksetter.

Private skole finnes på alle nivåer; i underkant av ti prosent av elevene går på en privat skole (8,8 prosent i 2018/19). Private høyskoler og universiteter må være organisert som stiftelse og kontrolleres sammen med de statlige universitetene av det tyrkiske høyere utdanningsrådet YÖK (Yükseköğretim Kurulu).

Tyrkisk er det offisielle undervisningsspråket. De greske, armenske og jødiske minoritetene har lov å ha egne skoler der det undervises på de respektive språkene; dette gjelder ikke for kurderne. Kurdisk tilbys som valgfag i ungdomsskolen i visse områder.

Landet har verdens største flyktningbefolkning med nesten fire millioner flyktninger og asylsøkere; de aller fleste av dem er fra Syria, Afghanistan og Irak (2023). Selv om landet jobber hardt for å tilby alle flyktningbarn et skoletilbud og allerede har integrert 700 000 flyktningbarn i skolesystemet, gikk 400 000 flyktningbarn ikke på skole i 2021.

Skoleåret begynner i september og slutter i juni. Det anslås at fire prosent av den voksne befolkningen er analfabeter (2021).

Landet bruker 4,8 prosent av sitt BNP på utdanning. Regjeringen står for 72,5 prosent av midlene, de private husholdningene for 22 prosent (2021).

Førskolen

Foreldre har ikke krav på barnehageplass. Barn mellom 57 og 68 måneder kan gå i barnehage (Anaokulları) som er gratis, bortsett fra kostnader for måltider og skolemateriell. Hvis det er kapasitet lokalt, kan også barn mellom 36 og 56 måneder få barnehageplass. 73 prosent av femåringene går i barnehage (2017). Blant tre- til femåringene er andelen 41 prosent, som er veldig lav i OECD-kontekst (OECD-gjennomsnitt: 83 prosent, 2020).

Så å si alle barn mellom null og tre år er hjemme (0,2 prosent hadde barnehageplass i 2020).

Grunnskolen

Barna begynner i den fireårige barneskolen (İlköğretim Okulları) når de er 69 måneder, altså nesten seks år gamle.

Skolefagene i barne- og ungdomsskolen er:

Som første fremmedspråket står engelsk, fransk, tysk og arabisk til valg. Sistnevnte har vært bannlyst ved skoler og moskeer i årtiene etter 1923, men ble innført som skolefag i 2016/17.

Skolefaget religion og moral fokuseres utelukkende på islam; de jødiske, gresk-ortodokse og armensk-ortodokse minoritetene ignoreres. Teoretisk sett skal det være mulig å bli fritatt religionundervisningen, men i praksis avslås gjerne slike søknader. Fra femte trinn finnes også religiøse valgfag som lesning av Koranen, profeten Muhammeds liv og grunnleggende religionskunnskap.

Når barna er 10 år gamle, begynner de på ungdomsskolen (Ortaokul). Det finnes allmenne skoler og muslimske skoler (Imam Hatip). Sistnevnte var opprinnelig tiltenkt utdannelsen av imamer og predikanter, men tilbyr nå allmenn og yrkesfaglig utdanning på ungdomsskole- og videregående nivå. Før skolereformen i 2012 var de bare tilgjengelige for elever som hadde fullført den åtteårige grunnskolen; siden har de fått siden en sentral plass i skolesystemet. Antallet har økt sterkt fra 558 skoler med 77 000 elever i 2001/02 til 5 138 skoler med 1,3 millioner elever i 2019 og har delvis gått på bekostning av allmenne ungdoms- og videregående skoler.

PISA

Under PISA-undersøkelsen i 2018 skårte tyrkiske elever godt under OECD-gjennomsnittet, men resultatene var vesentlig bedre enn under undersøkelsen i 2015. Klassene er svært store, hver klasse har i gjennomsnitt 42 elever. De tyrkiske elevene var de minst fornøyde i hele PISA-undersøkelsen (plass 68 av 68 deltakerland).

Videregående utdanning

Når de er 14-år begynner barna i videregående skole, som er delt i allmenne (Genel ortaöğretim okulları) og yrkesfaglige og tekniske skoler (Mesleki ve Teknik ortaöğretim okulları). Også på dette nivået finnes Iman Hatip-skoler.

Blant de allmenne skolene finnes det en rekke spesialskoler som for eksempel naturfagsskoler (Fen Lisesi), fremmedspråkskoler (Yabanci Dil Agirlikli Lisesi), idrettsskoler (Spor Lisesi) og såkalte anatolske skoler (Anadolu Lisesi) der flere skolefag undervises på et fremmedspråk, vanligvis engelsk.

De aller fleste går på videregående skole i nærmiljøet. Inntaket er basert på karakterer. Ti prosent tas opp på bakgrunn av en sentral skoleeksamen som trenges for å komme inn på spesielle skoler og linjer.

75 prosent av elevene fullførte videregående utdanning i 2017. Halvparten av disse tok yrkesfaglig utdanning.

Yrkesfaglig utdanning

De yrkesfaglige og tekniske skolene tilbyr fire forskjellige utdanningslinjer: industri og teknikk; handel, turisme og kommunikasjon; sosiale tjenester og religiøse tjenester. Yrkesfaglig utdanning er videre delt inn i 34 felt og 134 bransjer (2021/22).

Læreplanene ved disse skolene inneholder både et allment kjernepensum og praktisk arbeidserfaring. Diplomer fra yrkesfaglige og tekniske linjer gir tilgang til opptakseksamen for høyere utdanning; det er mer vanlig at elevene fortsetter med en toårig høyere yrkesfaglig utdanning etterpå (grad Önlisans Diploması ved en Meslek Yüksek Okulu) enn at de tar en vanlig bachelorgrad.

Høyere utdanning

Elevene må ta en statlig eksamen (Yükseköğretim Kurumları Sınavı, YKS) for å få studieplass. Av de cirka 2,38 millioner elever som tok eksamenen i 2018, bestod 73 prosent, men kun omtrent 30 prosent fikk studieplass. Den tyrkiske bachelorgraden (Lisans Diploması) er fireårig.

Tyrkia har 209 høyere utdanningsinstitusjoner: 129 statlige universiteter, 75 private universiteter og 5 private yrkesfaglige høyskoler (Meslek Yüksek Okulu) (2022). Det eldste universitetet er universitetet i Istanbul som ble grunnlagt i 1453. Times Higher Education World Ranking har 13 tyrkiske universiteter blant de beste 1000 i verden, QS World University Ranking ti (2023).

40 prosent av de tyrkiske 25- til 34-åringene har tatt høyere utdanning (2021). Tyrkia har en svært lav andel voksne med mastergrad (1,7 prosent blant 25- til 64-åringene, 2021).

Historikk

I sitt arbeid for å sekularisere skolevesenet og gi det et vestlig preg stengte Kemal Atatürk alle religionstilknyttede skoler.

Siden 1984 finnes det private universiteter i landet, såkalte stiftelsesuniversiteter (Awqaf), ideelle organisasjoner som operer under regjeringens tilsyn.

I 1997 ble den obligatoriske utdanningen utvidet fra fem til åtte år; landet fikk da et 8-3-system bestående av åtte år obligatorisk grunnskole pluss tre år valgfri videregående opplæring. Sistnevnte ble forlenget med ett år i 2005. I 2012 ble den obligatoriske utdanningen utvidet fra åtte til 12 år og utdanningssystemet bygget om til et 4-4-4-system.

Kuppforsøket i 2016 endte blant annet med stengingen av 15 private universiteter og oppsigelsen av over 7000 universitetsansatte og 28 000 lærere. Dette bidro til at medlemsforhandlingene mellom Tyrkia og EU ble satt på pause på ubestemt tid. Siden kuppforsøket og innføringen av presidentsystemet året etterpå har tyrkiske universiteter praktisk sett ingen autonomi. Store og gamle universiteter som universitetet i Istanbul, Gazi-universitetet i Ankara og Anadolu-universitet i Eskişehir ble delt opp i mindre universiteter i 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bölükbaş, Sema og Gür, Bekir S. (2020): Tracking and Inequality: The Results from Turkey. I: International Journal of Educational Development, nummer 78, oktober 2020. https://doi.org/10.1016/j.ijedudev.2020.102262 Les artikkelen her
  • Ivanenko, Nadiya (redaktør) (2014): Education in Eastern Europe and Eurasia. London; New York: Bloomsbury Academic. Les boka i Internet Archive
  • Kaplan, Sam (2006): The Pedagogical State: Education and the Politics of National Culture in post-1980 Turkey. Stanford, California: Stanford University Press. Les boka i Internet Archive
  • Kazamias, Andreas M. (1966): Education and the Quest for Modernity in Turkey. Chicago: University of Chicago Press. Les boka i Internet Archive
  • Ozgur, Iren (2012): Islamic Schools in Modern Turkey : Faith, Politics, and Education. Cambridge: Cambridge University Press. Les boka i Internet Archive
  • Szyliowicz, Joseph S. (1973): Education and Modernization in the Middle East. Ithaca, New York: Cornell University Press. Les boka i Internet Archive

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Utdanning i Europa

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt