Store områder i sør, vest og nordvest har et klima av mediterran karakter, med vinterregn og sommertørke, og vegetasjonen her er i overveiende grad av samme type som i Middelhavslandene, med buskaktig maquis med myrt og cistrose-arter i lavlandet, og i høyere områder, opp til skoggrensen, løvskog med bøk og eik, laurbær og platan, eller barskog med svartfuru, orientgran og – særlig i nordøst – libanonseder. De fuktige nordlige delene, mot Svartehavet, har de største skogsområdene i Tyrkia, mens skogen i gjennomsnitt dekker bare en åttendedel av landet. Det indre av Anatolia utgjøres av stepper med kun sparsomt plantedekke, med først og fremst gressarter i slektene Stipa og Aristida, dessuten Astragalus-arter og andre arter i erteblomstfamilien. På saltstepper dominerer salttålende planter (halofytter), bl. a. mange tornete planter i meldefamilien. Omkring 20 % av floraen er stedegen (endemisk) for Tyrkia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.