Planteliv i Tyrkia

Artikkelstart

I Tyrkia har store områder i sør, vest og nordvest et klima av mediterran karakter, med vinterregn og sommertørke, og vegetasjonen her er i overveiende grad av samme type som i middelhavslandene, med buskaktig maquis med myrt og cistrose-arter i lavlandet, og i høyere områder, opp til skoggrensen: løvskog med bøk og eik, laurbær og platan, eller barskog med svartfuru, orientgran og – særlig i nordøst – libanonseder. De fuktige nordlige delene, mot Svartehavet, har de største skogsområdene i Tyrkia, mens skogen i gjennomsnitt dekker bare en åttendedel av landet.

Det indre av Anatolia utgjøres av stepper med kun sparsomt plantedekke, med først og fremst gressarter i slektene Stipa og Aristida, dessuten Astragalus-arter og andre arter i erteblomstfamilien. På saltstepper dominerer salttålende planter (halofytter), blant annet mange tornete planter i meldefamilien. Omkring 20 prosent av floraen er stedegen (endemisk) for Tyrkia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg