Faktaboks

Lyngsalpan
Lyngsalpene, Lyngsfjellan
Kart
Lyngenhalvøya.
Av /Store norske leksikon ※.

Lyngsalpan er et fjellområde i Troms, i Troms fylke. Området består av en nesten 80 kilometer lang fjellkjede, og er lokalisert på Lyngenhalvøya der man har Sørfjorden og Ullsfjorden på vestsiden og Lyngenfjorden og Storfjorden på østsiden. Lyngsalpan er spredt mellom kommunene Lyngen, Storfjord, Tromsø og Balsfjord.

Fjellkjeden oppsto ved at to store landområder beveget seg mot hverandre for 380–430 millioner år siden, og kombinert med vulkansk aktivitet bidro dette til at massene ble presset mot hverandre og oppover.

Fylkets høyeste fjell, Jiehkkevárri er en av toppene i Lyngsalpan, der det rager 1834 meter over havet. Totalt inneholder fjellkjeden rundt 50 topper som er mer enn 1300 meters høye, og regnes for å være det mektigste fjellpartiet i Nord-Norge.

Landskapsvernområde

Nordlys

Lyngsalpene er også mye benyttet av fjellklatrere, fisketurister og nordlysturister.

Nordlys
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 4.0

Fjellområdet Lyngsalpan er opprettet som landskapsvernområde. Området er mer enn 80 kilometer i utbredelse, men aldri mer enn 15 kilometer bredt.

Den store samlingen med høye topper gjør at fjellkjeden samler fuktighet fra skyene, og fungerer som en værsperre for områdene på innsiden av fjellene. Dette gjør også at fuktigheten omgjøres til is på toppene, og i landskapsvernområdet finner man rundt 140 større og mindre isbreer, som til sammen utgjør rundt 100 kvadratkilometer.

Lyngsalpan landspaksvernområde, som dekker 961,2 kvadratkilometer, ble vernet i 2004. Det var Kronprins Haakon som foretok den offisielle åpningen, den 17.juni 2004. Formålet med vernet er å:

  • ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet
  • ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
  • ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.

I landskapsvernområdet finner man en mengde spor etter tidligere bosetting, blant annet gammetufter etter samisk bosetning.

Fjellturisme

Skigåere

Lyngsalplan benyttes hele året, der man på vinteren gjerne finner skiturister som utøver alpine aktiviteter.

Skigåere
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 2.0

Siden slutten av 1800-tallet har Lyngsalpan vært regnet som en turistattraksjon, og derav vært et reisemål. I tillegg til fjellkjeden med topper og spir, består Lyngsalpan også av mer tilgjengelige daler som alle omkranses av fjellene og isbreene. Som landskapsvernområde er det gjennomført svært få inngrep i naturen, og det er kun noen få – og gjerne umerkede – stier i området. De fleste stiene er laget av beitedyr.

Lyngsalpan benyttes mye til ordinært friluftsliv, der jakt, fiske og plukking av bær og sopp er tillatt også innenfor landskapsvernområdet. Det er imidlertid vernet for støy, noe som betyr at bruk av droner ikke er tillatt.

Området benyttes hele året, der man på vinteren gjerne finner skiturister som utøver alpine aktiviteter. Lyngsalpene er også mye benyttet av fjellklatrere, fisketurister og nordlysturister.

Lyngsalpan
Lyngen og Lyngsalpan.

Dyreliv

Ravn
I de øvrige delene av Lyngsalalpene kan man treffe på ravn.
Ravn
Lisens: CC BY SA 3.0

Som følge av den store mengden med fjelltopper, er den alpine delen av Lyngsalpan relativt artsfattig, hva gjelder fugler og dyr. I de øvre områdene treffer man som regel kun på snøspurv, ravn eller rype.

Imidlertid finnes et større utvalg i de lavereliggende dalene og i fjordkanten. Blant annet kan man i området finne en mengde arter av ugle, samt ulike rovfugler, så som Fjellvåk og Tårnfalk. Både Kongeørn og Havørn kan også treffes på. Ut over dette har våtmarksområdene flere vanlige fuglearter, som ulike vadefugler, ender og spurver.

Av rovdyr, kan man påtreffe jerv i området, og i de siste årene har også gaupe etablert seg i Lyngsalpan. Elg finnes over hele halvøya, og ellers vanlige arter, som oter, rådyr og villmink.

I fiskevannene og vassdragene er det hovedsakelig røye og ørret.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Johnsen, Ben & Ove Skjerven: Lyngsalpene, 1984.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg