Skånland - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
465 km²
innbyggertall:
3 009 (2019)
administrasjonssenter:
Evenskjer
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Troms)
innbyggernavn:
skånlending
målform:
bokmål
kommunenummer:
1913 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Skittendalstinden, Nástečohkka (1306 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Skånland. Utsikt over administrasjonssenteret Evenskjer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Skånland var en kommune i Troms fylke. Den ble slått sammen med Tjeldsund kommune i Nordland i 2020. Den sammenslåtte kommunen heter Tjeldsund og ligger i Troms og Finnmark fylke.

Skånland kommune bestod av sokna Astafjord, Skånland og Tovik, og omfattet fastlandet øst for Tjeldsundet/Vågsfjorden, mellom Astafjorden i nord og grensen mot Evenes i sør. I øst strakte kommunen seg til fjellområdene mellom Grovfjorden og fjorden Gratangen.

Skånland ble opprettet som kommune i 1926 ved utskilling fra Trondenes; da hadde kommunen 2370 innbyggere. I 1964 ble kommunen utvidet østover ved innlemmelse av Astafjord. Samtidig ble Skånlands område sørvest på øya Rolla overført til Ibestad.

Natur

Berggrunnen hører til den kaledonske fjellkjeden (se kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av omdannede, sedimentære bergarter. De lavereliggende partiene i vest består av marmor og dolomitt, bergarter som forvitrer lett og gir godt jordsmonn. Øst for dette dominerer hardere bergarter som glimmerskifer og glimmergneis. Her finner en et sterkt iserodert, til dels svært berglendt landskap med fjell opptil 1306 moh. (Skittendalstinden) like nord for grensen til Evenes.

Skånland har en kystfuruskog som er blant de best bevarte nord for Saltfjellet.

Bosetning

Største tettsted ved sammenslåingen var Evenskjer. Dette var sete for kommunens administrasjon, og er også administrasjonssenter for nye Tjeldsund kommune. Et mindre tettsted er Grov, sentrum i den tidligere Astafjord kommune, ved Grovfjorden i nordøst.

Etter andre verdenskrig har folketallet i Skånland stort sett vist tilbakegang; unntaket er 1970- og første del av 1980-tallet og perioden etter 2009. Lavest lå folketallet i 2009 (2841 innbyggere) med en 23 prosent lavere befolkning enn i 1946 (etter dagens grenser). Etter 2009 viste imidlertid folketallet igjen vekst.

Næringsliv

Jord- og skogressursene i Skånland utgjør grunnlaget for det betydelige landbruket, med husdyrhold som viktigste driftsform. Det er ellers noe potet- og grønnsakdyrking. Skogsdriften er i fylkesmålestokk betydelig. Fiske spiller en klart mindre rolle i Skånland enn i Sør-Troms ellers. Det drives ellers noe fiskeoppdrett.

Klart viktigste industribransje er verkstedindustrien; i denne sammenheng merkes særlig bygging og reparasjon av fiskebåter i Grov. For øvrig finnes noe trelast-/trevareindustri og næringsmiddlelindustri. Turisttrafikken er betydelig.

Historikk og kultur

Skånland har et relativt stort samisk innslag i befolkningen, og det er aktive miljøer basert på samisk språk og kultur.

Handelsstedet på Evenskjærene grodde fram fra slutten av 1860-årene, og stedet ble snart det økonomiske senteret for distriktet. Den sentrale beliggenheten ved Tjeldsundet medførte at Evenskjer tidlig fikk fast anløp av kystruteskip. Likevel hadde det gamle handelsstedet allerede like etter 1900 utspilt sin rolle, og etter første verdenskrig vokste det fram en tettbebyggelse noe opp fra havnen, i området rundt Skånland kirke, i dagens tettsted.

Skånland har kraftverkmuseum i Helleren kraftverk. På gården Søndre Steinsland er et tradisjonelt klyngetun der tre av bygningene inngår i et museumsanlegg som drives i regi av Sør-Troms museum.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet viste en svart navar mot en gull bakgrunn. Dette bygger på båtbyggertradisjonen i området som sannsynligvis strekker seg helt tilbake til vikingtiden da Sigurd Slembe lot bygge sine båter på Helleren i Grovfjord.

Navnet. Første ledd kan være norrønt skán, 'skorpe', her brukt om hardt, skarpt jordsmonn. Sisteleddet land sikter her til 'flatt lende ved vann'.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hansen, Lars Ivar: Astafjord bygdebok, Historie, 2000-2003, 2 b., isbn 82-995411-0-7, Finn boken
  • Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, b. 1: Gårdshistorie for Skånland herred, 1956, Finn boken
  • Meyer, Tore: Astafjord bygdebok, Nøkkelbind, 1992, 4 b., isbn 82-91257-00-0, Finn boken

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg