Berlevåg lufthavn, Berlevåg

De første flybevegelsene i Berlevåg skjedde sommeren 1941, da to tyske fly måtte nødlande. Det første landet på et jorde ved Storsletta 28. juli, og det andre i samme område noe senere på sommeren. De to nødlandingene skal etter sigende ha gjort tyskerne oppmerksomme på hvor ideelt området var for en flyplass.

Allerede samme høst begynte de å bygge en flyplass, men den ble ikke tatt i bruk før to år senere. Den tyske okkupasjonsmakten brukte flyplassen til overvåkning og forsvar av tyske og tyskkontrollerte skip som passerte. Sommeren 1944 ble det også etablert en radar ved flyplassen.

Rullebanen var laget av treverk, så den skulle være lett å reparere etter eventuelle bombeangrep. Da tyskerne trakk seg tilbake høsten 1944, ble alt av bygninger i Berlevåg brent. Lokalbefolkningen benyttet plankene fra rullebanen til å bygge opp igjen de første boligene.

Avstandene i Finnmark er store, og da lufthavnene i Kirkenes, Alta og Lakselv åpnet i 1963, kom diskusjonen om tilbringertjeneste fra ytterdistriktene. Både Widerøe og Varangfly ønsket å starte linjetaxi med sjøfly, men fikk avslag på sine søknader.

Et fylkeskommunalt flyplassutvalg la i 1966 fram en plan for utbygging av mindre flyplasser i Finnmark, og Berlevåg var blant disse. I Berlevåg ønsket kommunen å etablere en lokal lufthavn, og var utålmodige med hensyn til videre behandling. Dette førte til at kommunestyret i 1967 vedtok å sette av midler til oppstart av byggeprosess, og de startet da opp med rydding og planering av den tyskbygde rullebanen.

27. mai 1971 fikk kommunen konsesjon for drift av flyplass, og første landing ble gjennomført i desember samme år.

Varangfly (senere Norving) startet de regulære flyoperasjonene til Berlevåg. Ruten ble noe senere forlenget til Gamvik, hvor det hadde blitt anlagt en landingsstripe i nærheten av Slettnes fyr.

Fra 1974 overtok Widerøe konsesjonen på rutene, og de opererte med Twin Otter fram til 1997. Widerøe faset på denne tiden inn Dash 8.

1. januar 1997 ble driften overført fra Berlevåg kommune til staten ved Luftfartsverket (senere Avinor).

I forbindelse med ruteflygingene ble det satt opp en liten bygning som fungerte som flyekspedisjon og venterom for passasjerene. Det ble ikke bygget noe eget lokale for de som hadde kommunikasjon med flyet, så disse måtte bruke det samme lokalet.

Denne «terminalen» eksisterte fram til 1974, da en ny var kommet på plass. Den gamle «terminalen» ble for øvrig flyttet, og gjorde en periode tjeneste som venterom på kaia i Berlevåg, før den ble flyttet til Kongsfjord, der den fungerte som brannstasjon.

Berlevåg kommune bygget ny terminal i 1973/1974, etter at Widerøe fikk konsesjon for rutene i Finnmark, og etter at Stortinget vedtok utbygging og drift av kortbanenettet. Den offisielle åpningen av Berlevåg lufthavn og den nye terminalbygningen ble foretatt 1. august 1974.

Driften av kontrolltårnet ved Berlevåg lufthavn ble 25. november 2020 overført til Avinors Remote Tower Centre i Bodø, som en fjernstyrt tjeneste. All lufttrafikktjeneste ved lufthavnen fjernkontrolleres nå fra denne sentralen.

• 11.mars 1982 – Widerøes Twin Otter i rute 933 på vei fra Berlevåg til Mehamn styrtet i havet. 15 personer omkom. Les mer i artikkelen om Mehamnulykken.
• Februar 1983 – Brittan-Normann fra Norving kjørte i en snøskavl, og klarte ikke å ta av. Ingen personskader.

• ICAO flyplasskode: ENBV
• IATA flyplasskode: BVG
• Betjening: RTC (Avinor Remote Towers Centre i Bodø)
• Rullebane (TODA): 1049/1069 meter
• Høyde: 13 meter over havet

• Berlevåg
• kortbaneflyplass

• Avinor: Berlevåg lufthavn