strandflate

Strandflate på Måstad på Værøy.

Av .
Lisens: fri

Fra Husøy på Træna.

Av .
Lisens: fri

Strandflate. Dønna i Nordland.

Av .
Lisens: fri

Strandflate er en landskapsform, vanlig langs Norges kyst fra Ryfylke til Vest-Finnmark. Strandflaten er en erosjonsflate, slakt skrånende fra 60-70 meter over til 30-40 meter under dagens havnivå. Bredden varierer fra noen få til nær 50 kilometer. Særlig bred er strandflaten utenfor kysten av Nordmøre og sørlige deler av Trøndelag (med øyene Smøla, Hitra og Frøya) og på Helgeland.

Strandflaten avgrenses inn mot land av en oftest bratt fjellvegg. Spredte restfjell, ofte flere hundre meter høye med steile sider, finnes mange steder ute på strandflaten, for eksempel på Træna i Nordland. Der strandflaten ligger nær havnivå, gir den opphav til et utall større og mindre øyer, holmer, skjær og båer med smale sund imellom.

Dannelse

Strandflaten regnes å være dannet gjennom de siste 5–10 millioner år ved et samvirke av frostforvitring, bølge- og iserosjon. I isfrie perioder er det ved forvitring og bølgeslag dannet store mengder løsmateriale som under istidene er skjøvet ut på kontinentalsokkelen. Fordi havnivået under større nedisninger har vært lavere enn i dag, er erosjonen ført ned til en basis under dagens havnivå, slik at en større del av strandflaten i dag ligger under enn over vann.

Kulturell betydning

Strandflaten har vært og er viktig for bosetningen langs kysten. Muligheter for jordbruk på strandflatens landbrem og flate øyer, kombinert med gode gytemuligheter for matfisk på grunnene og sikre havner, har gitt opphav til fiskerjordbruket som næringsvei. Strandflatens tradisjonelle kulturlandskap, skapt av generasjoner av fiskerbønder, er gitt særskilt oppmerksomhet og status ved at Vegaøyan i Nordland er innlemmet på UNESCOs verdensarvliste.

Termen

Termen «strandflate» ble introdusert av geologen Hans Reusch i 1894. Strandflate finnes på Svalbard og Grønland, men er ellers sjelden utenfor Norge; i internasjonal engelskspråklig faglitteratur omtales landformen som «strandflat».

Kommentarer (1)

skrev Inge Bryhni

1. Fint bilde fra Dønna! Men bildet fra Husøy ville jeg ikke ha godtatt som illustrasjon av strandflaten som landform. 2. Ta med med Smøla,Hitra og Frøya som eksempler (eller for enkelhets skyld bare skyte inn "Møre og Romsdal," foran "Sør-Trøndelag").3. I slutten av første avsnitt kunne dere føye til at uttrykket ble innført av Hans Reusch (1894). (Tror Nansen var den første til å bruke uttrykket "strandflat", men har ikke sjekket dette.Ellers fint å se at dere er aktive fremdeles!Beste hilsen Inge

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg