sandstein

Sandstein brukes til bygningsstein, som heller og som slipestein. Under leting etter petroleum- eller vannressurser ser man ofte etter kvartsrike sandsteiner med høy porøsitet og permeabilitet. Reservoarets egenskaper og utstrekning og form avhenger av hvilket miljø sanden ble avsatt i (for eksempel ørken, elver, strender), og dette kan bestemmes ved å undersøke sedimentologiske egenskaper i sandsteinen, som lagning, størrelse på sandkorn og fossiler.

Sandstein kan ha varierende uttrykk avhengig av type, valg av type sandstein er derfor avgjørende når den er brukt i arkitektur. I Norge har vi flere typer og eksempler på bruk av sandstein i bygg. Brumunddalssandstein,en oker-rødlig løs stein som er lett å bearbeide, er for eksempel benyttet i festsalen i hovedbygningen på Norges tekniske høgskole.

Sandstein bra Stjørdal i Trøndelag er grønngrå fast sandstein (med leireårer) som er blitt anvendt til fasader, for eksempel i Trondhjem på sent 1800- og tidlig 1900-tall. Denne steinen er blant annet brukt i Trondhjems Sparebank, og til restaurering av Kapitelhuset i Nidarosdomen (1869–1872). Rød sandstein er brukt som råkopp i fasaden på Tollbugata 20 i Oslo (1900) tegnet av W. Hansteen.

Sandsteiner som inneholder mye feltspat og har leire som bindemiddel, kalles gråvakke. Sandstein med mye feltspat, dårlig rundede korn og uten veldefinert grunnmasse kalles arkoser. Sparagmitt er en eldre skandinavisk betegnelse på arkoser og gråvakker. Omdannede (metamorfe) sandsteiner kalles kvartsitter.

En kjent type på er Ober-kirchen, som brytes flere steder i Tyskland.

I Norge har man sandsteinsforekomster blant annet i Trysil (trysilsandstein), Finnmark og Oppland/Hedmarksområdet («sparagmitt»), på Ringerike (ringerikssandstein), i ytre Sogn og Fjordane/Sør-Trøndelag (fra devon) og fra Oslofeltet (for eksempel brumundsandstein).'

Størstedelen av petroleumsfeltene i Norge har reservoarer av sandstein.

• geologi
• bergarter
• sedimentære bergarter
• arkitektur i Norge