Tromsø Museum

/UiT Norges arktiske universitetsmuseum.

Tromsø museum er et landsdelsmuseum som ble grunnlagt i 1872, den eldste vitenskapelige institusjonen i Nord-Norge. Det ble innlemmet i Universitetet i Tromsø i 1976, ble universitetsmuseum og heter nå UiT Norges arktiske universitetsmuseum. Hovedsamlingene har siden 1961 holdt hus i Folkeparken sør på Tromsøya.

I 2019 ble Tromsø Museum – Universitetsmuseet slått sammen med kunstfagene ved universitetet. Nyskapningen fikk navnet UiT Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Det omfatter Tromsø museum, Polarmuseet, selfangstskuta MS Polstjerna, Tromsø arktisk-alpine botaniske hage, Musikkonservatoriet og Kunstakademiet.

Samlinger

Målet ved opprettelsen av museet var å skaffe samlinger som skulle belyse natur og folkeliv i Nord-Norge, med tilstøtende arktiske områder, i fortid og nåtid. Disse samlingene skulle også bearbeides vitenskapelig og resultatene formidles. Oppgavene var å samle, forske og formidle.

I 1870 ble det gjennomført en større utstilling i Tromsø, Den Almindelige Udstilling for Tromsø Stift. Fra denne utstillingen ble det kjøpt inn en rekke gjenstander og samlinger innenfor samiske kulturhistorie og lokal naturhistorie, som skulle danne basis for utstillinger i det kommende museet.

Organisering

Samlingene har vokst og gjennomgått flere omorganiseringer. De er nå organisert i to hoveddeler: kulturhistoriske samlinger og naturvitenskapelige samlinger.

De kulturhistoriske samlingene omfatter arkeologi, samisk etnografi, nyere kulturhistorie (med etnomusikologi og Svalbard).

De naturvitenskapelige samlingene omfatter marinbiologi, geologi, botanikk og zoologi.

Museet har Norges største samling av samiske gjenstander. Det har også kartotek over andre samiske samlinger, både i Nord-Norge så vel som ved andre norske og utenlandske museer. Det har også i dag det internasjonale hovedarkivet for samisk sang- og musikktradisjon.

Utstillinger

Museet har fra det åpnet laget mange forskjellige utstillinger og utviklet utstillingsaktivitetene. Det var sentralt i avviklingen av Jubileumsutstillinga for Tromsø by i 1894; En almindelig Fiskeri-, Landbrugs- og Industri-Udstilling som skjedde i og ved de nye lokalene til museet.

I 1962 begynte man å lage vandreutstillinger, som ble sendt rundt i Nord-Norge. Disse ble også vist i hele Nordkalotten gjennom samarbeid med museene i Luleå, Sverige og Uleåborg i Finland. Denne praksisen har fortsatt.

Publisering

Ottar, spesialnummer om Botanisk hage i Tromsø 1997
Ottar, spesialnummer om Botanisk hage i Tromsø 1997
Av /UiT Norges arktiske universitetsmuseum.

Museet tilrettela tidlig for at de ansatte kunne publisere sin forskning gjennom forskjellige skrifter. Dette kunne skje blant annet gjennom Tromsø Museums Årsberetning, Årshefter, og Skrifter. Senere komde vitenskapelig tidsskriftene Acta Borealia og ASTARTE. I 1979 startet en rapportserie kalt for Tromura, og siste tilskuddet når det gjelder publisering er et hefte på engelsk Way North. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar startet utgivelsen i 1954.

Museumsbiblioteket

Et vitenskapelig bibliotek kom i drift fra 1872. De vitenskapelige skriftene som museet ga ut, ble blant annet brukt som byttemidler med andre vitenskapelige institusjoner.

Hundre år senere, i 1972, var antall bytteforbindelser om lag 650, og biblioteket ved Tromsø museum var på rundt 120 000 bind og rundt 40 000 småskrifter. Det er i dag en del av UiT Universitetsbiblioteket.

Verdens nordligste botanisk hage

Det solide og langvarige gode arbeidet ved Botanisk avdeling medførte at kvaliteten, kunnskapen og tilgjengeligheten av de vitenskapelige botaniske samlinger øket. Dette la grunnlaget for å åpne en botanisk hage.

2. juli 1994 ble Tromsø arktisk-alpine botanisk hage ved Universitetet i Tromsø åpnet.

Æresbevisning

Styret ved museet innstiftet i 1943 en æresbevisning kalt «Rektor J. Qvigstads Gullmedalje». Medaljen ble utdelt for særlig høy fortjeneste innen forskningen av samisk etnografi og samisk lingvistikk. Den ble utdelt åtte ganger.

Medaljen ble innført for å hedre Just Qvigstad for hans lange og betydelige innsats for museet og for sine fremragende arbeider innen «den lappiske forskning.»

Bygninger

De første 22 årene leide museet lokaler hos baptistkirka sør i Tromsø sentrum. I 1894 flyttet museet inn i egen bygning sør i byen, ved Mack bryggeri. Rundt museet ble det fra sommeren 1900 anlagt en museumshage med alpine og sirkumpolare planter. Planen for hagen var laget av statsgartner Peter Nøvik. Senere er bygningen tatt i bruk av Tromsø Kunstforening. I 1961 flyttet museet inn i de nåværende lokalene i Folkeparken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Qvigstad, J. (red), Nicolaisen, O., Grønlie, O.T., Klykken, O., Soot-Ryen, T. (1924) Tromsø museum i 5O aar. Beretning om virksomheten i aarene 1872-1922. A/S Tromsø Stiftstidendes Boktrykkeri.
  • Simonsen, Povl og Vader, Wim (1998): «Forskningen ved Tromsø» Museum, i Bull, Tove og Vorren, Tore O. (red.) (1998) Universitetet i Tromsø. Glimt fra de første 30 år. Ravnetrykk nr 17. Universitetet i Tromsø.
  • Vorren, Ørnulv (1972): «Kort oversikt over tilblivelse, virksomhet og utvikling» i Ottar nr. 74 (1972 nr 4). Universitetsforlaget Tromsø/Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg