Eid er et smalt, langstrakt stykke land med vann på begge langsidene, som forbinder to landstykker.
Eid var opprinnelig betegnelse for et sted der en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, for eksempel en landtange mellom fjord og innsjø, eller en foss.
Alene eller i sammensetninger er navnet alminnelig i Norge.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.