Filippinenes geografi

Filippinene. Filippinene ligger i et av Jordens geologisk sett ustabile strøk, med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Mange av øyene er skogkledde med fine strender langs kysten, og er populære turistmål. Øya Palawan med skogområdet El Nido. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Filippinene av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Filippinene. Vulkanen Pinatubo under de voldsomme utbruddene i midten av juni 1991. Bildet er tatt fra den amerikanske flybasen Clark som måtte evakueres. I tiden som fulgte ble basen begravet i støv og aske fra vulkanen, og den ble senere nedlagt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Filippinene av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Filippinene omfatter den nordlige delen av det store arkipelet i Sørøst-Asia, og ligger nord for Indonesia, nordøst for Borneo og sør for Taiwan. I vest ligger Sør-Kinahavet og i øst Filippinerhavet (Stillehavet).

Landet består offisielt av 7107 øyer hvorav 2787 er navngitte. Av disse er 500 større enn 1 km2, og de 11 største omfatter 93 prosent av landområdet. Totalt er landarealet 300 000 km2, men øyene er spredt over et areal på 1,3 mill. km2. Total utstrekning er 1850 km fra nord til sør og 1060 km fra vest til øst.

Øygrupper

Øyene deles i fire hovedgrupper:

  1. Den største øya Luzon (104 688 km2) med naboøyene Mindoro (9735 km2) og Masbate (3269 km2) i nord.
  2. Mindanao (94 630 km2) med Suluøyene i sør.
  3. Visaya-øyene med Samar (13 080 km2), Negros (12 710 km2), Panay (11 515 km2), Leyte (7214 km2), Cebu (4422 km2) og Bohol (3865 km2) som de viktigste i midten.
  4. Palawan (11 785 km2).

Geologi og landformer

Filippinene danner et ledd i de store foldekjeder som går i slyng og buer mellom det asiatiske fastlandet og Stillehavet. Flere fjellkjeder, 1000–1500 meter høye, strekker seg parallelt med øyenes hovedakser. Bergartene er vesentlig tertiære eruptiver og sedimenter. Jordskorpen er ikke kommet til ro, det er hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Havene utenfor er dype, i vest og sør over 5000 meter, og i den lange Filippinergropen i øst finnes dyp på omkring 11 000 meter, de største målte havdyp på Jorden.

Luzon danner fjellkjeden Cordillera Central øyas ryggrad. Den består av flere parallelle kammer med en gjennomsnittshøyde på rundt 1650 meter over havet. Her ligger øyas høyeste topp, vulkanen Pulog (2928 moh.). Langs nordøstkysten løper Sierra Madre i en lengde av rundt 560 kilometer. Fjellkjeden er for en stor del vulkansk, og skråner bratt ned mot havet.

Mellom disse hovedkjedene ligger Cagayandalen, som er et av Filippinenes viktigste jordbruksområder. Den sentrale sletta, eller Manilasletta, ligger parallelt med Cagayandalen, men vest for Cordillera Central. Manilasletta er et tettbefolket jordbruksområde, og åpner seg i begge ender ut mot havet. Sør og øst for Manilasletta er Luzon splittet opp i et variert landskap av vulkaner.

Visaya-øyene er, med unntak av Bohol og Samor, bygd opp av én enkelt fjellkjede. Den største fjellkjeden på Mindanao, Diuatafjellene, ligger langs østkysten og er i vest avgrenset av det fruktbare dalføret til elven Agusan. Sør for elven Mindanao ligger vulkanen Apo (2954 moh.), det høyeste fjellet i Filippinene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg