Den filippinske dansens tradisjoner og utvikling avspeiler landets stilling som møteplass mellom så vel asiatiske som vestlige kulturer. I likhet med de fleste sørøstasiatiske land, har dansen en sterk stilling som kunstnerisk uttrykksform. På Filippinene kommer dette til syne i de mange dansekompanier med et folkloristisk fundament. Det spenner fra tradisjonelle stammedanser fra fjellområdene i det indre av landet og fra det muslimske sør, som f.eks. den kjente Tinikling, en dans mellom bambusstokker som slås rytmisk sammen, men også fra de mer urbane danseformene på slettelandet, hvor ikke minst spansk og til dels amerikansk innflytelse fra over 400 års kolonivelde har gjort seg gjeldende.

Når det gjelder etableringen av dans som aktuell kunstform, har Francisca Reyes Aquino og Lucrecia Reyes Urtuala spilt en stor rolle. De var blant grunnleggerne av Bayanihan Philippine Dance Company i 1956, som på mange vis dannet modell for andre folkloristiske dansegrupper. Hvert år avholdes det en folkedansfestival, hvor både amatørgrupper og profesjonelle møtes. Det utføres et stort arbeid for å kartlegge og fremme de forskjellige danseformene innen dette store øyriket.

Også innen klassisk ballett utmerker filippinsk dans seg med sine teknisk sterke dansere, hvorav flere er knyttet til utenlandske kompanier både i Europa og Nord-Amerika. Av ledende kompanier kan nevnes Ballet Philippine, som ble grunnlagt i 1979 av koreografen Alice Reyes. Kompaniet Philippine Ballet Theater (grunnlagt 1987) er mer moderne rettet, selv om det bygger på klassisk grunn.

Cultural Centre of the Philippines (CCP), opprettet 1969 i Manila, er et kompleks med en rekke teatre. Når det gjelder dansekompanier har de største fast tilholdssted her. Det vil si Bayanihans og Ramon Obusans folkedansensembler og de klassiske Ballet Philippine og Philippine Ballet Theater. CCP arrangerer også årlige festivaler hvor unge koreografer kan prøve seg med nye og eksperimentelle verker i et såkalt «Showcase»-program. Filippinene har mange og gode skoler i tillegg til flere små, halvprofesjonelle dansegrupper i store deler av landet. Men selv om myndighetene har forsøkt å desentralisere, er fremdeles Manila et kunstnerisk sentrum for dansekunsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.