Filippinene har siden uavhengigheten fra USA i 1946 vært en enhetsstatlig, og i prinsippet demokratisk, republikk. Etter grunnloven av 1987 har landet et politisk system som ligner det amerikanske. Den utøvende makt ledes av en president valgt i allmenne valg for seks år. En president kan ikke stille til valg for en ny periode. Presidenten leder regjeringen og utnevner ministrene. Han eller hun er også militær øverstkommanderende og har myndighet til å innføre militær unntakstilstand for inntil 60 dager.
Lovgivende myndighet er lagt til en kongress, bestående av et senat med 24 medlemmer valgt for seks år (halvparten av senatet fornyes hvert tredje år) i nasjonale valg, og et representanthus på inntil 275 medlemmer, hvorav 220 velges fra énmannsdistrikter og de resterende 55 på partilister som representanter for underrepresenterte grupper, alle for tre år.
Filippinsk politikk har siden uavhengigheten vært preget av uro og til dels voldsbruk, og landet er vanskelig å styre. Dette skyldes dels store sosiale forskjeller, dels USAs dominerende stilling i landet frem til 1992 (og som kolonimakt fra 1898 til 1946), dels uro fra etniske og religiøse minoriteter og dels opprør fra politiske ekstremister. En politisk kultur, preget av personer, familier og «klientisme», som har røtter tilbake til tiden som spansk koloni (1500-tallet til 1898) og minner om den politiske kulturen man finner i latinamerikanske land, har satt preg på det politiske livet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.