Filippinene har siden uavhengigheten fra USA i 1946 vært en enhetsstatlig, og i prinsippet demokratisk, republikk. Etter forfatningen av 1987 har landet et politisk system som ligner det amerikanske. Den utøvende makt ledes av en president valgt i allmenne valg for seks år. En president kan ikke stille til valg for en ny periode. Presidenten leder regjeringen og utnevner ministrene. Han eller hun er også militær øverstkommanderende og har myndighet til å innføre militær unntakstilstand for inntil 60 dager. Lovgivende myndighet er lagt til en kongress, bestående av et senat med 24 medlemmer valgt for seks år (halvparten av senatet fornyes hvert tredje år) i nasjonale valg, og et representanthus på inntil 275 medlemmer, hvorav 220 velges fra énmannsdistrikter og de resterende 55 på partilister som representanter for underrepresenterte grupper, alle for tre år.

Filippinsk politikk har siden uavhengigheten vært preget av uro og til dels voldsbruk, og landet er vanskelig å styre. Dette skyldes dels store sosiale forskjeller, dels USAs dominerende stilling i landet frem til 1992, dels uro fra etniske og religiøse minoriteter og dels opprør fra politiske ekstremister. En politisk kultur, preget av personer, familier og «klientisme», som har røtter tilbake til spansketiden og minner om den politiske kultur man finner i latinamerikanske land, har satt preg på det politiske liv.

Administrativt er landet delt inn i 15 regioner og den autonome muslimske regionen på Mindanao; regionene er igjen delt i 79 provinser og 115 byområder. Enhetenes uavhengighet har variert, men har vært relativt begrenset.

Domstolsvesenet ledes av en høyesterett bestående av en formann og 14 dommere. Høyesterett fungerer både samlet og i avdelinger. Domstolene for øvrig omfatter en appellrett, regionale forhørsretter, forhørsretter i metropolområdene og ulike lokale retter (også omreisende). Det er også en egen domstol for korrupsjonssaker og på sørlige Mindanao egne muslimske sharia-domstoler. Høyesterettsdommerne utnevnes av presidenten, etter nominasjon av juridiske fagorganer. Domstolenes uavhengighet har vært økende. Lovverket bygger på spanske og anglo-amerikanske forbilder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.