Det arabiske alfabetet (eller arabisk abjad) har 28 skrifttegn. Alfabetet stammer fra den arameiske gren av det kanaaneiske alfabet, nærmere bestemt fra det nabateiske alfabet, som igjen er en gren av det syriske. Nabateerne holdt til i det området som i dag utgjør deler av Syria, Jordan, det nordlige Saudi-Arabia og Sinai-halvøya.
Skrifttegnene står for språkets konsonanter, mens 3 tegn også kan representere språkets tre lange vokaler: ا ā, ي ī, و ū. Tegn for de tre korte vokalene a, i, u kan tilføyes over eller under konsonantene. Men dette skjer bare i Koranen og noen få andre hellige bøker, og i noen tekster for nybegynnere og fremmedspråklige, i grammatikklærebøker og så videre. Arabisk skiller ikke mellom majuskler («store» bokstaver) og minuskler («små» bokstaver), men formen på skrifttegnene endrer seg litt, alt etter om de opptrer isolert eller i starten, midten eller slutten av et ord. Alfabetet har 28 skrifttegn, men de er basert på bare 18 grunnformer. Noen av tegnene deler den samme grunnformen, som blir modifisert med prikker over eller under tegnet, for eksempel ب b, ت t, ث th. Prikkene regnes for å være en del av selve skrifttegnet, stort sett på samme måte som prikken på i, streken på ø og ringen på å i norsk.
Tegnene skrives fra høyre til venstre og er meget kursivert i forhold til de eldre semittiske tegnene. De forekommer i flere tradisjonelle stilarter, og skriften egner seg utmerket som dekorasjon. Skjønnskriften (kalligrafien) har derfor alltid stått høyt i kurs hos araberne. En særlig form av arabisk skrift er den kufiske, som har flere rette vinkler og finnes i gamle håndskrifter og på mynter. Også persisk og urdu skrives med arabiske skrifttegn (med små variasjoner). Tyrkia brukte arabisk skrift til 1928, da man besluttet å gå over til det latinske alfabet.
Navn | Transkr. | Uttale | Isolert | Start | Midt | Slutt |
---|---|---|---|---|---|---|
alef | konsonant ', vokal a | varierer, ofte /aː/ | ا | ا | ـا | ـا |
ba | b | /b/ , /p/ | ب | بـ | ـبـ | ـب |
ta | t | /t/ | ت | تـ | ـتـ | ـت |
tha | th | /θ/ | ث | ثـ | ـثـ | ـث |
jim | j | [d͡ʒ] ~ [ʒ] ~ [ɡ] | ج | جـ | ـجـ | ـج |
ha | h | /ħ/ | ح | حـ | ـحـ | ـح |
kha | kh | /x/ | خ | خـ | ـخـ | ـخ |
dal | d | /d/ | د | د | ـد | ـد |
dhal | dh | /ð/ | ذ | ذ | ـذ | ـذ |
ra | r | /r/ | ر | ر | ـر | ـر |
zain | z | /z/ | ز | ز | ـز | ـز |
sin | s | /s/ | س | سـ | ـسـ | ـس |
shin | sh | /ʃ/ | ش | شـ | ـشـ | ـش |
sad | s | /sˤ/ | ص | صـ | ـصـ | ـص |
dad | d | /dˤ/ | ض | ضـ | ـضـ | ـض |
ta | t | /tˤ/ | ط | طـ | ـطـ | ـط |
zain | z | [ðˤ] ~ [zˤ] | ظ | ظـ | ـظـ | ـظ |
ajin | ‘ (el. utelates) | /ʕ/ | ع | عـ | ـعـ | ـع |
ghain | gh | /γ/ | غ | غـ | ـغـ | ـغ |
fa | f | /f/ | ڧ | ڧـ | ـڧـ | ـڧ |
qaf | q | /q/ | ق | قـ | ـقـ | ـق |
kaf | k | /k/ | ك | كـ | ـكـ | ـك |
lam | l | /l/ | ل | لـ | ـلـ | ـل |
mim | m | /m/ | م | مـ | ـمـ | ـم |
nun | n | /n/ | ن | نـ | ـنـ | ـن |
ha | h | /h/ | ه | هـ | ـهـ | ـه |
vav | konsonant w, vokal u | /w/, /uː/, /oː/ | و | و | ـو | ـو |
ja | konsonant y, vokal i/a | /j/, /iː/, /eː/ | ي | يـ | ـيـ | ـي |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.