ASEAN

Det var Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand som opprettet ASEAN i 1967. Bakgrunnen for etableringen av organisasjonens var opprinnelig ønsket om å motvirke Vietnams påståtte ekspansjonsplaner og å fremme politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid mellom ikke-kommunistiske land i Sørøst-Asia.

Brunei ble medlem i 1984. I 1995 ble Vietnam opptatt som ASEANs første sosialistiske medlemsstat, mens Laos og Myanmar kom med i organisasjonen i 1997. I 1999 ble Kambodsja ASEANs 10. medlem. Papua Ny-Guinea er observatør.

I 2007 vedtok medlemslandene ASEAN Charter. Etter at alle medlemslandene hadde ratifisert charteret, trådte det i kraft 15. desember 2008. Charteret spesifiserer blant annet opplegget for møtevirksomheten på ulike nivåer og sekretariatets rolle.

Ifølge Bangkok-erklæringen av 1967 har ASEAN sju målsettinger:

• fremme økonomisk vekst, sosiale framskritt og kulturutvikling i regionen
• fremme regional fred og stabilitet
• fremme aktivt samarbeid og gjensidig bistand om saker av felles interesse på de økonomiske, sosiale, tekniske, vitenskapelige og administrative felter
• yte gjensidig bistand mellom medlemslandene i form av opplæring og forskning
• samarbeide mer effektivt for bedre utnyttelse av landenes jordbruk og industri og for utvidelse av landenes samhandel
• fremme studier om Sørøst-Asia
• opprettholde nært samarbeid med eksisterende internasjonale og regionale organisasjoner med tilsvarende formål, samt å utforske mulighetene for ytterligere samarbeid

I henhold til charteret av 2008 skal det avholdes møter mellom medlemslandenes stats- og regjeringssjefer to ganger per år. For å forberede disse toppmøtene avholdes det møter på utenriksministernivå minst to ganger per år. I tillegg arrangeres det møter på ministernivå i tre råd for politiske/sikkerhetspolitiske, økonomiske og kulturelle spørsmål. I Jakarta er det en fast komité på ambassadørnivå for medlemslandene.

Formannskapet går på årlig rotasjon mellom medlemslandene. Samstemmighet (konsensus) er et hovedprinsipp i beslutningsprosessen.

På basis av organisasjonens formål er det opprettet en rekke ASEAN sentra for de ulike samarbeidsområder og et nettverk for de 30 universitetene i ASEAN-landene.

ASEANs sekretariat ble etablert i Jakarta i 1981. Dati Lim Jack Hoi fra Brunei er generalsekretær for perioden 2018–2022.

Det er nasjonale sekretariater i hvert medlemsland.

ASEAN Free Trade Area (AFTA) er et frihandelsområde mellom de ti medlemslandene i ASEAN. AFTA ble etablert i 1992 av Brunei, Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand, men ble senere utvidet til å omfatte alle ASEAN-landene. Tollavgiftene for handel mellom landene skal reduseres til maksimum fem prosent. Visse produktgrupper er unntatt fra AFTA-samarbeidet, blant annet av hensyn til «nasjonal sikkerhet, folkehelse og miljøvern». De opprinnelige seks deltakerlandene har gjennomført tollreduksjoner for vel 99 prosent av alle varene som omfattes av samarbeidet. De øvrige fire deltakerlandene har gjennomført tollreduksjoner på cirka 60 prosent for 80 prosent av varene.

Siden 1995 har ASEAN hatt et særskilt samarbeidsprogram for industrien, AICO (ASEAN Industrial Cooperation Scheme), med større vekt enn tidligere på privat sektor og på kunnskapsoverføring innen forskning og teknologi. 1998 kom AIA (ASEAN Investment Area), som skal gjøre det lettere og mindre byråkratisk for investorer i ASEAN-området.

East Asia Summit (EAS) er et forum for statsledere i 18 land som møtes på regjeringssjefsnivå i forlengelsen av ASEANs toppmøte i november, samt på utenriksministernivå i etterkant av ASEANs utenriksministermøte i august. EAS omfattet opprinnelig de ti ASEAN-landene og følgende seks land fra den utvidede regionen: Kina, Japan, Sør-Korea, Australia, New Zealand og India. I 2011 ble USA og Russland inkludert i EAS. Utover det har ingen andre land utenfor Asia blitt tatt opp som medlemmer.

Ni land og EU, samt FNs utviklingsprogram (UNDP) har status som dialogpartnere. De ni landene er: Australia, Canada, India, Japan, Kina, New Zealand, Russland, Sør-Korea og USA. Fire land har status som sektordialogpartnere: Norge, Pakistan, Tyrkia og Sveits. Tyskland er utviklingspartner.

ARF er et dialogforum mellom de ti medlemslandene i ASEAN, de ni dialogpartnerne, samt Bangladesh, Nord-Korea, Mongolia, Pakistan, Papua Ny-Guinea, Sri Lanka og Øst-Timor – i alt 26 land og EU.

ARF som ble opprettet i 1994, har som formål å fremme dialog om politiske og sikkerhetspolitiske spørsmål og bidra til tillitskapende tiltak og forebyggende diplomati i Øst-Asia og Stillehavsområdet. Innenfor rammen av ARF avholdes det årlige møter på utenriksministernivå i etterkant av ASEAN-landenes utenriksministermøte. ARF holder også møter på embetsnå.

ARF betraktes som kimen til et sikkerhetspolitisk samarbeid for Øst-Asia og Stillehavsområdet i likhet med det som allerede er etablert på det økonomiske område.

APT er et forum mellom di ti ASEAN-landene, Japan, Kina og Sør-Korea som ble etablert i 1997. I 1999 ble samarbeidet bekreftet i en erklæring fra disse landene, hvor det heter at APT skal være hovedmotoren i arbeidet med den langsiktige målsetting om "building an East Asian community, with ASEAN as the driving force". Siden da har samarbeidet utviklet seg til å omfatte politiske og sikkerhetspolitiske spørsmål, miljøvern, utdanning, teknologi, vitenskap og det brede spekteret av økonomiske spørsmål.

Norge fikk status som sektordialogpartner 4. august 2015. Det første offisielle møtet mellom ASEAN og Norge som sektordialogpartner ble avholdt 15. desember 2015. Norge har siden 2015 bevilget midler til samarbeidsprosjekter innenfor rammen av Norway-ASEAN Regional Integration Programme (NARIP). Dette samarbeidet fokuserer på følgende områder: Klima og miljø, energi, marine og maritime spørsmål, handel og næringsutvikling, integrasjon, fred, forsoning og sikkerhet, menneskerettigheter samt utdanning.

Kjell Tormod Pettersen er akkreditert som Norges ambassadør til ASEAN.

• ASEAN
• ASEAN Free Trade Area (AFTA)